Alle mennesker bærer faktisk rundt på hundrevis av små dyr som lever en stille og upåaktet tilværelse på kroppen. Det trengs imidlertid mikroskop hvis man vil se nærmere på de ubudne leieboerne, for såkalt hårsekkmidd er ikke mer enn 0,2–0,3 mm lang.
Midden, som har en kropp med åtte korte ben og en lang, tykk hale, holder til i talgkjertlene i huden og i hårsekkene, der de enkelte hårene vokser ut. Der sitter den med hodet ned og lever av døde hudceller og væske fra svette- og talgkjertlene. En enkelt hunn kan legge bortimot 25 egg i en enkelt hårsekk.
De unge middene sitter tettpakket i hårsekken mens de utvikler seg, men når de blir voksne, kryper de ut, parer seg og finner en ny hårsekk der de kan legge egg. Etter eggleggingen dør de. Hele denne prosessen er fullført på omkring to uker. Et menneske har i gjennomsnitt omkring 1000 midd på seg.
De fleste sitter i pannen, men vi finner også midd rundt nesen, i øregangene, omkring øyelokkene og dessuten i huden rundt brystvortene hos kvinner. Det er derfra de fleste av oss får overført våre første hårsekkmidd. Når barn blir ammet, kryper middene fra huden omkring brystvortene over på barnets panne.
Hårsekkmidd er kanskje ekle, men de gjør tilsynelatende ingen skade. Noen ganske få mennesker kan oppleve en allergisk reaksjon, men for de fleste er midden faktisk nyttig. Ifølge noen forskere fungerer midden som ”trening” for immunsystemet, som hele tiden bekjemper de små dyrene.