&utm_content=&utm_source=illvit.no&email=17D4E7DE691D5B229545FF6445C791FC62BA7BF5C4F8A0C57CE765784E06962A&utm_term=kroppen&media=https://images.interactives.dk/photo-1516069677018-378515003435-1SPJdYzLwivdrguEGQ_yVA.jpg?auto=compress&ch=Width%2CDPR&description=Skjelettet er den mest robuste strukturen i kroppen, men hvis uhellet er ute, kan det naturligvis oppstå brudd. Men hvordan vokser en knokkel egentlig sammen igjen?)
Selv om beinvev er fire ganger sterkere enn betong, vil de fleste mennesker i løpet av et liv komme ut for et uhell der de får et brudd.
Når en pasient ankommer sykehuset med et brudd, tar legene først et røntgenbilde for å se hvor bruddendene har lagt seg. Deretter gjelder det å få lagt endene i den korrekte anatomiske stillingen.
Dermed sørger legene for at kroppen ikke må danne så mye nytt vev, og at bruddet ikke vokser skjevt sammen
Bruddendene holdes på plass
Deretter må bruddendene holdes på plass helt til alt har grodd sammen. Det skjer som regel ved å legge på en gipsbandasje eller en skinne, som i tillegg til å gi støtte også virker smertelindrende, siden endene ikke kan bevege seg og skade vev og nerver som ligger rundt.
I kompliserte tilfeller er det nødvendig å feste bruddendene med for eksempel metalltråd, nagler eller skruer, noe som krever et kirurgisk inngrep.
En tommelfingerregel sier at det tar dobbelt så lang tid før brudd gror i den nedre halvparten av kroppen (16 uker) som i den øvre halvparten (8 uker).
Hos barn blir brudd leget om lag dobbelt så raskt som hos voksne, og hos eldre går det enda saktere.
Brudd fører til blødninger
Et brudd betyr ofte uker og måneder i gips, men når det først har grodd, utgjør det knokkelens sterkeste del.
Knokler trenger motstand
Knokler bryter ned og gjenoppbygger seg selv når de utsettes for belastning. Allerede på 1800-tallet fant den tyske anatomen Julius Wolff ut at knokler blir mer solide når de utsettes for belastning.
Til venstre en vanlig knokkel og til høyre en porøs knokkel.
© MIKKEL JUUL JENSENDerimot hules de ut og blir porøse når de ikke belastes – noe for eksempel astronauter et utsatt for.
Slik passer du på hjertet ditt
Annethvert sekund dør en person av hjerte-kar-sykdommer et sted på kloden. Men de fleste dødsfallene kan unngås. Det krever imidlertid at vi blir flinkere til å passe på vår viktigste muskel.
Hvis du tegner et abonnement på Illustrert Vitenskap nå, kvitterer vi med en snarvei til en bedre hjertehelse. Du får:
- En blodtrykksmåler – slik at du alltid kan sjekke om hjertet fungerer som det skal
- Din geniale kropp – en digital spesialutgave som forklarer hvordan du skal holde hjertet i form, og hvilke symptomer du må være oppmerksom på.
- To utgaver av Illustrert Vitenskap – slik at du er oppdatert på den nyeste forskningen
Slå til nå og få hele pakken for bare 89,-
LØS INN DITT TILBUD HER
