Systemet som inneholder de fire hovedblodtypene, kalles "AB0" og bygger på at overflaten på noen røde blodceller er dekket av forskjellige antigener, eller sukkerstoffer, kalt A eller B, mens andre ikke har antigener (0).
Et annet blodtypesystem, Rhesus, deler grovt sagt blodtypene inn i dem som inneholder antigenet D (Rh-positive), og dem som ikke gjør det (Rh-negative). Derfor snakker man normalt om åtte blodtyper: A, B, AB og 0 i enten Rh-positiv eller Rh-negativ-versjonen.
Verdt å vite om blodtyper
Blodtyper i Norge
Den samlede blodtypefordelingen i Norge ut fra ABO-systemet.
Den sjeldneste og vanligste blodtypen
Den sjeldneste blodtype er AB RhD negativ, som bare 1 av 100 nordmenn går rundt med. Bare 15 prosent av befolkningen er rhesus negativ.
Over hver tredje nordmann er A RhD positiv, noe som gjør det til den vanligste blodtype i Norge.
Det er en utbredt misforståelse at det er mindre behov for vanlige blodtyper som A RhD positiv. For selv om det er den vanligste blodtypen, så er det nettopp behov for denne typen ved mange blodoverføringer.
O RhD negativ kan som den eneste blodtypen gis til alle pasienter, og siden så liten del av den norske befolkningen har denne blodtypen, kan den i donasjonssammenhenger beskrives som den sjeldneste.
Type 0 er kongen av blodtyper
Har du blodtype 0, kan du statistisk sett se frem til et liv uten kreft, hukommelsessvikt og hjerteproblemer.
En undersøkelse har nemlig vist at folk med blodtype A, B og AB har 15 % større risiko for å dø av hjerte-karsykdommer enn dem med type 0. Dessuten ser det ut til at 0 også beskytter kroppen mot kreft.
Forskerne mener at forklaringen finnes i at blodtyper som A, B og AB setter immunforsvaret på overtid, slik at kroppen sakte men sikkert risikerer å utvikle kreft, mens 0 er mildere.
Studie: Blodtype 0 reduserer risiko for korona-smitte
Personer med blodtype 0 blir sjeldnere smittet med koronavirus sammenlignet med blodtypene A, B og AB. Det viser et stort dansk forskningsprosjekt fra Aarhus Universitet og Syddansk Universitet.
Forskerne har tatt utgangspunkt i 473.654 dansker som ble testet for koronavirus og sammenlignet dem med en kontrollgruppe på mer enn 2,2 millioner andre. Av de 7422 som fikk et positivt testsvar, var det færre som hadde blodtype 0 og flere som hadde blodtype A, B eller AB.
Risikoen for å få koronavirus er 13 prosent mindre hvis man har blodtype 0 - og det gjelder uansett om man er rhesus positiv eller negativ.
Blodtype 0 er altså ikke en garanti mot smitte, og forskerne oppfordrer derfor til at man følger myndighetenes forholdsregler uansett hvilken blodtype man har.
Hvorfor blodtype 0 har betydning for korona-smitte, er fortsatt ikke kjent, og derfor er mer forskning nødvendig. Forskerne bak prosjektet håper at den nye kunnskapen kan bidra til behandling og forebygging av koronavirus.
Blodtype A og AB kan gi alvorlig sykdom
Det ser altså ut til at blodtype 0 gir en viss beskyttelse mot koronavirus. Blodtype A og AB ser ut til å øke risikoen, ikke bare for smitte, men også for alvorlig COVID-19. Det konkluderer en kanadisk studie, som har sett på 95 alvorlig syke korona-pasienter.
Ifølge forskerne hadde pasienter med blodtype A eller AB oftere behov for respirator, noe som kan indikere at de i høyere grad fikk skader på lungevev som følge av infeksjonen. Pasientene hadde også oftere nyresvikt, og lå lenger på intensivavdeling.
Ny amerikansk forskning har sett nærmere på blodtype A og har funnet ut at SARS-CoV-2 har et protein, RBD som ser ut til å foretrekke denne blodtypen.
Koronavirus bruker proteinet til å binde seg til celler, og sammenlignet med de andre blodtypene bandt proteinet seg oftere til cellene på luftveiene hos blodtype A.
AB kan gi hukommelsesproblemer
En annen oppsiktsvekkende undersøkelse viser at folk med blodtype AB har hele 82 % større risiko for å få problemer med hukommelsen enn dem med andre blodtyper.
Forskernes forklaring er at blodtypen din bestemmer hvordan og hvor lett blodet størkner, og at noen blodtyper størkner lettere, slik at man får små blodpropper og dermed vanskeligere for å huske.
Myte: Finnes det en blodtype O-personlighet?
I Japan er man ville etter teorien om at det skulle være sammenheng mellom blodtype og personlighet. Man bruker gjerne blodtypen som peilemerke ved ansettelser, valg av partner og mye annet.
Hvis du har en blodtype O-personlighet, er du ifølge teorien ambisiøs, praktisk anlagt og ansvarlig. Det er imidlertid (dessverre) ingen vitenskapelige studier som noen gang har kunne underbygge teorien.
Man arver blodtypen fra foreldrene
Foreldre formidler de genene som både bestemmer blodtypens plassering i AB0-systemet og rhesus-typen for barna.
A og B vil alltid dominere O, så hvis mor har blodtypen O, mens far har blodtypen A, vil barnet få A. Arver man til gjengjeld B fra mor og A fra far, får man blodtypen AB. Den eneste muligheten for å få blodtype O er at begge foreldre har det.
Siden man arver blodtypen fra foreldrene, er rhesus positiv eller negativ dermed også arvelig. Forskjellen på rhesus positiv og negativ handler om man har antigener på overflaten av røde blodlegemer eller ikke.
Det er viktig å kjenne sin Rhesus-status, da å blande de to blodtypene kan medføre alvorlige komplikasjoner for Rh-negative.
De fire overordnede blodtypene fordeler seg slik på verdensplan. Men det forekommer også regionale variasjoner, og i Latin-Amerika har veldig mange for eksempel blodtype 0, mens det er flest skandinaver med blodtype A
Blodtype, graviditet og rhesus-immunisering
Når en kvinne blir gravid, er det viktig for henne å vite om hun er rhesus negativ. Kvinner med rhesus negativ kan nemlig danne antistoffer mot barnets blod hvis barnet er rhesus positivt.
Det skjer hvis en del av barnets blod passerer over i kvinnen i forbindelse med fødselen. Det kan bety at moren utvikler rhesus-antistoffer etter fødselen. Det vil ikke utgjøre en risiko under første graviditet.
Under en eventuell senere graviditet med et rhesus positivt barn kan antistoffene i verste fall passere over i barnet, angripe røde blodlegemer, skape blodmangel og andre alvorlig sykdommer.
For å unngå dette vaksinerer man rhesus negative kvinner med stoffet Anti-D etter hver fødsel.
Man må være mest oppmerksom hvis man som kvinne er rhesus negativ mens faren til barnet er rhesus positiv – siden rhesus positiv er dominant.
To rhesus negative foreldre kan imidlertid i sjeldne tilfeller få et rhesus positivt barn. Derfor tester man i utgangspunktet alle rhesus negative mødre
Læs mere om rhesus-immunisering
Myte: Spis etter blodtypen din
Tilhengere av blodtypedietten har i mange år hevdet at man bør spise et kosthold tilrettelagt etter blodtypen. Teorien stammer fra den naturopatiske legen Peter J. D'adamo, som utga boken «Spis etter din blodtype: blodtypedietten».
Akkurat som myten om at blodtypen skulle være avgjørende personligheten vår, finnes det ikke evidens som kan verifisere blodtypedietten.
Blodtypedietten handler imidlertid i grove trekk om å spise sunt og variert, noe som gjør at det aldri kan være virkelig usunt å følge den.
Å spise etter blodtypen kan dermed godt ha gunstige effekter som vekttap, men det har ikke noe med blodtypen å gjøre.
Hvem kan gi blod til hvem?
I forbindelse med bloddonasjon er det selvfølgelig viktig at donors og mottakers blod er kompatible. Her er oversikten over hvem som kan gi blod til hvem:
Rhesus negativ kan gis til en mottaker som er enten rhesus negativ eller positiv. Det gjelder ikke andre vei.
- A blod kan brukes til andre A- og AB-mottakere.
- B blod kan gis til B- og AB-mottakere
- 0 blod kan gis til alle.
Vanligvis bestemmer man selvfølgelig blodtypen og matcher, men i nødstilfeller som krever øyeblikkelig blodoverføring, gir man pasienter en porsjon O RhD negativ.
Blodtype 0 Rhd negativ kalles nemlig for universelt blod eller akuttblod siden ingen mottakere vil danne antistoffer mot det. I tilbud/etterspørsels-logikk er O RhD negativ derfor den sjeldneste blodtypen.
