Er vi født kresne?
Hvorfor er vi kresne? Er barn mer kresne enn voksne, og er det riktig at vi forandrer smak i løpet av livet?
Alle mennesker er til en viss grad født kresne. Vi er for eksempel født med en tilbøyelighet til ikke å like ting som smaker bittert. Det er en ganske fornuftig form for kresenhet, for mange giftige ting i naturen inneholder stoffer med bitter smak.
Omvendt har spedbarn en forkjærlighet for det som smaker søtt, og det harmonerer godt med søt morsmelk. Barn reagerer ofte kraftig på ukjente smaker. Det er ikke nødvendigvis kresenhet, for barn opplever ganske enkelt smak og lukt mer intenst enn voksne. Det henger sammen med at smakssansen og luktesansen svekkes etter hvert.
De er med andre ord best utviklet i barndommen. Smakssansen avhenger av mange faktorer og endrer seg hele livet, blant annet på grunn av hormonelle endringer. Derfor skjer det ofte at vi som voksne liker ting vi følte vemmelse ved som barn – for eksempel ost.
Dessuten er hjernen innrettet slik at den ofte kobler dårlige opplevelser sammen med den maten vi spiste like før. Hvis vi for eksempel brekker benet like etter at vi har spist en bestemt slags kake, kan det føre til at vi unngår nettopp slike kaker i årevis.
Smaksopplevelsen er komplisert. Den kombinerer blant annet smaksinntrykk fra smaksløkene på tungen, matens lukt og konsistens, men opplevelsen er også kulturelt betinget. Og kresenheten hos barn henger ofte sammen med foreldrenes holdning til mat og måltider. Samtidig tyder undersøkelser på at barna blir flinkere til å spise variert kost hvis moren selv har spist variert kost under svangerskapet.