Besvime i hjemmet.

Hvorfor besvimer folk?

Hver tredje av oss har prøvd å besvime. Når vi besvimer, skyldes det manglende oksygen til hjernen, noe som vanligvis skyldes en plutselig stressreaksjon i kroppen. Heldigvis er det sjelden farlig når alt sortner for en kort stund.

Hver tredje av oss har prøvd å besvime. Når vi besvimer, skyldes det manglende oksygen til hjernen, noe som vanligvis skyldes en plutselig stressreaksjon i kroppen. Heldigvis er det sjelden farlig når alt sortner for en kort stund.

Shutterstock

Hva skjer i kroppen når vi besvimer?

Den medisinske betegnelsen for å besvime er «synkope».

Innen musikk – spesielt i jazz – brukes «synkope» til at å beskrive et plutselig eller overraskende brudd med grunnrytmen i melodien.

Akkurat som musikken har kroppen en rytme. Den kalles for pulsen og dirigeres av hjertet som slår taktfast 60–90 ganger i minuttet for menn og kvinner.

Hjerteslagene virker når hjertet trekker seg sammen og sender en bølge av blod gjennom blodårene ut i kroppen slik at de utvides.

Omkring 15 prosent av det blodet som pumpes ut fra hjertet ved hvert hjerteslag, transporteres opp til hjernen via blodårene.

Blodet er rikt på oksygen, og hjernen trenger oksygen for å holde seg i gang. Hjernen bruker om lag 2,5 liter oksygen i timen.

Skjer et plutselig fall i hjertets faste rytme, får ikke hjernen nok oksygen, og det kan resultere i at man blir svimmel og i noen tilfeller besvimer.

Vagusnerven - den lengste nerven i kroppen.

Vagusnerven er den lengste nerven i kroppen og forbinder hjernen med kroppens organer. Blir vagusnerven overstimulert av for eksempel stress, smerte eller angst, får den hjertet til å slå saktere, noe som kan medføre besvimelse.

© Shutterstock

Når du besvimer, går hjernen i svart, og kroppen faller sammen som et korthus.

Det skyldes at hjernen ikke lenger sender meldinger ned gjennom nervecellene i ryggmargen om å holde musklene spent.

Uten disse nervesignalene slapper musklene helt av, og kroppen faller sammen.

I tillegg til oksygen trenger hjernen også sukker for å holde seg i gang. Sukkeret transporteres, akkurat som oksygenet, opp til øverste etasje via blodet.

Har du for eksempel spist for lite, kan blodsukkeret falle så kraftig at hjernen i en kort periode stenger ned som en motor uten drivstoff.

Hvorfor besvimer vi?

Ifølge American Heart Association opplever en tredjedel av klodens befolkning å besvime en eller flere gang i livet.

Den vanligste årsaken til at friske personer besvimer, er en overstimulering av den såkalte vagusnerven.

Vagusnerven er kroppens lengste og mest forgreinende nerve. Den stammer fra hjernen og sender forbindelsene ut til stort sett alle organer.

Opplever du smerte, stress eller angst, aktiveres det såkalte sympatiske nervesystemet som setter kroppen i alarmberedskap – den såkalte fight or flight-responsen.

Det sympatiske nervesystemet får hjertet til å slå raskere ved å dirigere så mye blod som mulig ut til musklene slik at kroppen kan yte maksimalt i den farlige situasjonen.

Når det sympatiske nervesystemet aktiveres, overstimuleres vagusnerven.

I et forsøk på å kompensere for kroppens stress-respons aktiverer nerven det såkalte parasympatiske nervesystemet.

Dette nervesystemet skal dempe det sympatiske nervesystemet og få kroppen til å slappe av igjen og hjertet til å slå saktere.

Blir vagusnerven overstimulert av «de frynsete nervene», risikerer den å overkompensere og senke hjerteslagene så mye at det fører til et plutselig og stort fall i blodtrykket.

Da får ikke hjernen nok av de oksygentransporterende blodcellene. Dermed øker faren for å besvime kraftig.

DNA-strenge med en enkel mutasjon.

Forskning fra Københavns Universitet viser at det er dobbelt så høy risiko for å besvime hvis du har et bestemt gen. Det såkalte risiko-genet heter ZNF804A.

© Shutterstock

Overstimulering av vagusnerven virker typisk ved store smerter, angst eller synet av blod.

Sistnevnte er en av de vanligste årsakene til besvimelse, og mellom tre-fire prosent av klodens befolkning lider av fobi for blod og nåler– såkalt blodfobi eller hematofobi.

I motsetning til alle andre fobier reagerer ikke kroppen med økende blodtrykk på grunn av fight or flight-responsen.

I stedet faller blodtrykket ved synet av blodet fra enten ens egen kropp eller andres sår.

Video: Geiter besvimer på rad og rekke

En spesiell stamme av tamme geiter ved navn myonotiske geiter besvimer når de blir redde. Raske bevegelser eller lyder som skremmer geitene, får dem til å stivne og falle om på siden. Egentlig besvimer ikke geitene. Det er bare muskulaturen som går i baklås. Les mer om de merkverdige geitene her.

Forsker mener at kroppens «omvendte» fobi-reaksjon har en evolusjonær årsak.

Hvis et steinaldermenneske skar seg under jakten, hadde han eller hun en større sjanse for å overleve hvis blodtrykket falt og mengden blod som fosset ut av såret, dermed ble redusert.

Derfor gir det god mening sett ut fra et evolusjonært synspunkt at vi reagerer på blod ved å besvime.

Når lyset skrus av og vi deiser om på bakken, renner blodet lettere til hjernen enn hvis vi står oppreist.

Det skyldes at hodet og hjertet er i samme høyde når vi ligger, noe som øker tilførselen av blodet til hjernen.

Er det farlig å besvime?

Det er ikke i seg selv farlig å besvime.

Faktisk kan fenomenet betraktes som en sunn forsvarsmekanisme som stenger ned hjernen i en kort periode.

Nedstengningen sørger for at hjernecellene ikke tar skade av den manglende blodtilførselen.

Når kroppen faller sammen på bakken, plasseres hodet på nivå med hjertet, noe som stabiliserer blodtrykket.

Det å miste bevisstheten i en kort periode kan imidlertid godt få skadelige konsekvenser hvis man lander uheldig og slår hodet og for eksempel får en hjernerystelse.

I sjeldne tilfeller kan det å besvime også være et advarselstegn for underliggende hjerteproblemer som kan resultere i dødsfall.

Skyldes besvimelsen hjerterytmeproblemer eller innsnevringer i hjerteklaffene, er det snakk om en såkalt kardiovaskulær besvimelse der besvimelsen skyldes problemer i selve hjertet.

Forskning viser ikke overraskende at personer på 60 år og mer oftere besvimer på grunn av hjerteproblemer enn yngre personer.

Hva bør du gjøre hvis du besvimer eller ser noen besvime?

Besvimelse kan komme ut av det blå, men det er en rekke faresignaler du kan rekke å fange opp før lyset går ut.

Før at du besvimer, vil du ofte oppleve at det sortner for øynene.

Fargen forsvinner fra huden, du svetter, blir svimmel og blir kanskje også kvalme.

Alt sammen er symptomer på at hjernen din ikke får nok oksygen.

Vanligvis mister du bare bevisstheten i noen få sekunder, men det er viktig at du ikke forsøker å reise seg raskt opp igjen når du kommer til bevissthet igjen.

Reiser du deg for raskt, kommer svimmelheten og besvimelsen tilbake igjen fordi hjertet ikke rekker å reagere på det endrede trykket fra sittende til stående posisjon.

I stedet bør du sette deg sakte opp og plassere hodet mellom beina. Sakte, men med et jevnt trykk, kan du forsøke å løfte hodet.

Denne bevegelsen presser blod opp til hjernen slik at oksygenet når et normalt nivå igjen.

Opplever du en person besvime, bør du plassere personen på ryggen og løfte hans eller hennes bein over hjertets plassering, noe som svarer til omkring 30 centimeter.

Forsøk å løsne belter og knapper i klærne for å la oksygenet passere til hjernen. Sjekk at personen puster.

Kommer ikke personen til bevissthet innen et minutt, kan det være snakk om en mer alvorlig hendelse, og du bør derfor ringe 112.

**LES OGSÅ: Hvorfor besvimer man når man får et slag i hodet?

**LES OGSÅ: Hvorfor besvimergeiter så lett?