Når man ser på natthimmelen, mottar øyet i prinsippet lys sendt fra universets fjerneste avkroker, altså fra steder som er over ti milliarder lysår unna. Men man kan ikke skjelne objekter over slike avstander. De stjernene vi kan se, tilhører alle vår egen galakse, Melkeveien, og er maksimalt 100 000 lysår unna.
Det er imidlertid også mulig å se enkelte andre galakser. Det fjerneste himmellegemet som er synlig uten bruk av kikkert, er Andromedagalaksen, som befinner seg cirka 2,5 millioner lysår herfra. Når man retter blikket mot den, kan man jo tenke på at lyset ble sendt på et tidspunkt da de apeliknende forfedrene våre fortsatt vandret rundt på de afrikanske slettene.
Vi ser med andre ord Andromedagalaksen slik den så ut for 2,5 millioner år siden. Andromedagalaksen omtales atskillige ganger i oldtiden og middelalderen. Den ses på himmelen et stykke under stjernebildet Kassiopeia med den karakteristiske W-formen som en diffus, avlang lysklatt.
Hvis man iakttar den på en mørk og klar natt, kan det se ut som den har en diameter omtrent som fullmånens. Men med en kikkert kan man se at den i virkeligheten er langt større, nemlig omtrent seks fullmånediametere.