Når man blir utsatt for lave temperaturer, registreres det av spesielle følelegemer i huden, de såkalte termoreseptorene. Disse reseptorene sender elektrokjemiske signaler til ryggmargen og videre til hjernen, der signalet bearbeides og tolkes.
Resultatet blir en bevissthet om at det er kaldt. Normalt reagerer man ved å ta på seg mer klær, holde seg innendørs, sette på varme, og så videre.
Det er mulig at man ved målrettet å ignorere signalene gjennom lang tid kan endre termoreseptorenes elektrokjemiske beskjeder til hjernen, slik at man med tiden får en høyere kuldeterskel.
Men det er så vidt vi vet aldri blitt vitenskapelig undersøkt – forståelig nok når vi tenker på hvor mye en eventuell forsøksperson ville bli nødt til å fryse under forsøket.