D-vitamin bestemmer hudfargen

Vi får D-vitamin fra solen og fet fisk, og det bidrar til å bekjempe alt fra psykiske lidelser til kreft. I tillegg kan D-vitamin også være nøkkelen til å forstå hvorfor menneskets hudfarge kan variere fra mørk sjokoladebrun til sterkt rosa når Solen skinner på oss.

D-vitamin tiltrekkes av lys hud

Solskinnsvitaminet D har ifølge forskere en svært viktig betydning for hvorfor verdens befolkning er utstyrt med en så bred palett av forskjellige hudfarger.

Når huden blir utsatt for sollys, produserer den det essensielle D-vitaminet som kroppen bruker til blant annet å bekjempe infeksjoner. Lyse hudnyanser er mye bedre til å produsere D-vitamin fra sollys enn mørke, og derfor er det smart å være lys hvis du bor et sted på kloden der Solen er gjerrig med strålene.

Til gjengjeld har mørk hud et bedre forsvar mot skadelige UV-stråler, noe som er fordelaktig for dem som lever nær ekvator og får masse sol og vitaminer.

Eskimoer får D-vitamin fra fisk

Da våre forfedre vandret fra Afrika til kaldere breddegrader, der Solen ikke er like gavmild, utviklet hudfargen seg deretter. Det vil si at jo lenger nord de vandret, desto lysere ble huden. Naturlig seleksjon betydde at de sterkeste – de som fikk nok D-vitamin – overlevde.

Teorien har også en forklaring på hvorfor noen nordboere, for eksempel eskimoer i arktiske områder, likevel er mørke i huden: De får så mye D-vitamin fra fisk og skalldyr at de ikke trenger så mye fra Solen. Om sommeren er de til gjengjeld utsatt for høye nivåer av UV-stråling som reflekteres i is og snø, og det beskytter den mørke huden godt mot.

I Skandinavia sliter vi med for lite D-vitamin. Det bør vi endre på fordi D-vitamin er essensielt for kroppens immunforsvar: