Du er din egen verste fiende

Immunsystemet ditt kan drepe deg. Det forårsaker alt fra diabetes til multippel sklerose, og først nå har forskerne løsningen klar: en ny behandling som redder liv ved å skape en intern krig i kroppen.

Immunsystemet ditt kan drepe deg. Det forårsaker alt fra diabetes til multippel sklerose, og først nå har forskerne løsningen klar: en ny behandling som redder liv ved å skape en intern krig i kroppen.

Shutterstock

Bare 16 år gamle Thu-Thao V begynte å oppleve intense smerter hver dag, betennelser i ledd og utslett flere steder på kroppen. Pusteproblemer ødela søvnen, og smertene hindret henne i å være fysisk aktiv.

Fortvilt oppsøkte hun flere leger, men først ved klinikken til Friedrich-Alexander-universitetet i Tyskland fikk hun en sikker diagnose. Årsaken til den alvorlige lidelsen var hennes eget immunsystem.

Hun ble diagnostisert med den autoimmune sykdommen systemisk lupus erythematosus – en gåtefull sykdom der immuncellene går til angrep på vev overalt i kroppen. Når som helst kunne lidelsen spre seg til de indre organene. I verste fall kunne hun miste livet.

Eksem

Systemisk lupus erythematosus er en autoimmun sykdom som blant annet forårsaker utslett på huden, leddsmerter, utmattethet og i noen tilfeller organsvikt.

© Dr P. Marazzi/SPL

I løpet av fire år gikk Thu-Thao V gjennom alle kjente behandlinger – men ingenting hjalp på symptomene. Derfor sa hun ja da legene på den tyske universitetsklinikken i 2021 tilbød henne en ny og utestet behandling.

Behandlingens mål var å skape en intern krig mellom cellene i immunsystemet. Ved å omprogrammere noen immunceller til å drepe andre immunceller ville legene bremse angrepet på kroppen til den nå tjue år gamle kvinnen.

Den banebrytende metoden – som vi vender tilbake til senere i artikkelen – er ett av flere eksempler på at forskernes kamp mot autoimmune sykdommer har nådd et avgjørende stadium. Hvis de viser seg å være en suksess, kan det snart føre til gjennombrudd i behandlingen av sykdommer som type 1-diabetes, leddgikt, psoriasis og multippel sklerose.

Immunsystemet er kroppens soldater

Vi er omgitt av trillioner av bakterier, virus, amøber og mikroskopiske sopper. De finnes også på oss og inne i oss: på huden, i munnen, i tarmen og i lungene. Noen er ufarlige, men andre kan drepe oss.

Derfor har kroppen et effektivt forsvar: immunsystemet. Dette forsvarsverket består først og fremst av en rekke ulike celletyper, omtrent som soldater med ulike oppgaver. Immunforsvaret er delt opp i to enheter, det medfødte og det adaptive immunsystemet.

100 millioner mennesker eller flere lider av psoriasis i verden. WHO

Det første er klart til å bekjempe invaderende mikroorganismer allerede fra fødselen av og består blant annet av immunceller som er i stand til å skille mellom fremmede celler og kroppens egne celler. Når de sanser en mikrobe, går de til angrep.

I tillegg omfatter denne delen av immunsystemet også kroppens barrierer mot omverdenen, for eksempel huden og slimhinnene, samt kjemiske våpen som enzymene i tårer og spytt.

Det adaptive immunforsvaret er derimot ikke klart til kamp fra begynnelsen av, men tilpasser seg etter hvert som kroppen møter nye trusler.

Forkjølelse
© Shutterstock & Malene Vinther

Kroppens soldater har en effektiv plan

Det adaptive immunforsvaret er en hær av celler som mobiliseres på rekordtid, sender av sted spesialenheter på jakt etter fienden og sikrer kroppen mot framtidige angrep.

Dette forsvaret omfatter immunceller som er ekstremt målrettede og effektive. Kroppen din rommer et nærmest uendelig utvalg av disse cellene, og hver av dem har unike reseptorer på overflaten.

Når en av dem støter på en fremmed organisme med proteiner som passer perfekt inn i immuncellens reseptor – som nøkkelen i en lås – vil denne immuncellen bli aktiv og begynne å dele seg. Resultatet er en hel hær av immunceller som gjenkjenner mikroben.

Noen av immuncellene, de såkalte T-cellene, går rett til angrep med giftstoffer som dreper fienden. De såkalte B-cellene skiller i stedet ut antistoffer som binder seg til mikrobens overflate og tiltrekker seg forsterkning i form av flere immunceller.

Når kampen er overstått, blir noen av immuncellene til hukommelsesceller som overlever i årevis og sørger for at kroppen kan reagere raskt hvis den støter på samme fiende igjen. Det er denne egenskapen som sørger for at vi kan bli immune overfor en sykdom.

Dessverre kan det ellers velorganiserte forsvar en gang imellom ta feil av venn og fiende. Når det skjer, kan det gå virkelig galt, som det gjorde for Thu-Thao V.

Forsvar går til angrep

Thu-Thao Vs diagnose var systemisk lupus erythematosus – en autoimmun sykdom der immunsystemets B-celler danner antistoffer rettet mot elementer i kroppens egne cellekjerner, for eksempel DNA-et.

Når antistoffene binder seg til cellene, vil resten av immunsystemet gå til angrep på dem. Dermed oppstår det skader og betennelser i en rekke organer, blant annet huden, hjertet, nyrene, hjernen og ulike ledd. Resultatet er voldsomme smerter som de Thu-Thao V var plaget av, og i verste fall ødelagte organer.

En lignende mekanisme ligger til grunn for andre autoimmune sykdommer, som type 1-diabetes, leddgikt, psoriasis og multippel sklerose. Forskjellen mellom dem består først og fremst i hvilket vev som blir angrepet.

9 millioner mennesker lider av type 1-diabetes i verden. WHO

Ved type 1-diabetes er det bukspyttskjertelens insulinproduserende celler som blir angrepet. Angrepet ødelegger kjertelens evne til å danne hormonet insulin, som vanligvis sørger for at cellene i kroppen kan ta opp sukker fra blodet. Resultatet er at cellene mangler sukker, mens sukkeret hoper seg opp i blodet og på sikt forårsaker skader på nerver, blodårer og nyrene.

Ved multippel sklerose er det i stedet det beskyttende vevet rundt nervecellene som blir angrepet. Konsekvensen kan være reduserte mentale evner, bevegelsesproblemer eller synsproblemer, alt etter hvilke hjerneregioner som rammes.

Siden hver autoimmun sykdom har sine egne skadelige antistoffer og dermed retter seg mot ulike typer vev, er det vanskelig å avgjøre om de egentlig har samme årsak, eller om de blir utløst på ulike måter.

Helt generelt er sykdommenes opphav fortsatt litt av en gåte – men forskerne har en rekke teorier.

Røyker
© Shutterstock & Malene Vinther

Tre fiender bryter ned forsvaret

Forskerne jakter fortsatt på de grunnleggende årsakene til autoimmune sykdommer. Blant de mistenkte er X-kromosomer, røyking og infeksjoner.

Forskerne har blant annet funnet sammenhenger mellom utviklingen av en rekke autoimmune sykdommer og miljøfaktorer som røyking, visse legemidler, ultrafiolett stråling og infeksjoner. Alle disse faktorene har blitt foreslått som mulige utløsere av sykdommene, men nøyaktig hvordan de setter fart på kroppens angrep på seg selv, er uvisst.

De fleste forskere er imidlertid enige om at sykdommene også har en genetisk komponent. I type 1-diabetes utgjør gener for eksempel om lag femti prosent av risikoen for å utvikle sykdommen. Teorien er at sykdommen utløses av en bestemt sammensetning av gener koblet med en ekstern faktor, for eksempel et virus.

Gener har antagelig også en del av skylden for at kvinner har om lag dobbelt så høy risiko for autoimmune sykdommer som menn. En teori går nemlig ut på at forskjellen skyldes antallet X-kromosomer.

Mange av genene i X-kromosomet koder for proteiner som spiller en viktig rolle i immunsystemet. Som regel har menn bare ett X-kromosom, mens kvinner har to – dermed har kvinnen to sett av disse genene.

Cellene skrur vanligvis av det ene gensettet for å unngå at det skjer en overproduksjon av de proteinene som genene koder for. Men det skjer ikke alltid. Opp mot 23 prosent av genene på X-kromosomet unngår denne slukningen og har dermed to aktive kopier.

For mye av bestemte proteiner kan ha alvorlige konsekvenser, og i dette tilfellet kan det føre til et overaktivt immunsystem, mener noen forskere. Immunsystem hos kvinner blir dermed lettere provosert til å gå til angrep på kroppens eget vev.

Biobrikke bremser betennelse

En stor del av befolkningen – mellom fem og sju prosent – lider av en autoimmun sykdom. Blant de vanligste er psoriasis, Hashimotos sykdom – en sykdom som blant annet forårsaker tretthet, dårlig appetitt og hårtap – tarmsykdommen ulcerøs kolitt, leddgikt og type 1-diabetes.

Crohns sykdom, som også er relativt vanlig, ble tidligere betraktet som en autoimmun sykdom, men i dag mener mange forskere at den oppstår fordi immunsystemet angriper godartede tarmbakterier, ikke kroppens egne celler.

Det at sykdommene er så vanlige, betyr at effektiv behandling er ekstremt viktig. Dagens behandling er i mange tilfeller lite effektiv, men forskerne er i full gang med å utvikle nye metoder.

14 millioner mennesker i verden lider av leddgikt. WHO

En av dem er en såkalt biobrikke, som har vist lovende resultater i museforsøk. Amerikanske forskere genmodifiserte i 2021 celler fra mus slik at de ble i stand til å registrere betennelse i nærliggende vev. Da kunne cellene produsere stoffer som hemmet betennelsen.

Cellene ble dyrket på en bestemt 3D-printet brikke av et tettvevd nett av brusklignende materiale og deretter implantert under huden på mus som led av leddgikt.

Biochip

Amerikanske forskere har skapt en såkalt biochip med celler som kan bremse immunsystemets angrep på kroppen.

© Yun-Rak Choi et al./Science Advances

Når musene utviklet betennelse i leddene sine, kunne forskerne se at biobrikken ble aktivert, slik at de genmodifiserte cellene begynte å hemme betennelsen.

Resultatene viste dessuten at brikken forbedret musenes helse i betydelig grad. Forskerne håper at oppfinnelsen i framtiden kan brukes mot leddgikt og andre autoimmune sykdommer.

GMO-celler går til motangrep

En annen banebrytende behandlingsform har allerede blitt brukt på mennesker – eller rettere sagt på ett menneske: den tjue år gamle Thu-Thao V.

Legene hadde i første omgang forsøkt å behandle lidelsen hennes, systemisk lupus erythematosus, med vanlige immunhemmende legemidler. Denne typen medisin kan være effektiv mot autoimmune sykdommer, men noen pasienter, blant andre Thu-Thao V, er av uforklarlige årsaker uimottakelige for behandlingen.

Dessuten har legemidlene en lang rekke bivirkninger. Siden immunsystemet blir hemmet, øker risikoen for alvorlig sykdom på grunn av infeksjoner. En ellers ufarlig virusinfeksjon kan dermed bli livsfarlig.

Derfor tilbød legene ved Friedrich-Alexander-universitetet Thu-Thao V behandling med såkalte CAR-T-celler. Denne behandlingsformen er nylig tatt i bruk mot visse kreftformer, men den har ikke blitt brukt mot en autoimmun sykdom før.

CAR-T-celler er immunceller fra pasienten som genmodifiseres slik at de blir i stand til å gjenkjenne og angripe bestemte celler i kroppen. I kreftbehandling blir CAR-T-cellene rettet mot kreftceller – i Thu-Thao Vs tilfelle ble de rettet mot noen av hennes egne immunceller.

B-cellene i immunsystemet er skurken i autoimmune sykdommer. I en ny behandlingsform genmodifiserer forskere en annen type immunceller, T-cellene, slik at de går til angrep på de skadelige B-cellene.

Celleterapi
© Shutterstock & Malene Vinther

1. Pasientens egen hær mobiliseres

Pasienten med den autoimmune sykdommen avgir en blodprøve, og fra den tar forskerne ut de såkalte T-cellene – immunceller som kan gjenkjenne fiendtlige celler ved hjelp av bestemte reseptorer på overflaten.

Celleterapi2
© Shutterstock & Malene Vinther

2. Soldater utstyres med sporingsenhet

Forskerne lager en kunstig reseptor som skal gjenkjenne de såkalte B-cellene som forårsaker sykdommen. Genet for den nye reseptoren framstilles i laboratoriet og settes inn i de rensede T-cellene, som deretter danner reseptoren.

Celleterapi3
© Shutterstock & Malene Vinther

3. Angrepet starter

De genmodifiserte T-cellene, nå kalt CAR-T-celler, injiseres i pasienten. Når de møter en skadelig B-celle, blir de kunstige reseptorene aktivert, og CAR-T-cellene begynner å skille ut giftstoffer som dreper B-cellen.

Målet var, akkurat som med tradisjonell immunhemmende medisin, å slå ned de såkalte B-cellene. Det spesielle med CAT-T-cellene at de bare dreper B-celler, ikke andre celler i immunsystemet.

B-cellene danner de antistoffene som setter i gang immunsystemets angrep på kroppen, så ved å slå ned Thu-Thao Vs B-celler håpet legene å stanse det livsfarlige angrepet.

Og behandlingens effekt ble raskt klar. Thu-Thao V fikk det bedre, og senere studier avslørte at de skadelige B-cellene var uskadeliggjort. Da legene undersøkte henne et halvt år etter behandlingen, kunne de konstatere at sykdommen ikke hadde vendt tilbake.

Leger

Pasienten Thu-Thao V sammen med legene Andreas Mackensen og Georg Schett, som var med på å behandle lidelsen hennes med CAR-T-celler.

© Michael Rabenstein/Universitätsklinikum Erlangen

De tyske legene planlegger nå et større forsøk på mennesker. Samtidig arbeider andre forskergrupper med lignende prosjekter. Minst to andre forsøk der CAR-T-celler brukes mot autoimmune sykdommer i mennesker, er nå i gang. Det ene er rettet mot den sjeldne uhelbredelige sykdommen myastenia gravis, som forårsaker en svekkelse av kroppens muskler. Det andre er rettet mot en rekke sjeldne sykdommer som påvirker nervesystemet.

Andre forskere arbeider allerede med en videreutvikling av behandlingen. De vil målrette CAR-T-cellene enda mer slik at de ikke angriper alle B-celler, bare de som forårsaker sykdommen. Dermed håper de å unngå at pasienten blir mer sårbar overfor infeksjoner.

Thu-Thao Vs historie vil uten tvil skape en bølge av nye forsøk på feltet. Den unge kvinnen har nå ingen symptomer. De kraftige smertene som satte en stopper for det aktive livet hennes, er borte. Hun kan nå drive med idrett igjen og sove som normalt.