I løpet av de siste tiårene har foreldre og leger verden over kunnet konstatere en foruroligende stigning i antallet barn som må myse for å fokusere.
Antallet nærsynte barn og unge er nemlig i eksplosiv vekst – og Verdens helseorganisasjon anslår nå at halvparten av jordens befolkning vil være nærsynt om tretti år.
Det å være nærsynt kan være en ulempe i seg selv. Men i tillegg gir det høyere risiko for å få andre alvorlige øyeproblemer på sikt.
Det gjelder både grønn stær, grå stær og netthinneløsning, som kan føre til betydelig synsnedsettelse og til og med blindhet.
Derfor har forskere lenge hatt blikket rettet mot problemet. For er det noe vi selv kan gjøre for å forebygge at barna våre blir nærsynte?
Ja, er svaret. Det er det faktisk.
Øyet kan vokse seg for langt
Det finnes et veldokumentert hjelpemiddel som alle har enkel tilgang til: dagslys.
Det forteller øyelege Kristian Lundberg, som selv har forsket på årsakene til nærsynthet hos barn.
«Vi vet at mangel på sollys forverrer barnets nærsynthet.» Kristian Lundberg, øyelege
«Vi vet at mangel på sollys forverrer barnets nærsynthet», sier han med referanse til flere internasjonale studier.
«Vi ser at det å være utendørs i lyset begrenser graden og forekomsten av nærsynthet. Så tid utendørs er en begrensende faktor. Hva årsaken er, finnes det flere teorier om», forklarer han.
Ifølge Lundberg er den mest framherskende teorien at lys gjør at kroppen produserer dopamin, som begrenser øyets vekst – på en god måte.
Ved fødselen er øyet nemlig kort og dermed langsynt, men gjennom barndommen vokser øyet helt til det har den riktige formen.
Nærsynthet oppstår altså når øyet vokser seg for langt.
Den risikoen finnes bare i barneårene, da øyets såkalte lengdevekst er i full utvikling, for når man først er voksen, har lengdeveksten stabilisert seg.
«Det er derfor forskningen fokuserer på forebygging hos barn», sier Lundberg.
Stadig flere barn blir nærsynte
Nærsynthet skyldes en brytningsfeil der lyset i stedet for å fokuseres på netthinnen samles i et punkt foran netthinnen.
Det skjer vanligvis fordi øyet vokser ukontrollert og lengdeaksen derfor blir for lang.
Brytningsfeilen gjør at nærsynte ikke ser skarpt på avstand og for eksempel kan ha vansker med å lese undertekster på TV eller kjenne igjen folk på motsatt side av gaten.
Nærsynthet kan korrigeres med briller eller kontaktlinser, men det forebygger ikke de til tider alvorlige bivirkningene.
Kilde: Øyeforeningen (DK)
Direkte sammenheng mellom lys og syn
Store populasjonsundersøkelser i land som Australia, Kina, Taiwan og Singapore har hatt problemet under lupen.
Og resultatene er en klar indikator for den store betydningen av sollys, forteller Kristian Lundberg.
«Man har kunnet se en direkte sammenheng mellom tiden barna bruker utendørs, og begrensningen av nærsyntheten», sier han og peker spesifikt på en studie fra Kina – et land der nesten 60 prosent av skoleelever i alderen 6–18 år er nærsynte.
I den studien fulgte forskerne to grupper barn i en periode på tre år.
Den ene gruppen var utendørs i 40 minutter mer enn den andre – og det viste seg at gruppen som var mest utendørs, etter tre år hadde om lag 25 prosent mindre forekomst av nærsynthet enn gruppen som hadde vært utendørs i mindre omfang.
Et resultat som tyder på at bare omkring 40 minutters opphold utendørs kan utgjøre en betydelig forskjell i risikoen for nærsynthet.
Ifølge Kristian Lundberg spiller genetikk også en rolle, for hvis en – eller begge – av et barns foreldre er nærsynte, har barnet høyere risiko for å bli det.
Men selv med den faktoren i bakhodet spiller dagslys en overraskende stor rolle for å motvirke eller bremse utviklingen av nærsynthet, forteller Kristian Lundberg.
«Mest mulig tid utendørs beskytter mot utvikling av nærsynthet», sier han.