Dopamin – derfor er lykkestoffet viktig for deg

Dopamin er et signalstoff, også kalt nevrotransmitter, som først og fremst finnes i hjernen og i mage-tarm-kanalen.

Stoffet gir drivkraft til handlingene våre og har spesielt stor betydning for reguleringen av følelsen av velbehag, glede og lykke.

Dopamin er derfor også kjent som et av de fire lykkestoffene som har ulike funksjoner i kroppen.

De fire lykkestoffene er

• dopamin
• serotonin
• endorfiner
• oksytocin

Dopamin er kjemisk sett et såkalt monoamin-molekyl, noe som også gjelder de tre andre lykkestoffene samt adrenalin, noradrelanin, melatonin og normelatonin.

Sammen med signalstoffene adrenalin og noradrenalin går dopamin også under betegnelsen katekolaminer.

Dopamin har stor betydning for mange av kroppens fysiske og psykiske funksjoner, som blant annet læring, motorikk, motivasjon og hukommelse.

Dopamin dannes i flere områder i hjernen, særlig substantiv nigra og ventral tegmental i midthjernen. Dopamin dannes av aminosyren tyrosin gjennom en totrinnsprosess.

Dopamin er viktig for mange av kroppens funksjoner.

Som signalstoff har dopamin betydning for

• humør
• lystfølelse
• hukommelse
• motivasjon
• bevegelse
• læring og oppmerksomhet
• søvn
• opphisselse

Dopamin spiller også en rolle i blodet, der det frigjøres som hormon. Her har det blant annet betydning for det som i dagligtale kalles kamp og flukt-responsen. Det er kroppens reaksjon, et adrenalinkick som blir aktivert i stressede situasjoner, eller når du blir redd.

Dopamin er særlig kjent for å være et lykkestoff. Det gir deg en følelse av nytelse og motiverer deg til å fortsette å gjøre noe fordi du opplever den positive følelsen.

Det skyldes at dopamin er en viktig del av hjernens belønningssystem.

Belønningssystemet er ut fra et evolusjonært synspunkt designet for å belønne deg når du gjør ting som skal til for å overleve. Det vil si når du spiser, drikker, reproduserer eller konkurrerer om å overleve.

Gjennom et komplisert samspill mellom dopamin, oksytocin og endorfiner i hjernens belønningssystem, oppnår du derfor en tilstand til belønning og lykke når du gjør disse tingene.

Mennesket vil oppnå denne tilstanden, og derfor jakter på vi atferd som aktiverer og utløser dopamin i belønningssystemet vårt.

Og det er nettopp derfor junkfood, sukker, euforiserende stoffer og likes på sosiale medier er vanedannende. De er nemlig triggere som aktiverer og produserer en stor mengde dopamin i hjernen. Når du merker den lykkefølelsen, er det naturlig å forsøke å oppnå den igjen ved å gjenta den handlingen som har utløst den.

Når det er ubalanse i hjernens dopaminnivå, kan det føre til flere ulike typer sykdommer slik som Parkinsons sykdom, schizofreni og depresjon, men også til konsentrasjonsproblemer, avhengighet eller misbruk.

Her får du en forklaring på hvordan et ubalansert dopaminnivå kan ha betydning for ulike sykdommer.

Det finnes ikke noen metode som gjør det mulig å måle den helt presise mengden dopamin i hjernen.

Det er imidlertid mulig å måle av nivået signalstoffer og dermed dopamin i blodet, men det viser ikke dopaminnivået i selve nervesystemet.

Et team forskere har imidlertid kommet fram til at man kan måle av tettheten av den såkalte dopamintransportøren (DAT), som er et protein som er i positiv korrelasjon med nerveceller som bruker dopamin. Det vil altså si at hvis tettheten av stiger, så forutsier den en stigning i mengden dopamin.

Målingen skjer ved innsprøyting av et radioaktivt materiale som binder seg til DAT, som forskerne så kan måle et kamera. Metoden blir imidlertid ikke brukt utenfor forsøkslokalet enda.

De euforiserende stoffene kokain, ecstasy og amfetamin virker ved at de aktiverer og utløser dopamin i hjernen.

Disse stoffene er svært avhengighetsskapende siden de skaper store svingninger i følelser og humør. Etter inntak er man i en tilstand til lykke og eufori før man rammes av en dyp nedtur når stoffene er ute av kroppen. Virkningen er kortvarig, og derfor utløser det ofte en trang hos (mis) brukeren til å gjøre det igjen.

Mange stoffer som kokain, amfetamin, morfin, heroin, nikotin og alkohol er avhengighetsskapende fordi de påvirker hjernens nivå av dopamin enten direkte eller indirekte.

Ved inntak av narkotika blir hjernens biologi, dopaminsystemet og mekanismer for lykke og belønninger betydelig forstyrret. Det betyr at følelsen av eufori, lykke og selve belønningseffekten vil avta over tid – og jo lenger et misbruk varer.

Det blir derfor nødvendig å innta en større mengde narkotika for å oppnå samme virkning, og til syvende og sist vil det bare inntas for å holde abstinensen unna.

En studie fra 2017 har understreket at narkotikamisbruk kan påvirke dopaminnivået. Her fant man ut at regelmessig bruk av stimulanser, som euforiserende stoffer, påvirker aktiveringen av dopamin og signalstoffets evne. I studien så man et betydelig fall av dopaminreseptorer og dermed frigivelsen av dopamin hos narkomaner. Fallet medfører blant annet at det blir vanskeligere å oppleve de positive virkningene av dopamin, og at det derfor er nødvendig med en større mengde narkotika for å oppleve rusen.