Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Immunforsvaret – Immuncelle bekjemper virus

Hvordan fungerer immunforsvaret?

Et mikroskopisk virus finner veien inn gjennom slimhinnene i nesen din. Langsomt beveger den seg mot cellene dine for å infisere og spre seg. Men soldatene i immunforsvaret ditt står klare, og når de oppdager den ubudne gjesten, går alarmen, og kavaleriet blir tilkalt.

Shutterstock

Hva er immunforsvaret?

Immunforsvaret er kroppens viktigste vern mot infeksjon med fremmede mikroorganismer, som for eksempel bakterier, virus, parasitter og sopp.

Immunforsvaret består av en rekke komplekse forsvarsmekanismer som skal finne, drepe, bryte ned og ikke minst lagre informasjon om de ubudne gjestene. Dermed kan kroppen lære hvordan den effektivt skal nedkjempe et spesifikt virus eller bakterie neste gang den møte dem.

Immunforsvaret arbeider ved høytrykk hver eneste dag, men ofte merker vi det bare når en infeksjon klarer å etablere seg i kroppen vår. Da kan vi for eksempel merke symptomer som feber ved sykdom eller smerte og rødhet ved et infisert sår.

Noen av de viktigste soldatene i kampen mot infeksjon er de hvite blodlegemene, som skapes i beinmargen og danner grunnlag for ulike immunceller i det som kalles det uspesifikke immunforsvaret og det spesifikke immunforsvaret.

Hva er det uspesifikke immunforsvaret?

Det uspesifikke immunforsvaret – også kalt det medfødte immunforsvaret – er programmert til å gjenkjenne generelle trekk ved for eksempel virus eller bakterier og angripe dem så snart de trenger inn i kroppen.

Det uspesifikke immunforsvaret består av ulike celletyper, plasmaprotein i blodet samt fysiske og kjemiske barrierer som hud, hår, svette, slimhinner, tårer og enzymer i mage-tarm-kanalen.

Cellene i det uspesifikke immunforsvaret deles inn i granulocytter, makrofager, naturlige soldatceller og dendrittceller.

Granulocytter er først på pletten

immunforsvar granulocytter
© Shutterstock

Granulocytter er små immunceller som kan fange opp de kjemiske stoffene som bakterier og virus skiller ut.

Granulocytter anses som immunforsvarets første forsvarslinje, ettersom de på kort tid kan kravle ut av blodbanen og angripe de inntrengende mikroorganismene. Når granulocyttene når fram til bakterier eller virus, skiller de ut en rekke stoffer som både utsletter mikroorganismene og immuncellene selv.

De døde mikroorganismene og granulocyttene kan for eksempel ses i et sår i form av puss. Granulocytter lever bare i en kort periode, og derfor produserer kroppen milliarder av dem.

Makrofager er immunforsvarets storetere

immunforsvar makrofager
© Shutterstock

Makrofager – også kalt monocytter – er relativt store immunceller som via reseptorer kan gjenkjenne og bryte ned bakterier, virus, døde celler og alt annet som ikke ser ut som sunne kroppsceller. Makrofager lever – i motsetning til granulocyttene – i flere måneder, og spiller også en viktig rolle i det spesifikke immunsystemet.

Makrofagene presenterer nemlig fragmenter av virus eller bakterier, såkalte antigener, overfor kroppens B-celler og T-celler, slik at de kan danne antistoffer og straks reagere ved neste møte med den mikroorganismen.

Naturlige soldatceller tvinger syke celler til selvmord

immunforsvar naturlige-soldatceller
© Shutterstock

Naturlige soldatceller er en dødbringende celletype som angriper infiserte kroppsceller ved enten å gnage hull på overflaten eller tvinge dem til en form for celleselvmord som kalles apoptose. De naturlige soldatcellene kan nemlig skille ut et spesielt protein som kan interagere med proteiner på den syke cellens membran og få cellen til å ta livet av seg selv innefra.

I motsetning til T-soldatcellene i det spesifikke immunforsvaret må ikke de naturlige soldatcellene aktiveres, og derfor patruljerer de hele tiden for infiserte celler. Det gjør dem til et en viktig våpen i kampen mot de fremmede mikroorganismene.

Dendrittiske celler peker ut fienden

Immunforsvar - Dendritceller
© Shutterstock

Dendrittiske celler er kjennetegnet ved fangarmene sine, og de finnes i huden og på overflaten av for eksempel lunger, nese og mage.

Dendrittcellene fanger bakterier og virus, og som makrofagene er de et viktig bindeledd mellom det uspesifikke og det spesifikke immunforsvaret. De dendrittiske cellene presenterer nemlig også antigener for T-celler og B-celler, slik at de kan være forberedt på en lignende infeksjon i framtiden.

Hva er det spesifikke immunforsvaret?

Det spesifikke immunforsvaret – også kalt det tillærte immunforsvaret – reagerer ikke første gang kroppen blir angrepet av en mikroorganisme.

Etter et angrep kan det til gjengjeld huske fienden og har et effektivt og skreddersydd forsvar klar til det neste møtet. Vaksiner virker blant annet ved å aktivere denne delen av immunforsvaret og på den måten gjøre oss immune overfor sykdommer.

Cellene i det spesifikke immunforsvaret består av T-lymfocytter og B-lymfocytter.

T-celler er skreddersydde drapsmaskiner

T-lymforcytter – også kalt T-celler – er en gruppe av celler i det spesifikke immunforsvaret som aktiveres en etter en.

De første T-cellene som aktiveres, er T-hjelpe-cellene. T-hjelpe-cellene vekkes når de via reseptorer på cellemembranen fanger opp antigener fra for eksempel makrofagene eller dendrittcellene. Herfra begynner de raskt å klone seg, og noen av de klonene blir til T-celler som kan huske det antigenet som ble presentert for dem.

De resterende T-hjelpe-cellene tilkaller makrofager, aktiverer T-soldatceller og stimulerer B-lymfocyttene, også kalt B-celler, til å danne antistoffer.

T-soldatcellene går direkte etter infiserte celler i kroppen vår. De kan gjenkjenne mikroorganismens antigen på de infiserte cellene og på den måten skille dem fra friske celler. Ved hjelp av kjemiske stoffer gjennomhuller T-soldatcellen de infiserte cellenes membran og tar livet av dem.

Når de infiserte cellene er døde, kommer makrofagene og spiser dem.

Brisselen godkjenner T-celler

Selv om immunforsvarets oppgave er å beskytte oss, må hvite blodlegemer styres med hard hånd for å ikke ta livet av kroppens egne celler. Den oppgaven håndterer brisselen, som sitter ved brystkassen og som ikke er større enn en fyrstikkeske.

Noen av de viktigste hvite blodlegemene er T-cellene, men de er først brukbare når de har passert brisselen. Her foregår det et avansert utvalg som innebærer at bare én av hundre nydannede blodlegemer får lov til å bli sendt ut i kroppen.

Brisselen sorterer ut hvite blodlegemer med potensial til å angripe kroppens egne celler, og organet skroter de som angriper harmløse stoffer som pollen og støv. De blodlegemene som slipper forbi brisselen, slår bare alarm når de møter celler som er direkte skadelige for kroppen.

Hvis sorteringen i brisselen slår feil, oppstår sykdommer som for eksempel astma eller type 1-diabetes, der hvite blodlegemer feilaktig angriper bukspyttkjertelens celler.

B-celler danner antistoffer

B-lymfocytter – eller B-celler – har først og fremst i oppgave å produsere antistoffer som gjør det lettere å bryte ned mikroorganismer, før de infiserer kroppens celler.

Når B-cellen for eksempel møter en bakterie, vil den sammenligne antistoffet med bakteriens antigen. Hvis det er match, skiller B-cellen ut antigenet på overflaten, og nå kan en T-celle stimulere og aktivere B-cellen ved å skille ut hormonet cytokin.

Det får B-cellen til å klone seg selv – noen kloner blir til plasmaceller som er spesialdesignet til å lage antistoffer, mens andre blir B-celler som raskt kan gjenkjenne antigenet i framtiden.

Antistoffer består av proteiner og kalles også for immunoglobuliner. Antistoffer har en karakteristisk Y-form og finnes i fem grunnstrukturer – IgG, IgA, IgM, IgE og IgD, som hver har ulike funksjoner. IgA spiller for eksempel en viktig rolle i forsvaret av slimhinner i blant annet nese og mage.

Hver type antistoff har også en variabel del som gjør at det er uendelig mange variasjoner over antistoffer.

immunforsvar antistoff
© Shutterstock

Når antistoffer frigis i kroppen, går de på jakt etter den bakterien eller det viruset som de er skreddersydd til å gjenkjenne. Når antistoffer finner målet, binder den seg til vedkommende mikroorganisme og gjør den ute av stand til å dele seg og komme inn i cellene våre.

Hva er nedsatt immunforsvar?

Selv om immunforsvaret er en velsmurt maskin, fungerer det ikke alltid optimalt.

Immunforsvaret kan for eksempel bli svekket av immundempende medisiner til behandling av for eksempel gikt og astma. Ved disse sykdommene går de hvite blodlegemene nemlig feilaktig til angrep på kroppen eller reagerer uhensiktsmessig på ufarlig stimuli. Derfor er det behov for medisiner for å holde immunforsvaret under kontroll.

Man må derfor ikke droppe immundempende medisiner i et forsøk på å styrke immunforsvaret. Gjør man det, vil den underliggende sykdommen blusse opp og skape inflammasjon som setter immunforsvaret under økt press.

Immunforsvaret blir også nedsatt naturlig med alderen.

Opp til omkring 60-årsalderen fungerer immunforsvaret godt hos de fleste og håndterer normale infeksjoner. [Deretter svekkes det som regel] (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3297963/ {"target":"_blank","rel":"follow"}).

Men immunforsvaret har ikke nødvendigvis samme alder som deg. Noen 60-åringer har et immunforsvar som om de var 20 år yngre. Andre har et immunforsvar som en 80-åring. Et sterkt immunforsvar kan altså være genetisk bestemt, men den største forskjellen skaper vi selv.

For immunforsvaret ditt blir, ifølge forskere, også påvirket av klassiske livsstilsfaktorer som du heldigvis kan justere selv.

Slik kan du styrke immunforsvaret

Immunforsvaret eldes med deg, men ikke nødvendigvis i samme hastighet. Her får du forskernes råd for et ungt immunforsvar:

  • Minimér langvarig stress: Selv om forskning tyder på at kortvarige perioder med stress kan styrke immunforsvaret, ser det ut til at lange perioder med psykisk eller fysisk stress kan svekke det. Forskere mener at det blant annet skyldes en opphopning av stresshormonet kortisol. Selv om kortisol kan virke antiinflammatorisk, kan det i store mengder og over lengre perioder få den motsatte effekten.
  • Stump røyken: Tobakksrøyking påvirker stort sett alle immunceller og kan dermed svekke både det uspesifikke og det spesifikke immunforsvaret.
  • Unngå overvekt: [Forskning viser] (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22429824{ «target»: _ blank», «rel»: «follow»} ) at overvekt og økt inflammasjon påvirker immunforsvarets reaksjonsevne.
  • Få nok søvn: Flere studier tyder på at en god natts søvn kan gjøre underverker for immunforsvaret. Ifølge en tysk studie kan søvn øke T-cellenes effektivitet, og flere forsøk har slått fast at folk som får nok søvn etter en vaksinasjon, opplever et bedre immunforsvar enn andre.

Les også:

Kvinne knekker fingre
Kroppen

Kan det stemme at jeg får gikt av å knekke fingre?

2 minutter
Kroppen

Mor og barn deler celler under graviditeten

3 minutter
Gravity
Kroppen

Vektløshet er gift for cellene

3 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul