Hva holder cellene våre sammen?

Allerede få timer etter at et menneske er unnfanget og bare består av celler, vil disse klistre seg tett sammen og danne en nesten uatskillelig enhet. Cellene er kuleformede enheter som har et vannaktig indre som heter cytoplasma. Dette er omgitt av en fettholdig cellemembran. Det er cellemembranen som utgjør cellens overflate, og det er i overflaten man finner cellens klebestoff. Cellene holdes sammen av proteiner som stikker ut av celleoverflaten, og proteinene sitter samtidig godt fast både i membranen og cellens indre. Den ytterste delen av proteinet inneholder et bindingssted som ved hjelp av elektrostatiske krefter kan knytte seg fast til et identisk protein på en annen celles overflate. Når menneskefosteret er helt nytt og bare består av stamceller, knytter cellene seg nokså ukritisk sammen. Men straks cellene begynner å spesialisere seg og får ulike funksjoner, blir de også mer kritisk innstilt til hvilke celler de ønsker å knytte seg til. Slik dannes de forskjellige organene. Cellenes ”borrelås” bidrar også til å sikre at de holder seg på riktig plass og ikke forviller seg til steder i kroppen der de ikke har noe å gjøre. Mange krefttilfeller preges dessverre av at den sykes kreftceller har mistet evnen til å være festet til nabocellene. Det betyr at kreftcellene ikke bare deler seg ukontrollert, men også er i stand til å forlate fellesskapet med de friske cellene. Derfor kan kreftcellene vandre og spre seg til andre deler av kroppen.