Linsen: Oppskåret linse avslører avlange fibre
Bak regnbuehinnen ligger linsen. Den fire millimeter brede elastiske skiven sørger for å lede lyset som kommer gjennom pupillen, over på netthinnen, slik at du kan se skarpt. Linsen består bare av én type celler – linsefibre – som finnes i en rekke utviklingsstadier og er arrangert i flere lag med de eldste fibrene innerst.
Strålelegemet: Væske holder trykket i øyet
Bak iris ligger en kjertel som kalles strålelegemet. Her produseres en spesielt glassklar væske som blant annet sørger for et stabilt trykk inne i øyet. Strålelegemet holder også fast i en masse små, fine tråder som kan trekke i linsen, slik at den endrer form.
Iris: Muskler slipper inn lyset
Som et kupert landskap omkring den svarte pupillen ligger regnbuehinnen, iris. Hinnen regulerer mengden av lys som treffer det indre øyet, og består av to ulike muskellag som sørger for å utvide og redusere pupillens størrelse.
Tårekjertelen: Kjertel danner potent cocktail av proteiner, salter og vann
Under det øverste øyelokket sitter øyets største tårekjertel, som har som oppgave å produsere tårevæske. Kjertelen er delt i store klaser med kjertelceller, som sørger for å lage en blanding av vann, protein og salter. Væsken beskytter blant annet hornhinnens overflate og renner ut av øyekroken når du er lei deg.
Netthinnen: Millioner av nerveceller skaper fargesyn
På øyets bakvegg sitter netthinnen. Her finnes mer enn 130 millioner nerveceller eller fotoreseptorer som behandler lyset som kommer inn fra pupillen. Fotoreseptorene kan deles i to typer: «staver», som på grunn av sin høye lysfølsomhet brukes ved mørkesyn, og «tapper», som brukes under gode lysforhold og skaper fargesynet vårt.
Den optiske nerven: Elektriske signaler sender bilder til hjernen
I netthinnen finner vi synsnerven, som ved hjelp av elektriske signaler overfører de visuelle inntrykkene fra netthinnen til hjernen. Starten på synsnerven er synlig som et avgrenset område, kalt papillen, med en sentral del der øyets blodkar møtes.
Kunstig øye: 3D-printer skaper lysreseptorer på overflate av glass
Millioner av enkeltdeler og den enorme kompleksiteten gjør det vanskelig å etterligne et øye. Men nå har forskere for første gang klart å 3D-printe en rekke lysfølsomme sensorer på en halvkuleformet overflate av glass. Dermed har de skapt et såkalt bionisk øye. Neste store skritt er å finne en metode til å printe lysreseptorene på en myk overflate.
