Hvorfor ligger spiserør og luftrør så tett på hverandre?
Burde ikke evolusjonen ha skilt luftrøret vårt fra spiserøret, når det kan være livsfarlig å få mat i feil rør?
Hos mennesker og andre landpattedyr ligger åpningene av luftrøret og spiserøret like ved hverandre.
Plasseringen er ganske risikabel: Når vi svelger matbiter, kan de havne i feil rør.
Normalt får vi ikke mat i halsen fordi strupelokket stenger av luftrøret når vi skal til å svelge noe. Slik har det ikke gått.
Mat i feil rør kan være livsfarlig
En gang imellom svikter denne mekanismen, slik at vi får matbiter ned i luftrøret.
Hvis bitene er store og sperrer helt for lufta, kan det være direkte livsfarlig.
Problemet ville ikke ha eksistert hvis luftrøret i løpet av evolusjonen hadde blitt helt atskilt fra åpningen for matinntaket.
Lite lokk beskytter luftrøret mot mat
Selv små matbiter kan gi opphav til skader i luftrøret, og hvis de blokkerer passasjen, er det livsfarlig. Heldigvis har kroppen et nøye regulert system som stenger luftrøret når du svelger en bit.
1. Når du trekker pusten, er en lukkemuskel øverst i spiserøret trukket sammen. Det såkalte strupelokket er oppe, slik at passasjen mellom stemmebåndene dine er åpen, og dermed kan luft passere til lungene.
2. Når du svelger en bit mat, aktiveres svelgereflekser som skyver strupelokket ned over luftrørets åpning, slik at maten ikke kan havne i luftrøret. Lukkemuskelen i spiserøret slapper av slik at maten kan passere til spiserøret. Deretter trekker lukkemuskelen seg sammen, og strupelokket går opp, slik at du kan trekke luft ned i lungene igjen.
Luftrør har en smart funksjon
Utviklingen kan kanskje forklares av at ulempene veies opp av andre og mer tungtveiende fordeler: De store hulrommene i nese og munn bruker vi til å varme opp og fukte den lufta vi puster inn, slik at oksygenet lettere tas opp i lungene.
Hvis vi blir for varme, bruker vi den lufta vi puster ut til å kjøle ned kroppen.
Det skjer ved at vi puster ut varm damp som stammer fra den indre overflaten av nesen og munnen.
Hvaler puster gjennom hodet
Hvaler er de havpattedyrene som er best tilpasset et liv i vann.
De har – i motsetning til for eksempel seler – utviklet pustehull på toppen av hodet, slik at de ikke trenger å ha hele hodet over vannet for å få luft i lungene.
Pustehullenes plassering gjør at dyrenes luftrør er helt atskilt fra svelget. Dermed er hvaler mindre utsatt for å få vann i åndedrettssystemet når de dykker.
Luftrør hjelper oss med å lage lyder
Dessuten bruker vi lufta vi puster ut til å lage lyder til kommunikasjon, noe også andre landpattedyr gjør.
Luftstrømmen moduleres når den passerer hulrom i nese og munn, og senere når den kommer forbi tungen og leppene.
Utåndingsluft blir dermed til alle mulige former for lyd – alt fra små gnageres lave piping til løvens høye brøl og menneskers varierte tale.
En bardehval kan ikke få mat i halsen
Bardehvaler har dyrerikets største spiserør, men likevel er det ikke risiko for at noe setter seg fast i luftveiene eller spiserøret.