Signalstoffet dopamin

Dopamin – derfor er lykkestoffet viktig for deg

Dopamin er et signalstoff i hjernen. Det spiller en viktig rolle i hjernes belønningssystem, og det holder humøret oppe og hukommelsen skarp – og mangel på dopamin kan være årsaken til flere sykdommer. Lær mer om dopamin her.

Dopamin er et signalstoff i hjernen. Det spiller en viktig rolle i hjernes belønningssystem, og det holder humøret oppe og hukommelsen skarp – og mangel på dopamin kan være årsaken til flere sykdommer. Lær mer om dopamin her.

Shutterstock

Dopamin blir ofte satt i forbindelse med lykke og glede, men signalstoffet har også andre viktige funksjoner i kroppen.

I denne artikkelen kan du lære mer om hva dopamin er, hvilken funksjon det har i kroppen, hvordan et høyt eller lavt dopaminnivå påvirker deg, og om du selv kan øke dopaminnivået.

Her får du svar på alt det du bør vite om det lykkeskapende signalstoffet.

FAQ om dopamin

Hva er dopamin?

Dopamin er et signalstoff, også kalt nevrotransmitter, som først og fremst finnes i hjernen og i mage-tarm-kanalen.

Stoffet gir drivkraft til handlingene våre og har spesielt stor betydning for reguleringen av følelsen av velbehag, glede og lykke.

Dopamin er derfor også kjent som et av de fire lykkestoffene som har ulike funksjoner i kroppen.

De fire lykkestoffene er

  • dopamin
  • serotonin
  • endorfiner
  • oksytocin

Dopamin er kjemisk sett et såkalt monoamin-molekyl, noe som også gjelder de tre andre lykkestoffene samt adrenalin, noradrelanin, melatonin og normelatonin.

Sammen med signalstoffene adrenalin og noradrenalin går dopamin også under betegnelsen katekolaminer.

Dopamin har stor betydning for mange av kroppens fysiske og psykiske funksjoner, som blant annet læring, motorikk, motivasjon og hukommelse.

Hvordan dannes dopamin i hjernen?

Dopamin dannes i flere områder i hjernen, særlig substantiv nigra og ventral tegmental i midthjernen. Dopamin dannes av aminosyren tyrosin gjennom en totrinnsprosess.

Tyrosin, DOPA og dopamin
© Shutterstock

Først omdannes aminosyren tyrosin til den kjemiske forbindelsen dihydroksyfenylalanin (DOPA), som så gjøres om til dopamin ved hjelp av enzymtypen decarboxylaser.

Dopamin kan gjøres så om til noradrenalin og adrenalin.

Video: Få dopamin forklart på 2 minutter

Funksjon: Hva gjør dopamin med kroppen?

Dopamin er viktig for mange av kroppens funksjoner.

Som signalstoff har dopamin betydning for

  • humør
  • lystfølelse
  • hukommelse
  • motivasjon
  • bevegelse
  • læring og oppmerksomhet
  • søvn
  • opphisselse

Dopamin spiller også en rolle i blodet, der det frigjøres som hormon. Her har det blant annet betydning for det som i dagligtale kalles kamp og flukt-responsen. Det er kroppens reaksjon, et adrenalinkick som blir aktivert i stressede situasjoner, eller når du blir redd.

Hjernens belønningssystem: Hvordan gjør dopamin deg lykkelig?

Dopamin er særlig kjent for å være et lykkestoff. Det gir deg en følelse av nytelse og motiverer deg til å fortsette å gjøre noe fordi du opplever den positive følelsen.

Det skyldes at dopamin er en viktig del av hjernens belønningssystem.

Belønningssystemet er ut fra et evolusjonært synspunkt designet for å belønne deg når du gjør ting som skal til for å overleve. Det vil si når du spiser, drikker, reproduserer eller konkurrerer om å overleve.

Gjennom et komplisert samspill mellom dopamin, oksytocin og endorfiner i hjernens belønningssystem, oppnår du derfor en tilstand til belønning og lykke når du gjør disse tingene.

Mennesket vil oppnå denne tilstanden, og derfor jakter på vi atferd som aktiverer og utløser dopamin i belønningssystemet vårt.

Og det er nettopp derfor junkfood, sukker, euforiserende stoffer og likes på sosiale medier er vanedannende. De er nemlig triggere som aktiverer og produserer en stor mengde dopamin i hjernen. Når du merker den lykkefølelsen, er det naturlig å forsøke å oppnå den igjen ved å gjenta den handlingen som har utløst den.

Symptomer: For mye eller for lite dopamin

Et ubalansert dopaminnivå vil oppleves forskjellig, alt etter om du har for mye dopamin i hjernen eller dopaminmangel.

Hvilke sykdommer kan et ubalansert dopaminnivå føre til?

Når det er ubalanse i hjernens dopaminnivå, kan det føre til flere ulike typer sykdommer slik som Parkinsons sykdom, schizofreni og depresjon, men også til konsentrasjonsproblemer, avhengighet eller misbruk.

Her får du en forklaring på hvordan et ubalansert dopaminnivå kan ha betydning for ulike sykdommer.

Depresjon

Som det også er tilfellet med mange andre psykiske sykdommer, skyldes depresjon flere ulike faktorer. Eksperter er imidlertid enige om at mengden signalstoffene dopamin og serotonin har betydning for utviklingen av depresjon.

Noen av de viktigste symptomene ved depresjon er: manglende motivasjon, en følelse av hjelpeløshet og manglende interesse for ting som du vanligvis interesserer deg for.

Eksperter mener at disse symptomene kan skyldes at dopaminprosessene ikke fungerer som de skal, og at det blant annet kan være utløst av langvarig smerte, stress eller traumer.

Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom er en av de mest omfattende, komplekse og kroniske lidelsene som angriper nervesystemet.

Sykdommen forårsaker problemer med bevegelsesevnen og tiltar over tid.

En av hovedårsakene til Parkinsons sykdom er at nervecellene i hjernedelen substantia nigra, gradvis ødelegges og dermed skiller ut mindre og mindre dopamin.

Mangelen på dopamin er forklaringen på de motoriske symptomene ved Parkinsons sykdom. Siden dopamin er et viktig signalstoff som overfører nervesignaler mellom hjerneceller, blir det derfor vanskeligere å kontrollere bevegelsene sine etter hvert som dopaminnivået faller.

De viktigste motoriske symptomene ved Parkinsons sykdom er:

  • Skjelvende hender, kjeve og bein
  • Stivhet
  • Problemer ved koordinering og raske bevegelser
  • Utilsiktede og ukontrollerte bevegelser
  • Svekket balanse

Det kan dessuten komme ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom siden det også ses en mindre produksjon av signalstoffene serotonin, noradrenalin, acetylkolon samt andre viktige nerveceller.

De ikke-motoriske symptomene varierer mye fra person til person, men kan komme til uttrykk ved hukommelsesproblem, depresjon, søvnproblemer, utmattethet, og andre mentale endringer som kan påvirke følelser, humør og tanker.

Det er ikke kjent med sikkerhet hvorfor nervecellene svekkes ved Parkinsons sykdom.

ADHD

ADHD er en medfødt utviklingsforstyrrelse som begynner i barndommen og kan fortsette opp i voksenalderen. Symptomene ved ADHD er hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsproblem.

ADHD oppstår på grunn av et lavt dopaminnivå som medfører nedsatt evne til å transportere dopamin og noradrenalin i hjernen. Det skyldes altså en biologisk forstyrrelse.

Schizofreni

Schizofreni skyldes en kombinasjon av flere ulike faktorer – både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Man regner med at dopamin har betydning for utviklingen av sykdommen. Hypotesen er at schizofreni skyldes overfølsomhet eller en for stor mengde dopamin i den forreste delen av hjernens frontallapp, den prefrontale cortex. Den antipsykotiske medisinen man kan bruke ved behandlingen, virker blant annet ved å blokkere en stor del av dopaminaktiviteten i hjernen.

Hvordan kan man måle dopaminnivået?

Det finnes ikke noen metode som gjør det mulig å måle den helt presise mengden dopamin i hjernen.

Det er imidlertid mulig å måle av nivået signalstoffer og dermed dopamin i blodet, men det viser ikke dopaminnivået i selve nervesystemet.

Et team forskere har imidlertid kommet fram til at man kan måle av tettheten av den såkalte dopamintransportøren (DAT), som er et protein som er i positiv korrelasjon med nerveceller som bruker dopamin. Det vil altså si at hvis tettheten av stiger, så forutsier den en stigning i mengden dopamin.

Målingen skjer ved innsprøyting av et radioaktivt materiale som binder seg til DAT, som forskerne så kan måle et kamera. Metoden blir imidlertid ikke brukt utenfor forsøkslokalet enda.

Dopamin produseres i synapsen i en nervecelle

De fleste nerveceller har samme oppbygning. Nervecellens akson er den delen som påvirker andre celler med signaler, og dendritt er den delen av nervecellen som tar imot dopamin eller andre impulser. Dopamin transporteres i vehikler der dopamin tømmes og produseres i synapsekløften. Når dopamin produseres i synapsen, binder det seg enten til reseptorer eller blir «støvsugd» vekk av DAT.

© Shutterstock / Marie Wium

Hva er DAT?

DAT, dopamintransportør, er en nevrotransmittertransportør som fjerner signalstoffer i synapsen etter at de har blitt brukt.

Når dopamin produseres mellom nervecellene, for eksempel når vi gjør noe som gjør oss glade, er det viktig at dopamin blir «støvsugd» vekk fra synapsen igjen.

Synapsen er et lite mellomrom mellom to nerveceller, nevroner, der nervene utveksler informasjon med hverandre. DAT fjerner dopamin fra synapsekløften slik at signalstoffet kan bli sirkulert tilbake til nerven og gjenbrukt.

Hvis ikke DAT fungerer, kan det medføre dopaminmangel som for eksempel kan gjøre at man ikke vil oppleve samme følelse av glede igjen.

DAT kan også bli blokkert, noe som blant annet ses ved det euforiserende stoffet kokain. Her gjør blokkeringen at mengden dopamin økes i synapsen.

Hvilken rolle spiller dopamin i forhold til euforiserende stoffer?

De euforiserende stoffene kokain, ecstasy og amfetamin virker ved at de aktiverer og utløser dopamin i hjernen.

Disse stoffene er svært avhengighetsskapende siden de skaper store svingninger i følelser og humør. Etter inntak er man i en tilstand til lykke og eufori før man rammes av en dyp nedtur når stoffene er ute av kroppen. Virkningen er kortvarig, og derfor utløser det ofte en trang hos (mis) brukeren til å gjøre det igjen.

Mange stoffer som kokain, amfetamin, morfin, heroin, nikotin og alkohol er avhengighetsskapende fordi de påvirker hjernens nivå av dopamin enten direkte eller indirekte.

Ved inntak av narkotika blir hjernens biologi, dopaminsystemet og mekanismer for lykke og belønninger betydelig forstyrret. Det betyr at følelsen av eufori, lykke og selve belønningseffekten vil avta over tid – og jo lenger et misbruk varer.

Det blir derfor nødvendig å innta en større mengde narkotika for å oppnå samme virkning, og til syvende og sist vil det bare inntas for å holde abstinensen unna.

En studie fra 2017 har understreket at narkotikamisbruk kan påvirke dopaminnivået. Her fant man ut at regelmessig bruk av stimulanser, som euforiserende stoffer, påvirker aktiveringen av dopamin og signalstoffets evne. I studien så man et betydelig fall av dopaminreseptorer og dermed frigivelsen av dopamin hos narkomaner. Fallet medfører blant annet at det blir vanskeligere å oppleve de positive virkningene av dopamin, og at det derfor er nødvendig med en større mengde narkotika for å oppleve rusen.

Kan man øke dopaminnivået sitt naturlig?

Du kan øke dopaminnivået ditt naturlig. Dopamin er viktig for humør, bevegelser, hukommelse og motivasjon – og heldigvis er vi flinke til å balansere dopaminnivået selv.

Men ønsker du å gjøre mer for å balansere eller styrke dopaminnivået i hjernen, kan du gjøre det helt naturlig med få endringer i kosthold og livsstil.

Mat som har et høyt innhold av tyrosin
© Shuterstock

1 Spis mat med tyrosin

Aminosyren tyrosin er forstadiet til og viktig byggestein for signalstoffet dopamin. Tyrosin kan inntas gjennom kostholdet, og dermed kan det også kanskje øke mengden dopamin i hjernen.

Studier har vist at kosthold som inneholder mye tyrosin, kan forbedre hukommelsen og den mentale yteevnen.

Matvarer med høyt innhold av tyrosin:

  • kylling og andre fjærkre
  • meieriprodukter (ost, egg, melk)
  • avokado
  • gresskar- og sesamfrø
  • soya og belgfrukter

Tvert imot har en studie også vist at hvis man unngår tyrosin i kostholdet sitt, vil nivået av dopamin falle.

Trening øker nivået av dopamin
© Shutterstock

2 Tren ofte

Vi har alle hørt at trening kan øke nivået av endorfiner og dopamin – og dermed gjøre deg i bedre humør.

Faktisk skal det bare ti minutter med trening til for å se en forbedring i humøret, men skal effekten være veldig høy, krever det minst 20 minutters trening.

Effektene skyldes sannsynligvis ikke bare endringer i dopaminnivået. En studie gjennomført på rotter, har imidlertid understreket at trening kan øke frigivelsen av dopamin og øke mengden dopaminreseptorer i hjernens belønningssenter.

Flere studier har dessuten vist at trening flere ganger i uken kan forbedre bevegelser og den motoriske kontrollen hos personer med Parkinsons sykdom, noe som igjen tyder på at trening har en gunstig effekt for dopamin.

Musikk øker mengden dopamin
© Shutterstock

3 Hør på musikk

Pleier du også å få styrket humøret når du setter på favorittsangen din? Det er det nemlig en god grunn til.

Flere studier av hjernen har vist at å lytte til musikk kan øke aktiviteten i hjernens belønningssenter som også er rik på dopamin.

Annen forskning har dessuten vist at musikk kan være med på å forbedre den finmotoriske kontrollen hos mennesker med Parkinsons sykdom.

Nok søvn balansere dopamin-nivået
© Shutterstock

4. Få nok søvn

Når dopamin produseres i hjernen, gir det en følelse av å være våken og frisk. Derfor er det også naturlig at det produseres større mengder dopamin om morgenen når vi må våkne opp enn om kvelden når det er på tide å sove.

Men får du ikke nok søvn, vil det forstyrre denne naturlige prosessen.

Har du hatt en natt uten søvn, kan du sikkert gjenkjenne den litt snurrige fornemmelsen i kropp og hode. Du vil selvfølgelig oppleve utmattethet, men kanskje også ha problemer med å holde konsentrasjonen og koordinere bevegelsene dine.

Og det er det god grunn til. Den manglende søvnen er nemlig med på å redusere tilgjengeligheten av dopaminreseptorer, og dermed frigivelsen av dopamin.

Så hvis du vil ha et balansert dopaminnivå, et høyt konsentrasjonsnivå og kontroll over bevegelsene dine, så er søvnen din trofaste kompis.