Hvorfor blir man døv når man gjesper?

Lyd er svingninger i luftens molekyler. Når en lyd fanges opp av øret, begynner luften i øregangen å svinge, noe som får trommehinnen til å vibrere. Lenger inne i øret omsettes denne vibrasjonen til nervesignaler som sendes til hjernen.

Trommehinnen kan bare vibrere fritt hvis trykket på begge sider av den er nokså likt. Trykket utenfor trommehinnen, altså i øre-gangen, er det atmosfæriske trykket, men i mellomøret faller trykket med tiden fordi luftmolekylene etter hvert blir tatt opp av blodet som strømmer gjennom vevet.

Det eustakiske røret, som leder fra svelget til mellomøret, er vanligvis lukket. Men når vi gjesper eller svelger, åpnes røret et kort sekund for at mellomøretrykket skal utlignes. En av musklene som bidrar til å åpne det eustakiske røret (5), er tensor tympani (6). Når denne er spent, kan verken trommehinnen (1), hammeren (2), ambolten (3) eller stigbøylen (4) vibrere som normalt, og hørselen blir derfor redusert så lenge den knakende gode gjespen varer.

Liten muskel demper vibrasjonen

Normalt er det eustakiske røret (5) lukket, men når man gjesper, åpnes det litt for å utligne trykket i øret. Dette styres av den lille muskelen tensor tympani (6) som samtidig låser fast hammeren.