Sitter balansesansen i ørene?

Balansesansen, som registrerer hodets posisjon og bevegelse, er knyttet til fem væskefylte kamre i det indre øret. Best kjent er de tre nesten halvsirkelformede buegangene der bunnen opptas av en kjegleformet, geléaktig masse som kalles cupula.

Snur du hodet, kommer væsken i buegangene i bevegelse og dytter til cupula. Cupula inneholder sansehår, og når hårene påvirkes av bevegelsen, utløses det nervesignaler til hjernen. De tre buegangene står vinkelrett på hverandre og kan derfor skille mellom roterende bevegelser i alle retninger.

Væsken skvalper ikke evig rundt, men roer seg fort. Men gjør du en piruett eller tar en tur med karusell, tar det lengre tid, og derfor blir du svimmel.

Hvis du nikker ivrig, lager du derimot en lineær bevegelse som blir registrert i to andre kamre som heter sacculus og utriculus. Også disse inneholder sansehår som er koblet til nerver og er omgitt av en geléaktig masse. Geleen i sacculus og utriculus er belagt med tunge kalkpartikler som kalles otolitter.

Hvis du bøyer hodet forover, vil tyngdekraften påvirke otolittene slik at de drar i geleen og dermed også i sansehårene. Denne bevegelsen sender også nervesignaler til hjernen som registrerer hodestillingen. Og dette er et signal som sendes også etter at hodet har falt til ro igjen.

Tregheten i otolittene holder dem tilbake når hodet for eksempel beveger seg forover. Det er derfor du kan føle at bilen akselererer og i tillegg merke om kjøretøyet du sitter i, kjører forover eller bakover, uten å måtte se ut av vinduet.