Sånn beskytter solkremen huden

Solkrem kan virke på to vidt forskjellige måter. Men felles for dem begge er at mengden du bruker, er helt avgjørende for hvor godt du blir beskyttet.

Shutterstock

Når vi smører oss inn med solkrem, gjør vi det for å beskytte oss mot de skadelige ultrafiolette strålene fra solen.

Kremene kan inneholde et fysisk eller et kjemisk solfilter – eller begge deler. Det fysiske solfilteret oppnår man ved å tilsette hvite fargestoffer som sinkoksid eller titanoksid i kremen.

Stoffene fungerer som et filter ved å reflektere de ultrafiolette strålene til omgivelsene. Krem med fysisk solfilter blir ofte hvit på huden en stund etter at man har smurt den på.

UVA-stråler gir læraktig hud

Slik er det ikke nødvendigvis med solkrem med kjemisk solfilter, som inneholder bestemte organiske molekyler som benzofenoner, kamferforbindelser, cinnamater og salisylater.

Disse stoffene fungerer ved å absorbere de ultrafiolette strålene og omdanne dem til infrarød stråling, altså varme, som avgis til omgivelsene eller blir transportert bort av blodsirkulasjonen.

Nesten alle solkremer beskytter både mot solstrålenes UVA- og UVB-stråler. Mens UVA-strålene påvirker hudens elastisitet og kan gi rynker og læraktig hud, er det UVB-strålene som gir solbrentheten som de fleste har vært utsatt for etter ubetenksom soling uten riktig vern mot strålingen.

Begge strålingstypene anses å medvirke til utviklingen av hudkreft, og selv om man mener at UVB- er mer skadelig enn UVA-strålene, finnes det ingen form for «trygg» ultrafiolett stråling.

Mengden er helt avgjørende

Solfaktoren som er angitt på solkremen, henviser utelukkende til beskyttelsen man kan oppnå mot UVB-strålene, det vil si forbrenningen.

Når mange likevel blir ufrivillig stekt etter å ha smurt seg inn med solkrem med høy solfaktor, skyldes det ofte gal bruk av solkremen.

Det er viktig at man bruker en god håndfull av produktet – cirka førti gram til en voksen person, og ikke bare en liten klatt.

Man må også være klar over om solkremen er vannfast, først da kan den yte fullgod beskyttelse selv om man bader hyppig og svetter mer når det er varmt.

Les også:

Kretsløpet

Hvordan heles et sår?

1 minutt
Kroppen

Kan man sove med åpne øyne?

1 minutt
Kroppen

Hvorfor føles det kaldere å ta på metall enn på treverk?

0 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!