Den myke mannsrollen går i arv

Nesten tusen menn inngikk i studien som fulgte dem gjennom de første 30 årene av livet. Fra det første leveåret ble testosteronnivåene målt samtidig med at fedrenes atferd ble loggført, og sammenhengen var forbløffende – selv for forskerne som står bak studien.

«Forskningen vår kaster lys over hvordan tidlige livsopplevelser kan forme produksjonen av dette viktige hormonet. For meg viser resultatene at farens foreldrerolle kan ha varig effekt i generasjoner – også i rent biologisk forstand», sier professor Lee Gettler, som ledet studien, til Illustrert Vitenskap.

Dette tyder på at den moderne mannsrollen, der faren tar mer aktivt del i barnas oppvekst enn tidligere, har kommet for å bli.

Hormonet virker i hele kroppen

Kjønnshormonet testosteron er blant annet involvert i utviklingen av de fysiske trekkene som skiller menn fra kvinner. Begge kjønn produserer hormonet, men hos menn skjer det i mye større omfang enn hos kvinner, og derfor kalles testosteron også det mannlige kjønnshormonet.

Gjennom svangerskapet er hormonet ansvarlig for utviklingen av penis og testikler, og gjennom livet bidrar det blant annet til oppbygning av skjelett og muskelmasse samt til produksjon av blod- og sædceller.

Hormonet spiller også en stor rolle for menns atferd. Et høyt testosteronnivå gir menn større sexlyst og gjør dem utagerende og dominerende, noe som biologisk sett har vært et godt utgangspunkt for å sikre seg en partner å pare seg med.

Den testosterondrevne atferden er imidlertid ikke gunstig i barneoppdragelsen. Derfor er det blant de aller fleste pattedyr utelukkende hunnene som passer ungene.

Bare hos fem prosent av artene – blant andre mennesket – deltar faren i dette arbeidet. For at det skal være mulig, er det nødvendig å redusere produksjonen av testosteron.

Barn begrenser testosteron

Oppdagelsen av sammenhengen mellom farens atferd og sønnens hormonproduksjon er det nyeste i en rekke av forskningsresultater som de siste tiårene har avdekket hvordan testosteronnivåer følger menns livssituasjon.

Flere målinger har dokumentert at livet som far er startskuddet til fallende testosteronproduksjon. Og andre studier har påvist at fedre med lavere testosteronnivåer er mer omsorgsfulle overfor barna enn fedre med høyere nivåer.

Faktisk begynner nivået å falle allerede før menn får barn. Studier har vist at menn som er i et fast forhold, har lavere nivåer enn de som er enslige.

Forskerne var lenge i tvil om forskjellen skyldes at menn med mindre testosteron er mer tilbøyelige til å gifte seg, eller om det å bli gift senker testosteronproduksjonen. Men i 2017 fant en forskergruppe ved Københavns Universitet svaret.

Over en periode på ti år fulgte forskerne testosteronnivået hos 1113 menn i alderen 30–60 år. Resultatene viste at menn som var enslige da forsøket startet, men ble gift i løpet av perioden, hadde de største fallene i testosteronnivå.

Prøvene som ble tatt ved forsøkets begynnelse, kunne ikke brukes til å forutsi hvilke menn som ville bli gift i løpet av perioden. På den bakgrunnen kunne forskerne konkludere med at det må være partnerskapsstatusen som påvirker menns testosteronnivå – og ikke omvendt.

Når menns testosteronproduksjon innretter seg etter den sosiale rollen, skyldes det såkalte epigenetiske faktorer som kan blokkere aktiviteten til genene.

Miljøet regulerer genene våre

Nærmere bestemt foregår det ved at molekyler som kalles metylgrupper, setter seg på genenes DNA slik at den innebygde oppskriften – for eksempel på testosteron – ikke blir synlig.

Dermed er genet i praksis satt ut av spill, men ikke for alltid. Metylgruppen kan senere slippe taket i DNA-et slik at genet igjen blir aktivt. Dermed kan ytre omstendigheter regulere funksjonen av genene våre uten at selve genene forandres.

På samme måte som farens produksjon av testosteron kan reguleres av ytre levekår, er det antagelig også epigenetiske faktorer som får atferden hans til å smitte over på sønnens hormonnivåer.

Den nye 30 år lange studien viser at påvirkningen er størst når sønnen er i tenåringsalderen.

På dette tidspunktet av studien svarte guttene på spørsmål om hvordan de oppfattet faren – om han var nærværende og omsorgsfull eller fraværende og uengasjert. Tidligere, da guttene var små, ble spørsmålene besvart av moren.

Studiens mest iøynefallende funn er at de tenåringsguttene som hadde vokst opp med en engasjert og nærværende far, fikk lavere testosteronnivåer senere i livet, også når de selv ble fedre. Det er dermed særlig i tenåringsalderen at farens atferd setter varige spor.

I tenårene, når guttene når puberteten, stiger hormonnivåene. Produksjonen av testosteron styres i et samspill – som kalles HPG-aksen – som involverer både hjernen og testiklene.

I aksen inngår hjernekjertlene hypotalamus og hypofysen, som sender melding til spesielle celler i testiklene om å produsere hormonet. Omvendt kan produksjonen stanses ved at andre celler i testiklene sender melding tilbake til hypofysen.

Balansen mellom meldingene, som går hver sin vei, er avgjørende for hvor høyt testosteronnivå guttene får.

Resultatene i den nye studien tyder på at HPG-aksen i tenårene er i en sensitiv utviklingsperiode der sosiale påvirkninger fra faren kan resultere i varige effekter.

Den sammenhengen får støtte av tidligere oppdagelser som har vist at livsbetingelser og opplevelser i de unge årene er med på å bestemme aktiviteten til HPG-aksen i voksenalderen.

Helt nøyaktig hvordan det skjer, vet forskerne fortsatt ikke. Men en del av årsaken er epigenetiske faktorer som etableres i tenårene i forbindelse med farens atferd, og som fortsetter å regulere kjertlenes hormonproduksjon resten av livet.

Sosial arv blir til biologi

Selv om epigenetiske reguleringer av HPG-aksen ser ut til å være hovedansvarlige for fedrenes påvirkning av sønnenes testosteronnivåer, vil ikke forskerne utelukke at det også er et element av vanlig arvelighet.

Testosteronproduksjon er delvis genetisk bestemt. Hvis en far bærer gener som generelt gir ham et høyt testosteronnivå – og gjør ham mindre tilbøyelig til å være nærværende – kan han videreføre genene til sønnen, som så også vil produsere mer testosteron.

Denne effekten er imidlertid ifølge forskerne ikke nok til å forklare resultatene.

Uansett om det er arv eller miljø i tenårene som har den største effekten på menns testosteronnivå, viser de nye resultatene at omsorgsfulle fedre i fysiologisk forstand former sønnene.

Den moderne farsrollen som har blitt drevet fram av de siste femti årenes samfunnsutvikling, holder dermed på å bite seg fast i biologien vår.