Alle har en mor. Uansett hva slags forhold dere har, henger dere uløselig sammen.
Med biologiske triks tar mødre nemlig små snarveier som styrker mor–barn-relasjonen og gjør avkommet fullstendig avhengig av dem.
At mor er den beste i verden, er derfor ikke så merkelig, sett med vitenskapelige briller.
1. Du arver flest gener fra mor
Når en eggcelle blir befruktet, avtegner grunnplanet seg til et nytt menneske idet 23 kromosomer fra far og 23 kromosomer fra mor smelter sammen.
Kromosomene er det store molekylet som bærer genene, og de 23 kromosomparene danner grunnoppskriften som flytter med inn i hver celle i fostret.
Men selv om de fleste får like mange kromosomer fra far og mor, så er det ingen som får like mange gener fra hver forelder.
Jenter arver et X-kromosom fra hver forelder, men gutter arver i stedet et X-kromosom fra mor og et Y-kromosom fra far.
X-kromosomer er mye større enn Y-kromosomer og inneholder omkring 730 ekstra gener. En konsekvens av dette misforholdet er et gutter arver 730 gener mer fra mor enn fra far.
Men det finnes også 13 gener som ikke sitter på kromosomene. De sitter i stedet på sirkelformede biter av DNA i de såkalte mitokondriene.
Både mor og far har mitokondrier, men du arver dem bare fra mor.
Forskerne har undret seg over hvordan det går til, for fars sædcelle tok faktisk med seg mitokondrier da den befruktet eggcellen fra mor.
Ny forskning viser hvordan eggcellen effektivt bryter ned farens mitokondrier etter befruktningen.
Mor bryter ned fars mitokondrier
Under befruktningen gir sædcellen innholdet sitt til eggcellen, også samtlige kromosomer og mitokondrier.
Eggcellen merker farens mitokondrier og gir signal til at enzymer skal bryte ned den innerste membranen i dem.
Enzymet CPS-6, som vanligvis befinner seg utenfor den innerste membranen, beveger seg inn og bryter ned DNA-et.
Såkalte lysosomer omslutter farens mitokondrier og bryter dem ned helt til de er forsvunnet.
Uansett om du er kvinne eller mann, vil du genetisk være mer lik moren din enn faren din.
2. Du arver mors frykt via duftstoffer
Mødre lærer barna å være redd for ulike ting ved hjelp av duftstoffer.
Amerikanske forskere ga rotter et mildt elektrisk støt samtidig som de lot dem lukte på peppermynte. Senere ble rottene gravide og fikk unger.
Rotteunger er ute av stand til å fange opp informasjon via dufter – unntatt når duftstoffene stammer fra moren, viste forsøkene.
Når mødrene etter fødselen kjente peppermyntelukt, sendte de selv ut duftstoffer for å advare andre individer om trusselen. Stoffene aktiverte hjernens fryktsenter, amygdala. Når rotteungene kjente peppermyntelukt uten mødrene sine i nærheten, slo senteret til igjen.
Hjerneskanninger viste at duftresponsen fra moren skapte varige endringer i hjernen, i motsetning til annen læring fra spedbarnsstadiet som krever gjentakelse for å sitte fast.
Forsøket kan være en del av forklaringen på hvorfor noen barn arver for eksempel PTSD eller fobier fra mødrene sine.
3. Mors hjerne har vokst sammen med din
En graviditet minner om å bli angrepet av en parasitt. Fostret hekter seg fast til morens blod med en morkake og suger næring til seg gjennom navlestrengen.
Men det er ikke bare næringsstoffer som fraktes med navlestrengen. Også DNA, små biter av morkake og celler kan vandre begge veier mellom fostret og moren.
Mange av cellene blir drept av immunforsvaret, men de av morens celler som overlever i fostret, finjusterer immunforsvaret. Prosessen dyrker opp en type regulerende celler som kalles Treg-celler, som lærer å angripe de rette fremmedelementene og la andre være i fred. Læringen spiller en sentral rolle i det å unngå såkalte autoimmune sykdommer, som diabetes, psoriasis og sklerose.
Hos moren borer noen av fostercellene seg inn i for eksempel hjertet og styrker musklene eller lapper keisersnitt ved å danne mykt arrvev. Cellene kan dessuten krysse blod-hjerne-barrieren og trenge inn i hjernen.
Her blir cellene en del av hjernevevet selv om mor og barn ikke har nøyaktig samme DNA, og kan dermed bli værende i moren for alltid.
Det at celler lever i kroppen til et annet individ, kalles mikrokimerisme. I gresk mytologi var kimærene ildsprutende uhyrer satt sammen av flere dyr.
Fostercellene kan være med på å beskytte mot kreft og hjertekarsykdommer på lang sikt, ifølge teorier.
Annen forskning har vist at mødres hjerneceller avfyrer signaler i samme mønster som barnet hvis barnet er i nød.
I det hele tatt gjennomgår mødres hjerner en enorm endring under en graviditet.
For eksempel vokser områder med såkalt hvit substans, som styrker hjernens evne til å sende signaler. Det videreutvikler antakelig mødrenes evne til å knytte seg til avkommet og vurdere barnets behov. Til gjengjeld krymper områder med grå substans, noe som påvirker hukommelsen.
Hjernen til gravide endrer seg fem steder:
Sosiale evner som gjenkjenning av stemmer ligger i sulcus temporalis superior. Forskere mener at området tilpasses slik at moren knytter seg til barnet.
Området precuneus er en del av hukommelsen, og endringer her kan ifølge forskere forklare at gravide husker dårligere, altså får «ammehjerne».
Flere språkområder ligger omkring sulcus frontalis inferior. Endringer her kan antakelig forbedre morens evne til å kommunisere med barnet.
Gjenkjenning av ord og ansikter blir styrt av området gyrus fusiformis. Endringer her kan gjøre det lettere for moren å tolke språket til barnet.
Området sulcus frontalis medius hjelper med å kontrollere oppmerksomheten. Ifølge forskere gjør endringer her mødre mer oppmerksomme på barnet sitt.
4. Mor bestemmer livretten din
Mors spisevaner under graviditeten avgjør om du er altetende eller kresen – lenge før du blir født.
Når en gravid kvinne drikker et glass juice til frokost, kan fostret i livmoren kjenne de samme smakene ti minutter senere.
Under graviditeten sikrer morkaken at gunstige stoffer som oksygen og næring bringes videre til fostret, mens skadelige bakterier og virus blir stanset på veien.
Den gravides måltider blir brutt ned i tarmene, der blodet tar opp næringsstoffene. Når blodet når fram til livmoren, vandrer smaksstoffene videre til fostervannet eller barnets blod.
Etter fire måneder har et foster reseptorer på tungen og kan derfor smake vannet rundt seg.
En rekke studier har for eksempel vist at gravide som drikker gulrotjuice, får barn som liker gulrøtter. Forskere mener at barnet venner seg til smaken i fosterstadiet.
5. Mors stemme stimulerer hjernen din
Visse mødre vil nok mene at barna kan være vanskelige å få i tale, men faktisk er mødres stemmeføring dypt forankret i barns hjerner.
Hjerneskanninger av barn fra sju til tolv år har vist at områder som styrer følelser, belønningssystemet, sosial kompetanse, relevansvurdering og ansiktsgjenkjenning lyser opp når mor snakker.
Samme effekt oppstår ikke når barna hører stemmen til andre kvinner.
Mors stemme kan dessuten være med på å utvikle hjernesenter hos spedbarn.
I et forsøk med 20 for tidlig fødte barn som lå i kuvøse, spilte leger lyden av morens stemme og hjerterytme i tre timer hver dag i 30 dager.
Barna utviklet større hørselssenter i tinninglappen sammenliknet med en kontrollgruppe.
Kort sagt er vitenskapens budskap: Hør etter når mor snakker.