Mange mennesker knekker fingre som en avslappende (tvangs)handling, mens folk rundt dem synes gjerne at lyden er forferdelig. Kanskje myten om at fingerknekking fører til gikt, har oppstått for å få en slutt på det.
Det finnes i hvert fall ingen vitenskapelige studier som gir teorien støtte – tvert imot.
I en studie fra 2011 sammenlignet den amerikanske legen Kevin de Weber røntgenfotografier av hendene på 215 eldre mennesker som enten hadde knekt fingre regelmessig gjennom flere år eller aldri hadde gjort det.
Studiene hans viste ingen tegn på at handlingen skulle være skadelig
Giktundersøkelse gir pris i medisin
En ikke like vitenskapelig studie foretok den amerikanske legen Donald Unger, som hver dag i 60 år knakk fingrene på venstre hånd, men unnlot å gjøre det på høyre hånd.
Heller ikke det viste noen tegn på at vanen førte til gikt eller andre lidelser.
Til gjengjeld sikret denne studien ham den ikke spesielt ettertraktede Ig Nobel-prisen i medisin.
Bobler skaper lyden
Lyden av å knekke fingre oppstår når fingrene på en eller annen måte overstrekkes. Det kan være ved å legge press på dem med den andre hånden eller ved å strekke seg med fingrene flettet sammen.
Bevegelsen trekker dermed fingerleddene fra hverandre, slik at luftmolekyler, som består av blant annet nitrogen og karbondioksid, frigis i leddvæsken med et smell. Boblene skaper den umiskjennelige lyden.
Omtrent 20 minutter etter at gassene er sluppet løs, blir de integrert i leddvæsken igjen, og fingeren kan igjen knekkes.
MRI-skanninger av leddet viser bobledannelsen tydelig. Luft siver inn fra vevet rundt og utligner trykket.Skanningen til venstre viser en normal hånd og til højre viser en strakt hånd.
Fingerknekking oppstår ivæsken mellom leddene
Lyden av å knekke fingre stammer ikke fra knoklene eller senene. Først i 2015 fant leger ut av hvordan lyden egentlig oppstår.
