Søvnforskere har lenge diskutert om inndelingen i A- og B-mennesker skyldes noe rent fysiologisk, eller om det er mer et spørsmål om vane. Men noe tyder på at det er kroppen som dikterer sovetidene.
Det ser ut til at A-mennesker har et mindre søvnbehov enn B-mennesker, og at de har lettere for å våkne og falle i søvn. Andre undersøkelser har også vist at noen mennesker har en naturlig døgnrytme som er lengre enn 24 timer.
De har problemer med å få døgnet til å stemme med vanlige arbeids- og sovetider. I et forsøk på å ”forlenge døgnet” går de sent til sengs og blir dermed B-mennesker. For øvrig er det flere ting som tyder på at det er lettere for et A-menneske å endre vaner til B enn det motsatte.