Hvordan holder dykkerne pusten?

Vanligvis trekker folk pusten omkring hvert fjerde sekund, men trente fridykkere kan holde pusten i mer enn ti minutter og klarer seg derfor uten cirka 150 åndedrag.

Det stiller store krav til kroppen, som ikke bare må klare seg med svært lite oksygen, men også tåle melkesyren som musklene danner når de jobber uten oksygentilførsel.

Mentalt blir fridykkere satt på harde prøver fordi de må mestre angsten for å drukne som følge av uhell, og hvis en fridykker ikke slapper helt av, vil stresshormoner få hjertet til å slå raskere slik at oksygenet brukes fortere opp.

Bruker forskjellige pusteknikker

I tillegg til vanlig fysisk og mental trening øver fridykkere opp evnen til å holde pusten og klare seg nesten uten oksygen, den såkalte dykkerrefleksen, ved hjelp av en rekke spesielle pusteteknikker.

En av øvelsene består i at dykkeren holder pusten i ett minutt mens han er i ro. Deretter skal han, stadig uten å trekke pusten, gå så langt han i det hele tatt kan. Så puster han dypt og får åndedrettet under kontroll. Et par minutter senere gjentar han øvelsen. Umiddelbart før en konkurranse foretar fridykkeren en sekvens av øvelser som nedsetter stoffskiftet, åndedrettet, hjerteslagene og mengden av karbondioksid i blodet. Øvelsene omfatter vekselvis å holde pusten, puste dypt inn et par ganger og å hyperventilere. Det forbereder kroppen på å måtte klare seg uten oksygen.

Teknikkene brukes ikke bare innenfor fridykking, men også i svømmedisipliner, blant annet undervannsrugby.

Refleks hjelper dykkeren med trykk og oksygen

Blodårene i armer, ben og andre ikke livsviktige kroppsdeler trekker seg sammen så de ikke bruker oksygen. I stedet føres blod og oksygen til viktige organer i brystkassen og bukhulen.

Milten trekker seg sammen og pumper ekstralagrede røde blodlegemer ut i blodbanen slik at mer oksygen kan transporteres rundt.

Lungenes luftsekker blir fylt av blodplasma, noe som gjør at de stives av og unngår å klappe sammen under høyt vanntrykk.

Hjerterytmen faller og gjør at blodet strømmer langsommere. Cellene i kroppen får ikke så enkel tilgang til det dyrebare oksygenet.