Hvorfor blir vi røde i toppen?

I forhistorisk tid, før mennesket fikk et språk, var rødme et viktig signal som avslørte hvilket humør man var i, samt følelser som sinne, angst og ømhet. Også i dag er det vanlig å rødme når man for eksempel føler seg flau, usikker eller er forelsket. Det er stor forskjell på hvordan og hvor mye man rødmer. Noen blir mørkerøde over hele ansiktet eller i nakken, mens andre får små røde flekker i ansiktet eller på halsen.

Å rødme er en arvelig egenskap, og vi kan ikke selv bestemme om vi vil rødme. Tilstanden utløses av det autonome nervesystemet som fungerer uavhengig av hva vi selv vil. Opplever vi situasjoner som fremkaller rødme, aktiveres den delen av det autonome nervesystemet som blir kalt grensestrengen. Den ligger i brysthulen. Grensestrengen gir beskjed via nervetråder til de små blodkarene ute i kroppen, som utvider seg. Det gir økt blodgjennomstrømning og fører til at vi begynner å rødme.

Noen mennesker rødmer så voldsomt at de føler seg satt utenfor fordi tilstanden kan føre til sosial isolasjon og nedsatt livskvalitet. I slike tilfeller kan et kirurgisk inngrep bli løsningen. I operasjonen kutter kirurgen over grensestrengen med to små snitt – det ene på forsiden av brystkassen, det andre i armhulen. Over 90 prosent av dem som har vært plaget av ekstrem rødme, opplever en positiv effekt av behandlingen, som riktignok kan ha bivirkninger.