Har vi overflødige kroppsdeler?
Menneskets levevilkår er vesentlig annerledes nå enn før. Har kroppen vår holdt tritt med utviklingen?

Menneskekroppen er utviklet gjennom hundretusener av år og er derfor nøyaktig innrettet på å takle både de utfordringene og levevilkårene den blir utsatt for. Likevel tyder enkelte ting på at evolusjonen ikke har fulgt med på alle forandringene i menneskets livsstil.
Visse deler av kroppen, for eksempel visdomstenner og kroppshår, var nyttig for mennesker som måtte tygge grov kost og ikke holdt til i oppvarmede boliger. Men hår og visdomstenner er unødvendig i dag når mennesket har nok av klær, bor i varme hus og inntar lett fordøyelig føde.
Omvendt kan et organ som umiddelbart virker overflødig, likevel ha en funksjon vi bare ennå ikke har forstått. Det kan også være at organet bare er nødvendig under stress eller alvorlig sykdom. Andre kroppsdeler er kanskje overflødige hos et voksent menneske, men er til gjengjeld viktige under fosterutviklingen. Endelig har noen kroppsdeler, eksempelvis halebenet, skiftet funksjon underveis. Den rollen kroppsdelene spilte for våre forfedre, er utdatert, men i stedet for å bli borte i løpet av evolusjonen har de fått nye roller i kroppen.
Bihulene Bihulenes funksjon er ukjent. Noen forskere mener at de opprinnelig formet ansiktet, men at de nå bekjemper virus og bakterier fra nesen.
Bieggstokkene Tidlig i fosterstadiet utvikler kvinnens og mannens kjønnsorganer seg likt. Kvinnens overflødige bieggstokker er noe som tilsvarer mannens sædleder.
Halebenet Halebenet er siste rest av våre stamfedres hale. Det kan virke overflødig i et moderne menneske, men er ikke det. Halebenet beskytter faktisk organene i bekkenet.
Visdomstenner De var nyttige for forfedrene våre som levde på grov kost som blader, røtter og kjøtt. I dag har de helt utspilt sin rolle.
Brystvorter Menns brystvorter er helt overflødige. De kan føres tilbake til den felles malen for de to kjønnene tidlig i fosterstadiet. Den omfatter bl.a. brystvorter som også menn utstyres med.
Mannens livmor Fellesmalen for kjønnsorganene som dannes på fosterstadiet, inneholder det som senere blir kvinnens livmor. Derfor har mannen en liten livmorstruktur.
Det trettende ribbensparet Noen mennesker har et ekstra par ribben. Det har også vår nærmeste slektning sjimpansen. Kanskje er det ekstra paret en arv etter menneskets gang på fire ben.
Kroppshår Kroppshårets opprinnelige funksjon, som var å holde kroppen varm, er totalt overflødig i dag når de som trenger det, går med klær på kroppen.
Lilletåen Det har vært hevdet at lilletåen var unyttig fordi den ikke lenger brukes til å gripe rundt grener. Det er feil. Alle tærne, også lilletåen, hjelper oss til å holde balansen og gå og stå oppreist.