Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Mennesket - Kroppen

Hva holder cellene våre sammen?

Allerede få timer etter at et menneske er unnfanget og bare består av celler, vil disse klistre seg tett sammen og danne en nesten uatskillelig enhet. Cellene er kuleformede enheter som har et vannaktig indre som heter cytoplasma. Dette er omgitt av en fettholdig cellemembran. Det er cellemembranen som utgjør cellens overflate, og det er i overflaten man finner cellens klebestoff. Cellene holdes sammen av proteiner som stikker ut av celleoverflaten, og proteinene sitter samtidig godt fast både i membranen og cellens indre.

Allerede få timer etter at et menneske er unnfanget og bare består av celler, vil disse klistre seg tett sammen og danne en nesten uatskillelig enhet. Cellene er kuleformede enheter som har et vannaktig indre som heter cytoplasma. Dette er omgitt av en fettholdig cellemembran. Det er cellemembranen som utgjør cellens overflate, og det er i overflaten man finner cellens klebestoff. Cellene holdes sammen av proteiner som stikker ut av celleoverflaten, og proteinene sitter samtidig godt fast både i membranen og cellens indre. Den ytterste delen av proteinet inneholder et bindingssted som ved hjelp av elektrostatiske krefter kan knytte seg fast til et identisk protein på en annen celles overflate. Når menneskefosteret er helt nytt og bare består av stamceller, knytter cellene seg nokså ukritisk sammen. Men straks cellene begynner å spesialisere seg og får ulike funksjoner, blir de også mer kritisk innstilt til hvilke celler de ønsker å knytte seg til. Slik dannes de forskjellige organene. Cellenes ”borrelås” bidrar også til å sikre at de holder seg på riktig plass og ikke forviller seg til steder i kroppen der de ikke har noe å gjøre. Mange krefttilfeller preges dessverre av at den sykes kreftceller har mistet evnen til å være festet til nabocellene. Det betyr at kreftcellene ikke bare deler seg ukontrollert, men også er i stand til å forlate fellesskapet med de friske cellene. Derfor kan kreftcellene vandre og spre seg til andre deler av kroppen.

Les også:

blodtyper TOP
Kretsløpet

Ny forskning: Blodtype avgjør din risiko for korona

4 minutter
Kroppen

6 ting du ikke visste om ørevoks

4 minutter
Kroppen

Mor og barn deler celler under graviditeten

3 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul