Når man blir utsatt for lave temperaturer, registreres det av spesielle følelegemer i huden, de såkalte termoreseptorene. Disse reseptorene sender elektrokjemiske signaler til ryggmargen og videre til hjernen, der signalet bearbeides og tolkes.
Resultatet blir en bevissthet om at det er kaldt. Normalt reagerer man ved å ta på seg mer klær, holde seg innendørs, sette på varme, og så videre.
Det er mulig at man ved målrettet å ignorere signalene gjennom lang tid kan endre termoreseptorenes elektrokjemiske beskjeder til hjernen, slik at man med tiden får en høyere kuldeterskel.
Men det er så vidt vi vet aldri blitt vitenskapelig undersøkt – forståelig nok når vi tenker på hvor mye en eventuell forsøksperson ville bli nødt til å fryse under forsøket.
Ismann bestemmer kroppstemperaturen selv
Nederlenderen Wim Hof besitter en fenomenal evne til å motstå kulde – en egenskap som har brakt inn ham verdensrekorden i disipliner som lengste svømmetur under is og lengst tid i direkte kontakt med is.
Den normale reaksjonen på ekstrem kulde er at kroppen skjelver, hjerterytmen endrer seg, og blodårene stenger ned, men det skjer ikke hos Hof.
Leger har undersøkt ham flere ganger, og de mener det skyldes at han bevisst kan kontrollere det autonome nervesystemet, som hos oss andre overtar styringen og får oss til å skjelve når vi fryser.
Selv mener Hof at alle kan lære å holde kulde ute gjennom øvelser med kuldeterapi, pusteøvelser og meditasjon, men flere personer har omkommet av kulde etter å ha fulgt treningsprogrammet hans.
Wim Hofs mest ekstreme prestasjoner:
Hvis man virkelig vil bli i stand til å tåle mer kulde, må man bruke en helt annen teknikk: Spiser man massevis av is, fløtesaus og pommes frites, legger man stille og rolig lag på lag av fettceller under huden.
Og fett isolerer, slik at man etter hvert tåler stadig lavere temperaturer. Om dette kan kalles trening i egentlig forstand, kan man jo diskutere. Ved siden av tilvenning og matglede er det også psykologiske forhold som gjør at man noen ganger tåler kulde bedre enn andre.
Utsikten til snart å få tilbake varmen, eller andre positive ting, kan overskygge at man er kald, slik at man tåler minusgrader og gåsehud bedre. For øvrig varierer den personlige kuldeterskelen sterkt.
Etter en solrik dag på stranden vil man som regel være mer kuldskjær om kvelden enn hvis man har tilbrakt dagen i kjølige omgivelser. Men denne forskjellen i kuldskjærhet er mer et resultat av svingende temperatur i omgivelsene enn av bevisst trening.