Ansiktet er ditt beste våpen

Ansiktets primære formål er å påvirke dine medmennesker – slik lyder en ny teori om ansiktets funksjon. Andre holder fast ved at ansiktsuttrykk i stedet avspeiler våre innerste følelser. Nå holder forskningen endelig på å løse ansiktets gåter.

Shutterstock

Året er 1839. Charles Darwin befinner seg hjemme i Kent, England, og han kan ikke ta øynene fra sin nyfødte sønn. Den unge forskeren er overveldet av følelser – men også av rent vitenskapelig interesse. Han noterer alt om det lille barnets første grimaser.

«Fra hans åttende dag og en stund deretter observerte jeg tegnene som indikerte at han kom til å gråte. (…) Når gråten var på vei, trakk alle musklene omkring øynene seg kraftig sammen, og munnen åpnet seg på vidt gap», skriver Darwin om sønnen i verket The Expression of the Emotions in Man and Animals («Uttrykk for følelser hos mennesker og dyr»).

Verket vakte stor oppmerksomhet da det kom ut i 1872. Det inneholdt de første vitenskapelige teoriene om ansiktets utvikling og betydningen av ansiktsuttrykk. Darwin hadde innhentet notater, fotografier og andre data fra forskere over hele verden og viste blant annet hvordan hunder, katter og sjimpanser har ansiktsuttrykk som minner om det vi kjenner fra mennesker. Målet hans var å plassere mennesket i en evolusjonær sammenheng.

I verket identifiserer han også seks ansiktsuttrykk som uttrykk for grunnleggende følelser, gjenkjennelige på tvers av alle kulturer: sinne, avsky, overraskelse, glede, tristhet og frykt. Darwin forsøkte å finne svar på to viktige spørsmål: Hvorfor ser ansiktet ut som det gjør, og hva betyr de ulike ansiktsuttrykkene? Tilsynelatende enkle spørsmål. Men det er de absolutt ikke. Nye generasjoner av forskere jobber i dag ufortrødent videre med å avdekke ansiktets hemmeligheter – med algoritmer, DNA-teknologi og 3D-skanning. Og de har funnet en lang rekke overraskende svar på Darwins grunnleggende spørsmål.

Forskerne jakter på ansiktets DNA

Året er 2015. Antropologen Mark Shriver fra Penn State University i USA sitter på kontoret sitt og betrakter to helt spesielle portrettfotografier. Det ene forestiller ham selv – den andre hans nå seks år gamle sønn – som 25-åring. Portrettene er datagenerert ut fra en DNA-test.

Bildet av ham selv har en viss likhet med originalen. Portrettet av sønnen har han fortsatt til gode å teste mot virkeligheten, men han vet allerede nå at det ikke vil være nøyaktig. Fortsatt kan bare noen få grove trekk identifiseres ut fra DNA – øye- og hårfarge, kjønn, etnisitet og omtrentlig alder. Men forventningen er at slike portretter blir mer presise etter hvert som forskerne avdekker mer kunnskap om ansiktet.

Metoden er imidlertid allerede tatt i bruk innen etterforskning i straffesaker – og i overvåking av befolkninger. Det opplevde beboerne i Hongkong i 2015 under en kampanje for renere gater. Ut fra tyggegummi og sigarettsneiper kastet på gaten hentet myndighetene ut DNA og fikk laget portretter som ble vist på store plakater som en slags gapestokk.

Ansiktet lyger om alderen

Kjæledyrene våre er ofte søte versjoner av ville forfedre.

De har store øyne og korte snuter – trekk som vi vanligvis bare ser hos dyreunger. Det å holde på barnslige trekk inn i voksenalderen kalles neoteni, og det er ikke bare et fenomen hos kjæledyr. Fenomenet er helt sentralt for vår egen evolusjon.

Ved fødselen ser kraniene til sjimpanser og mennesker ganske like ut. Begge har et flatt ansikt. Med tiden vokser sjimpansens kjever, og kraniet endrer seg drastisk. Men akkurat som kjæledyrene beholder mennesket sitt barnslige ansikt hele livet.

Noen forskere mener at utviklingen skyldes at vi er tiltrukket av ungdommelige ansiktstrekk. Andre mener at det er en bivirkning av at vi har valgt partnere som ikke er aggressive. Det har medført en endring i hormonene våre, som har påvirket ansiktets utvikling.

Mark Shriver og en rekke andre forskere over hele verden forsøker å identifisere alle de genene som er ansvarlige for den enorme variasjonen i menneskeansiktet. Feltet er i voldsom vekst takket være ny teknologi. Forskerne kartlegger flere og flere gener som er involvert i prosessen som danner knokler og brusk, bløtdeler og hud i ansiktet. Omkring 50 er så langt oppdaget. Og noen av dem forbindes med flere trekk. Men fortsatt vet ikke forskerne om de er på jakt etter hundrevis eller tusenvis av gener – bare at ansiktene våre er utrolig komplekse.

Vi har hele 43 muskler i ansiktet, og antallet mulige ansiktsuttrykk er overveldende. 10 000 er registrert i FACS, Facial Action Coding System, en indeks over ansiktsuttrykk som er utbredt over hele verden. Det samlede settet av menneskelige ansiktsuttrykk er imidlertid mye større, blant annet fordi ansiktene våre er asymmetriske og fordi vi endrer oss ganske mye med alderen.

Ansiktet forteller om fortiden

For 200 000 år siden: Moderne mennesker, stort sett som vi ser ut i dag, dukker opp i Afrika. Våre nære slektninger – gorillaen, sjimpansen og de første menneskeartene – hadde en flat panne, en liten hjerne og et stort, framskutt kjeveparti. Men det moderne mennesket har et rundt hode med en stor hjerne og en mindre kjeve. Vi har et flatt og nakent ansikt med øyne, nese og munn plassert loddrett rett over hverandre – et helt enestående ansikt sammenlignet med de fleste andre pattedyr.

Paleoantropologer, som forsker på menneskets opprinnelse og utvikling, kaster nytt lys på våre merkverdige ansikter ved hjelp av fossile kranier. Fossilene forteller om hvordan kosthold og klima, folkevandringer og møter med andre grupper av menneskeslekten har formet ansiktet. Da vi begynte å tilberede maten vår, ble kjeve og jeksler mindre. Vi trengte ikke å bruke så mye krefter på å tygge. Og slåsskamper om mat og maker kan ha vært med på å gi oss sterke kinn- og pannebein, som beskytter mot brudd.

Ansikter setter seg fast i hjernen

Naboen din kan gjenkjenne ansiktet ditt blant tusenvis av andre. Naturlig utvalg har gjort menneskeansiktet lett gjenkjennelig – og gjort hjernen til ekspert på å lagre ansikter.

Ansiktet havner i bakhodet

Når du ser et ansikt, vil 100 millioner lysfølsomme reseptorer i øyet ditt sende bildet til synssenteret helt bakerst i hjernen.

Hjernesenter leter etter øyne og munn

Hjernesenteret «occipital face area» i nakkelappen leter etter øyne, nese og munn i synsinntrykket og vurderer om det er et ansikt.

Nerveceller skaper detaljert kart

I et område nederst i tinninglappen reagerer hver av nervecellene på ett bestemt trekk i ansiktet, for eksempel hudfargen eller avstanden mellom øynene. Cellenes samlede aktivitet skaper et kart over hver enkelt detalj i det ansiktet du ser på.

Hjernen lagrer ansiktet

Informasjon om ansiktet lagres i hjernen. Særlig hippocampus og pannelappen spiller en viktig rolle i lagringen.

Klimaet har også spilt en rolle i utformingen av ansiktet. Antropologer fra Pennsylvania State University har finstudert 3D-bilder av 467 neser, målt lengde, bredde og høyde og sammenlignet dem med klimaet i de områdene der nesenes eiermenn og -kvinner bor. Forskerne fant ut at brede nese­bor henger sammen med høy temperatur og høy luftfuktighet, mens smale og høye nesebor mest finnes hos mennesker som bor i et kaldt og tørt klima. Forklaringen er at smale nesebor gjør at luftstrømmen passerer tettere og langsommere forbi den fuktige og varme slimhinnen i nesen, der den tilpasses kroppen før den trekkes inn i lungene. Derfor er smale neser bedre i kalde områder – og omvendt i varme områder.

Og våre forfedres liv og omgivelser har ikke bare satt avtrykk på selve formen av ansiktet. De har antagelig også betydning for hvordan ansiktet ditt beveger seg.

Ansiktsuttrykk er reflekser

Ansiktsuttrykk, som hos forfedrene våre tjente et praktisk formål, har blitt bevart i dag selv om de ikke lenger har samme funksjon. Når vi for eksempel løfter øyenbrynene og åpner munnen i et overrasket uttrykk, skyldes det kanskje at våre fjerne forfedre løftet brynene for å øke synsfeltet og åpnet munnen for å få nok oksygen til å stikke av når de så et rovdyr.

Uttrykket er så tett knyttet sammen med kroppens reaksjon på det uventede at vi fortsatt gjør det i dag. Samme mekanisme kjenner vi fra dyreverdenen. Hunder går flere ganger rundt seg selv før de legger seg i hundekurven sin, og det skyldes kanskje at hundeforfedrene formet et leie i gresset på den måten. Noen forskere mener at de fleste av ansiktsuttrykkene våre er en form for reflekser som kan spores tilbake til menneskehetens forfedre. Hvis det er sant, vil alle mennesker – overalt i verden – utvise de samme uttrykkene når de utsettes for de samme situasjonene.

Det var nettopp det Darwin hevdet da han identifiserte de seks universelle ansiktsuttrykkene som avspeiler de grunnleggende følelsene våre. Og i 1968 dro den amerikanske psykologen Paul Ekman av sted til et isolert folk på Papua Ny-Guinea for å teste om Darwin hadde rett.

Et smil er et smil over hele verden

Året er 1968. Paul Ekman og teamet hans kjemper seg opp gjennom tett vegetasjon i det ulendte fjellområdet der fore-stammen bor. De lever isolert og primitivt og har vært helt skjermet fra både Cubakrisen, månekappløpet og Hollywood. De er ikke påvirket av vestlig kultur og lever så tett på naturen som mulig, og nettopp derfor er de perfekte til Ekmans eksperiment.

Forskerne tar med fotografier av mennesker med ulike ansiktsuttrykk og ber folk om å velge en beskrivelse som best passer til uttrykkene fra en liste. Konklusjonen er at Darwin hadde rett. Et smil er et smil og uttrykker glede over hele verden. Og det samme gjelder for Darwins fem andre grunnleggende uttrykk.

Musklene speiler ansiktsuttrykk

Hvis ansiktet blir lammet, kan du få problemer med å lese andres ansikter. Flere forsøk peker på at ansiktsmusklene våre spiller en viktig rolle i tolkningen av andres ansiktsuttrykk.

Ansiktet speiler andres glede og sinne

Når du ser en sint person, oppstår det aktivitet i muskelen corrugator supercilii, som trekker øyenbrynene dine nedover.

Ansiktet speiler andres glede og sinne

Når du ser en glad person, aktiveres muskelen zygomaticus major, som er involvert i å trekke munnvikene oppover når du smiler.

Resultatet er kontroversielt blant flere av tidens antropologer, som mener at ansiktsuttrykk er tillært og kulturelt betinget. Likevel får Ekmans oppdagelse stor gjennomslagskraft i de følgende årene. Både Ekman og andre forskere gjennomfører forsøket i 21 land, og alltid med samme resultat. Og flere tiår senere gir nye studier støtte til teorien.

Analyser av 4800 fotografier fra De olympiske leker i 2004, av både seende og blinde utøvere, foretatt av den amerikanske psykologen David Matsumoto, peker på at ansiktsuttrykkene våre er instinktive. Alle utøverne viste samme uttrykk for glede når de sto på seierspallen, og utøvere med en sølvmedalje om halsen smilte det såkalt sosiale smilet, som skiller seg fra et oppriktig smil ved ikke å framkalle smilerynker.

Ifølge Ekman er ansiktsuttrykket vårt så tett og instinktivt koblet til følelsene våre at det er mulig å avsløre om en person lyger på brøkdelen av et sekund ut fra små trekninger i ansiktsmusklene. Den delen av Ekmans arbeid blir flittig brukt av blant annet de amerikanske etterretningstjenester – CIA og FBI.

Og hvis du møter en mistroisk toller på flyplassen, kan han godt ha fått opplæring i å tolke smilet ditt ved hjelp av Paul Ekmans metoder.

Men Ekmans teori om at ansiktet er følelsenes speil, blir nå utfordret av flere forskere. De kritiserer den grunnleggende metoden i de opprinnelige forsøkene.

Frykt blir til en trussel

Året er 2014. 54 medlemmer av den namibiske himba-stammen fra to isolerte landsbyer deltar i et forsøk. I USA deltar 68 amerikanere. De amerikanske psykologene Maria Gendron og Lisa Feldman Barrett står for forsøket, som skal teste den metoden Ekman brukte i Papua Ny-Guinea. Forsøksgruppene blir delt i to, og alle får se fotografier av personer med de seks ansiktsuttrykkene som også Darwin og Ekman arbeidet med. Den ene halvparten fra de to gruppene skal kategorisere bildene etter en liste med Darwins seks grunnleggende følelser – akkurat som i Ekmans forsøk.

Den andre halvparten kan kategorisere bildene som de vil. Resultatet viser at amerikanere og afrikanere oppnår samme resultat når de velger fra listen, men ulike resultater når de kan velge fritt. Psykologene konkluderer med at Ekmans metode resulterer i et styrt resultat.

Også psykologen Carlos Crivelli kritiserer Ekman. Han har testet folk i Mosambik og Papua Ny-Guinea og blant annet funnet ut at unge mennesker forstår uttrykket for frykt med vidt åpne øyne og åpen munn helt annerledes enn i Vesten. De ser det som et truende uttrykk. En annen gruppe av forskere gjennomgikk i 2017 i alt 50 studier av sammenhengen mellom ansiktsuttrykk og følelser og kom fram til at bare en liten del av ansiktsuttrykkene avspeiler følelsene våre. Bare smil og latter var nesten alltid og overalt et uttrykk for glede.

Hvis resultatene er korrekte, betyr det at ansiktsuttrykkene våre er tillært. De er ikke instinktivt koblet til følelsene våre, og de er ikke et vindu til sjelen. Mange forskere mener dessuten at ansiktsuttrykkenes primære formål er å manipulere andre.

Ansigtet

Trist ansikt sikrer medlidenhet

Du gråter ikke fordi du er lei deg, men fordi du vil vekke medlidenhet hos andre. Du skuler ikke fordi du er sint, men fordi du vil ha andre til å overgi seg. Flere forskere mener nå at ansiktsuttrykket vårt ikke er et vindu til følelsene våre, men et verktøy til å påvirke andre.

De peker på forsøk som viser at vi tilpasser ansiktsuttrykket alt etter hvem som ser på. Dermed sikrer vi at uttrykkene har den ønskede effekten på mottakeren. Motstandere av teorien påpeker at vi også lager grimaser når vi
er alene. De som er tilhengere av teorien, påpeker at vi aldri er helt alene. For selv når det ikke er noen i nærheten, befolker vi tankene med personer. Med gode argumenter på hver side tyder mye på at ansiktsuttrykkene våre i virkeligheten både kan være ærlige og manipulerende.

En stor gruppe av forskere gir imidlertid fortsatt støtte til Ekmans teorier. Sannheten ligger antagelig et sted mellom de to leirene, og en ny tilnærming kan kanskje hjelpe oss med å komme nærmere: Ved å skape et nytt ansikt helt fra bunnen kan vi lære mer om ansiktets hemmeligheter.

Roboter skal løse ansiktets gåter

Året er 2018. 179 år etter at Charles Darwin begynte å studere ansiktsuttrykk, presenterer den japanske robotforskeren Hiroshi Ishiguro den nyeste roboten sin, Ibuki:

«Hei, jeg heter Ibuki – det betyr liv», sier den menneskeliknende roboten med en guttestemme som synes å komme fra et helt annet sted enn silikonmunnen hans.

Ishiguro er en av verdens ledende robotutviklere. Han har en tro robotkopi av seg selv og er opptatt av å imitere mennesket i robotene sine – for å lære mer om hva et menneske er. Ibuki har et ansikt som en ti år gammel gutt og beveger både lepper, kjeve og øyne når han snakker.

I øynene hans sitter kameraer som kan gjenkjenne et ansikt, og han kan reagere med et smil når noen smiler til ham. Likevel virker han ikke menneskelig. Ibuki viser hvor komplisert ansiktsmimikken vår er. Andre nye roboter, for eksempel The Shaman of Songs i Disney World i Florida, har mye mer flytende bevegelser, men de er ikke like selvstendige som Ibuki.

Målet er at robotene skaper realistiske bevegelser og bruker dem på de riktige tidspunktene. Det første krever en robot som kan gjengi alle de minste bevegelsene i menneskeansiktet. Disneys Shaman-robot nærmer seg – takket være mange bevegelige deler under huden, men den kommer ikke helt i mål. Det krever en forståelse av hvordan ansiktsuttrykk er koblet til tankene våre.

Den forståelsen har vi ikke, men håpet er at robotene kan lære det selv. Forskere fra New York i USA skapte i 2019 en robotarm som lærte seg selv å flytte gjenstander. Neste skritt er kanskje et robotansikt, som kan lære seg selv – og oss – hemmelighetene bak det menneskelige ansiktet.

Les også:

RYDDEREN
Roboter

Kjemperoboter graver gull på dyphavets bunn

1 minutt
Adferd

Hvorfor viser vi tenner når vi smiler?

0 minutter
Kroppen

Hvor mange forskjellige ansiktsuttrykk kan et menneske lage?

0 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!