Rundt om i verden lider over 400 millioner mennesker av diabetes, som finnes i mer enn tretti varianter.
Vanligst er såkalt type 2-diabetes, som utgjør omkring 95 prosent av tilfellene. Varianten ble tidligere kalt «gammelmannsdiabetes» fordi den vanligvis utvikler seg med alderen og henger sammen med andre aldersrelaterte lidelser som overvekt, høyt blodtrykk og tendens til åreforkalking.
Ved type 2-diabetes er cellene i muskler, fettvev og leveren mindre følsomme overfor hormonet insulin, og det gjør det vanskelig for dem å ta opp sukker.
Insulin produseres i bukspyttkjertelen og virker som en nøkkel som åpner for cellenes sukkeropptak.
Insulin gir cellene drivstoff
Hormonet insulin dannes i bukspyttkjertelen og sendes via blodet ut til cellene i kroppen. Her hjelper det cellene med å ta opp sukker.
1. Blodsukkeret stiger
Når vi har spist et måltid, blir maten raskt brutt ned i magesekken og tynntarmen. Herfra vandrer næringsstoffer, blant annet sukkerstoffet glukose, ut i blodet.
2. Insulinfabrikk går i gang
Bukspyttkjertelen registrerer at det nå er store mengder sukker i blodet. Organet reagerer med å øke produksjonen av hormonet insulin og sende det ut i blodet.
3. Celler tar opp sukker
Insulinet binder seg til reseptorer på cellene i kroppen, som nå kan ta opp sukker fra blodet. Cellene bruker sukkeret som drivstoff eller byggesteiner til andre stoffer.
Hvis ikke insulinet virker, vil sukkeret hope seg opp i blodet og i verste fall forårsake alvorlige skader på blodårene.
I noen tilfelle forsterkes problemet av at insulinproduksjonen er redusert.
Det samme gjelder for den nest vanligste varianten av diabetes, type 1. Her skyldes mangelen på insulin at immunforsvaret ved en feil angriper og dreper bukspyttkjertelens såkalte betaceller, som har til oppgave å produsere hormonet.