USAs president, Donald Trump, skapte natt til fredag stort oppstuss da han under en pressekonferanse luftet en ide om å sprøyte desinfiserende midler rett inn i kroppen i kampen mot koronavirus.
Flere leger advarte senere kraftig mot forslaget, før Trump selv forklarte at kommentaren bare var et sarkastisk innslag til glede for journalistene.
Men hva ville det faktisk skje hvis kroppens innside kom i nærkontakt med et desinfeksjonsmiddel? Få vitenskapens vurdering her. Og for ordens skyld: Vi advarer på det kraftigste mot å gjøre forsøket, ettersom det er livsfarlig.
Kveler kroppens oksygentransport
Av gode grunner er det sparsomt med erfaringer med å sprøyte desinfiserende midler, som for eksempel isopropylalkohol og blekemidler, rett inn i kroppen – både når det gjelder forsøk og rapporterte uhell. Men mindre studier viser at blekemidler i blodet kan medføre alt fra akutte nyreskader til blodpropp.
Årsaken er blant annet at midlene ødelegger kroppens røde blodlegemer, som har ansvaret for å transportere oksygenet fra lungene rundt med blodet til kroppens andre celler. Det gjør blodlegemene ved hjelp av proteinet hemoglobin, som binder seg til oksygenet og frigir det til vev i kroppen.
Hemoglobin puster for cellene
En av blodets viktigste oppgaver er å forsyne kroppscellene med oksygen fra lungene og transportere karbondioksid motsatt vei. Den oppgaven løses av de røde blodlegemene, som inneholder et jernholdig protein, hemoglobin. Det utgjør 97 pst. av tørrvekten i røde blodlegemer.
Hemoglobin er et stort molekyl som består av fire proteinkjeder med hvert sitt jernatom. Oksygen fra innåndingsluften tiltrekkes av jernatomene i de røde blodlegemene når de kommer nær hverandre i lungene.
Hemoglobin er så snedig innrettet at når et oksygenmolekyl har bundet seg til det første jernatomet, endrer proteinet form slik at de andre jernatomene skyves frem og
lettere kan ta opp mer oksygen. Slik suger de røde blodlegemene til seg oksygen i lungene, mens de avgir det igjen ute i kroppens oksygenhungrende celler.
Når det første oksygenmolekylet har sluppet taket, endrer proteinet form på ny, slik at de andre oksygenmolekylene eksponeres og lettere frigis til cellen. Da bytter oksygen plass med karbondioksid, som er et avfallsprodukt fra forbrenningen i cellene.
Karbondioksidet fraktes med blodet til lungene, der det overlater plassen til nye oksygenmolekyler, som igjen gir oksygen til kroppen.
Når de røde blodlegemene ødelegges, kommer oksygenet derfor ikke rundt til kroppens organer – og det kan ganske enkelt være fatalt. Samtidig kan kjemikaliene medføre betennelse og skader på blodårenes innside med blodpropp og voldsomme smerter til følge.
Skapt til å ødelegge celler
Heller ikke en innsprøyting med desinfeksjonsmidlet isopropylalkohol kan anbefales. Alkoholen ville på samme måte som blekemiddel skape voldsom ødeleggelse på blodårenes innside, ødelegge de oksygentransporterende røde blodlegemene og potensielt etterlate blodpropp.
Også her er det heldigvis ikke kjent så mange tilfeller. Men personer som har drukket denne typen alkohol, har både opplevd bevisstløshet, blødninger i magen, etsinger på spiserøret og fall i blodtrykket – flere er også helt sluttet med å trekke pusten.
Håndsprit sprenger virusets forsvar
Håndsprit er også et kjent desinfeksjonsmiddel, som ved hjelp av en alkoholprosent på minst 60 prosent ødelegger cellemembranen på bakterier og virus med en nærmest eksploderende effekt.
Alkohol slår hull i cellen
Små alkoholmolekyler kiler seg inn mellom fettstoffmolekylene i bakteriens cellemembran.
Hull dreper cellen
Alkoholen slår hull gjennom cellens membran, slik at den ikke kan beskytte cellen. Bakterien punkterer og er uskadeliggjort.
Sprit rammer proteiner
Lange kjeder av proteiner snor seg inn og ut av bakteriecellers membran. Alkoholmolekyler setter seg i proteinenes innviklede folder.
Proteinet retter seg ut
Alkohol retter ut foldene. Dermed er proteinet såkalt denaturert, og både proteinet og bakterien er uskadeliggjort.
Isopropylalkohol tilhører familien av såkalt toksiske alkoholer, som også omfatter tresprit, metanol og kjølevæske.
I kroppens brytes de ned til syre, som endrer kroppens normale Ph-verdi, noe som kan være dødelig. Det forklarer Niels Ebbehøj, som er overlege på Bispebjerg Hospital i Danmark og ekspert på giftskader. Han understreker:
«Det er spiller ingen rolle hvilket desinfeksjonsmiddel det er snakk om – de hører IKKE hjemme i kroppen, ettersom det er biologisk aktive stoffer laget for å ødelegge celler.» Niels Ebbehøj – giftekspert
Og kjemikaliene kan på ingen måte verken forhindre eller behandle infeksjon med koronavirus – selv om de skulle møte en viruspartikkel inne i kroppen. Etanol, som blant annet finnes i håndsprit, er for eksempel allerede dødelig ved en dose på bare 7 promille i kroppen – for å ha en desinfiserende effekt i en håndsprit, må konsentrasjonen helt opp i 70 prosent:
«Personens egne celler vil gå i stykker før viruset, fordi cellene våre er mye mer komplekse og derfor også mer mottakelige», forklarer han.