Hva skjer med kroppen etter begravelsen?
Hvor raskt setter nedbrytningen av kroppen inn etter døden? Hvilke deler av liket endrer seg først, og hvor lang tid går det før det er ikke annet enn skjelettet igjen?
Allerede en halv time etter dødsfallet inntreffer de første synlige dødstegnene, de såkalte likflekkene, som er blåfiolette misfarginger av huden.
Flekkene oppstår fordi blodsirkulasjonen har stanset, og blodet synker mot de lavest liggende delene av kroppen, der blodets fargestoff, hemoglobinet, trenger ut i det omgivende vevet.
Musklene stivner – og slapper av igjen
Tre-fire timer etter dødsfallet begynner musklene å stivne. Prosessen, som kalles dødsstivhet, skyldes at det ikke lenger kommer energi ut til musklene. Stivheten forsvinner igjen etter et par døgn når forråtnelsen av kroppen kommer i gang for alvor.
Bare skjelettet blir igjen
Kroppens myke deler fortæres raskt av mikroorganismer når et lik er lagt i jorden. Men det tar mange år før skjelettet forsvinner.
1. Huden endrer farge
Bakteriers avføring misfarger huden slik at den blir grønnlig. På bare noen få dager begynner huden å bli løsere og mer porøs.
2. Magen svulmer opp
Kroppens mykvev brytes ned av bakterier, noe som frigir gasser som metan og ammoniakk, som hoper seg opp slik a særlig magen blir oppblåst.
3. Larver spiser av liket
Etter to-tre uker veier liket 10–20 prosent av den opprinnelige vekten – dels fordi larver og bakterier fortærer kroppen, dels fordi vannet fordamper.
4. Skjelettet blir liggende
Hvis det er mye kalk i jorden rundt skjelettet, kan det gå flere hundre eller tusen år før det blir oppløst.
Når liket er begravet, vanligvis om lag en uke etter dødsfallet, fortsetter forråtnelsen. Kroppen blir spist opp av bakterier. De får selskap av ormer og larver som også tar for seg av liket.
Kroppsvekten faller til 80 prosent
Samtidig fordamper vannet fra kroppen slik at liket mister mer og mer av vekten. Etter to-tre uker er de fleste av innvollene og musklene vekk, og på dette stadiet veier kroppen bare 10–20 prosent av sin opprinnelige vekt.
Etter om lag tre-fire måneder er forråtnelsesprosessen helt opphørt, og bare skjelettet er igjen. Avhengig av omgivelsene kan det går flere århundrer før skjelettet er helt oppløst.
Jordens innhold av kalk spiller en avgjørende rolle for hvor lenge prosessen varer: Er det lite kalk i bakken, brytes knoklene forholdsvis raskt ned; inneholder den mye kalk, kan de bevares i tusenvis av år.
Hos godt bevarte myrfunn, som her Tollund-mannen, er forråtnelsen sluttet på grunn av det sure miljøet liket har ligget i.
Nedbrytningen av kroppen kan for øvrig forsinkes av det miljøet den ligger i. I veldig tørre omgivelser kan kroppen bli til en naturlig mumie, og i et veldig surt miljø kan den bevares som et myrlik.