Myte 1. Brennmaneter
Myte: «Du skal tisse på stikkene fra en brennmanet»
Møtet med de lange trådene til en brennmanet kan ødelegge stemningen på strandturen og medføre alt fra knallrøde hevelser til muskelkramper. Men urin er ikke løsningen.
Trådene til maneten, de såkalte tentaklene, er dekket av tusenvis av nesleceller som skyter små nåler med lammende nervegift gjennom huden.
Nålene sitter godt fast takket være mothaker og kan la giften strømme inn i cellene i kroppen lenge etter møtet med maneten, og ifølge vitenskapen gjør urin bare vondt verre.
Det nitrogenholdige stoffet urea, som skilles ut i urin, er trolig opphavet til myten, men konsentrasjonen er for lav til å ha noen effekt.
Forskere fra University of Hawaii og NUI Galway i Irland undersøkte i 2017 hvordan skylling med henholdsvis saltvann, mateddik og urin påvirker giftens ødeleggende effekt på kroppens oksygentransporterende røde blodlegemer, såkalt hemolyse.
Dette bør du gjøre
Skyll det berørte området på huden med mateddik for å fjerne nålene og samtidig redusere giftens ødeleggende effekt på de røde blodlegemene, som frakter oksygen.
Legg deretter en varmeduk på om lag 45 °C på såret i 40 minutter. Studier viser at varmebehandlingen demper effekten av nervegiften.
Urin viste seg å ha den aller dårligste effekten. Sammenlignet med å ikke skylle såret i det hele tatt resulterte urin i tre ganger så mye hemolyse – det forverret med andre ord effekten av giften.
Til sammenligning medførte saltvann halvannen gang så mye hemolyse, mens eddiken reduserte hemolysen markant.
MYTEN OM URIN OG BRENNMANETER ER: FALSK
Dette bør du ikke gjøre
Ikke tiss på såret. Det gjør bare alt verre.
Ikke klø på såret, for det stimulerer neslecellene til å gi fra seg mer av giften.
Ikke skrap med for eksempel et kredittkort, for det klemmer mer gift ut av neslecellene.
Bruk ikke is, for det øker blodsirkulasjonen, slik at giften spres raskere.
Myte 2. Glede
Myte: «Sola gjør deg gladere»
Vi ser lysere på ting når solstrålene strømmer ned mot oss i sommermånedene. Lyset påvirker nemlig vår indre kjemi, og de hovedansvarlige molekylene bak den sprudlende sommergleden er signalstoffene serotonin og melatonin, samt D-vitamin. Alle disse stoffene reguleres av sollys.
Akkurat hvorfor molekylene påvirker humøret vårt, er forskerne fortsatt ikke helt sikre på. Men ifølge en studie utført av forskere fra Georgia State University i USA i 2010 er risikoen for å bli rammet av depresjon høyere for personer med lave nivåer av D-vitamin.
Og i en annen studie, foretatt ved Union Memorial Hospital i Baltimore i USA, oppdaget forskerne at folk med årstidsrelatert depresjon får det bedre når D-vitaminnivåene stiger, noe som er en naturlig følge
av mer sol.
Derfor behandles personer med vinterdepresjon ofte med såkalt lysterapi, altså med spesielle lamper som imiterer solstråler.
MYTEN OM SOMMERGLEDE ER: SANN
Myte 3. Mygg
Myggen bruker egne antenner med hundrevis av forskjellige sensorer for å peke ut de mest attraktive ofrene.
Myggene bruger særlige antenner fyldt med hundredvis af forskellige sensorer til at udpege de mest attraktive ofre.
Myte: «Noen mennesker er myggmagneter»
En sverm av mygg som inntar terrassen, kan ødelegge en hyggelig sommerkveld. Og har du en opplevelse av å være litt mer uheldig enn sidemannen når det gjelder antallet kløende hevelser, kan det være noe i det.
De blodtørstige insektene velger nemlig ikke ut ofrene sine helt tilfeldig. Både kroppsvarme, lukt, blodtype og den luften vi puster ut, kan bidra til å gjøre noen mennesker nærmest uimotståelige.
Store kropper får flere stikk
Myggens synssans virker best sist på ettermiddagen, når lyset ikke er så skarpt. Mørke farger som svart, mørkeblått og rødt skiller seg ut og er lettere å få øye på for myggen.
Innhold av karbondioksid i luften vi puster ut, trekker myggen til seg. Et høyt stoffskifte øker produksjonen av karbondioksid.
Kroppstemperaturen spiller en rolle. Jo mer varme kroppen skiller ut, desto mer attraktiv er den for myggen.
Store mennesker får flere stikk, siden de har flere celler og derfor danner mer karbondioksid og varme.
Myggen liker aceton, som det er mye av i den luften som pustes ut av særlig diabetikere, fastende og personer som spiser lite karbohydrater.
Gravide kvinner får dobbelt så mange myggstikk som andre. Det kan skyldes størrelsen, men også at gravide danner mer kroppsvarme og skiller ut spesielle duftstoffer.
Myggen tiltrekkes av bestemte blodtyper. Studier har vist at myggen i gjennomsnitt lander nesten dobbelt så ofte på personer med blodtype O som på personer med blodtype A.
Melkesyre, som blir dannet i musklene under trening, tiltrekker også myggen.
Ifølge flere studier er omkring 20 prosent av befolkningen spesielt appetittlige for myggen sammenlignet med resten av befolkningen.
Myggen bruker spesielle antenner som er fylt med hundrevis av ulike sensorer til å peke ut de mest attraktive ofrene, og disse sensorene kan spore opp duftstoffer og stoffer fra pusten, som karbondioksid og aceton, på helt opp mot 50 meters avstand.
MYTEN OM MYGGMAGNETER ER: SANN
Myte 4. Søvn
MYTE: «Du sover mindre om sommeren»
Døgnrytmen reguleres av sollyset – jo mer sollys, jo mindre søvn. Årsaken er nivået av hormonet melatonin, som dannes i hjernen og i netthinnen i døgnets mørke timer. Det forbereder kroppen på å sove.
En studie utført i 2012 ved Universitetet i Tromsø viste at nordmenn sover 20 minutter mer i vintermånedene. Til sammenligning var det nesten ingen forskjell i søvnmønsteret hos forsøkspersoner fra Ghana, der det nesten ikke er noen forskjell i antallet lyse timer fra vinter til sommer.
MYTEN OM SØVN ER: SANN
Myte 5. Sykdommer
MYTE 5: «Du blir mindre syk om sommeren»
Selv om pollentallene går til himmels om sommeren og sørger for rennende neser over hele Europa, er snørr og snue fortsatt overrepresentert i vintermånedene. Årsaken er at virus som forkjølelse og influensa trives bedre i kald og tørr vinterluft enn i varme og fuktighet.
Kulden gjør at virusene overlever lenger, og det øker sjansene for at de blir overført til nye ofre. Én av årsakene er at vi tilbringer mer tid innendørs, slik at vi puster inn den samme lufta og berører de samme overflatene. En annen årsak er at slimhinnene i munn og nese blir kalde. Det reduserer blodgjennomstrømningen og innebærer at det er færre immunceller og antistoffer til å ta livet av virusene.
Disse årstidsforskjellene er faktisk synlige i genene. Om vinteren øker aktiviteten i de genene som sørger for å danne inflammasjon, som er en del av immunforsvaret.
MYTEN OM SYKDOMMER ER: SANN
Myte 6. Solkrem
MYTE 6: «Solkrem er like skadelig som sol»
Hvert år rammes mellom to og tre millioner mennesker av hudkreft. Og hele ni av ti tilfeller av føflekkreft, den mest aggressive formen for hudkreft, skyldes ultrafiolette stråler fra sola, de såkalte UV-strålene.
Strålene trenger gjennom flere lag av huden og skaper såkalte mutasjoner, altså skader på hudcellenes DNA.
Kroppen har et effektivt system for å reparere skadene, men i enkelte tilfeller blir ikke skadene reparert i tide, og da kan resultatet bli kreftceller. Strålene temmes av solkrem, som er sammensatt av en cocktail av kjemikalier som enten absorberer eller reflekterer strålene.
Solkrem reduserer risikoen for solbrenthet og hudkreft, men kan medføre andre problemer. Stoffet oksybenzon, som finnes i de aller
fleste solkremer, kan virke hormonforstyrrende.
Solkrem reflekterer eller suger opp
Solkrem kan avverge solstråler på to helt forskjellige måter.
I et forsøk fra 2013 ble rotter fôret med mer enn 1,5 gram oksybenzon per kilo kroppsvekt om dagen, og det resulterte i betydelig høyere nivåer av kjønnshormonet østrogen, noe som kan øke risikoen for kreft.
Dosene i dette forsøket var imidlertid urealistisk høye, og forskere har regnet ut at det vil svare til 277 års forbruk av solkrem for mennesker. I sjeldne tilfelle kan stoffet medføre allergiske reaksjoner. Bare 1 prosent av 24 000 personer testet i et forsøk positivt på allergi mot solkrem. Oksybenzon sto bak 70 prosent av tilfellene.
MYTEN OM SOLKREM ER: FALSK
Myte 7. Fødsler
Myte: «Det kommer flere barn til verden om sommeren»
Fødestuer verden har det travelt i sommermånedene, ifølge statistikken. I Skandinavia fødes mer enn 35 prosent av årets barn fra mai til august. Antallet når toppen i juli og er lavest i desember.
Samme tendens kan vi se andre steder i verden også, men breddegradene er avgjørende for fødselsmønsteret – jo lenger vekk fra ekvator, desto tidligere når fødselsantallet høydepunktet, mens det i områder ved ekvator ofte fødes flere om høsten.
Finland når fødselstoppen allerede i april måned, mens det på Jamaica skjer i november.
MYTEN OM FØDSLER ER: SANN
Sommeren er høysesong for fødsler
Antallet fødsler stiger i løpet av våren
Antallet fødsler når toppen om sommeren
Antallet er på sitt laveste i desember
Myte 8. Varme drikker
Myte: «Unngå varme drikker om sommeren»
Selv om kalde drikker er fristende i varmen, er kroppen bedre tjent med en kopp te. Det oppdaget forskere fra University of Ottawa i en studie fra 2016. Årsaken er at varme drikker øker kroppstemperaturen, noe som registreres i den nederste delen av mellomhjernen, hypotalamus.
Området kontrollerer alt fra indre organer til kroppstemperatur og sender signaler til blodkar og svetteporer i huden, som utvider og åpner seg. Og det gjør det mulig å kvitte seg med varmen fra huden og lufte den ut som damp. Men luftfuktigheten kan ikke være så høy at svetten ikke fordamper.
MYTEN OM VARME DRIKKER ER: FALSK
Myte 9. Bistikk
Myte: «Det er viktig å suge ut giften av et bistikk»
«Skynd deg å suge ut giften.» Det er et vanlig råd når noen blir stukket av en bie. Men de fleste eksperter fraråder ivrige forsøk på å fjerne giften. Det finnes nemlig ingen studier som viser at det
kan dempe smertene. Og i verste fall forverrer det situasjonen ved å forurense såret.
Derimot er det viktig å få ut brodden raskt, for brodden fra en bie er fortsatt forbundet til en giftsekk etter stikket. Veps etterlater ikke brodden i huden og sprøyter derfor inn mindre gift i ofrene sine. Til gjengjeld kan de stikke flere ganger.
MYTEN OM BISTIKK ER: FALSK
Myte 10. Hårvekst
MYTE: «Håret vokser raskere om sommeren»
Sommerværet setter fart på hårveksten, er en utbredt oppfatning. Og det er faktisk sant. Varmen og solstrålene skaper nemlig gunstige betingelser for at håret kan vokse litt raskere om sommeren enn på grå og kalde vinterdager.
I en kinesisk studie fra 2014 fant forskerne fram til at håret i gjennomsnitt vokser med 0,4 millimeter om dagen i sommerperioden, mens veksten om vinteren er nede på 0,375 millimeter.
Én av årsakene til dette fenomenet er mengden hårstrå. I mars måned er om lag 90 prosent av alle hårsekkene i hodebunnen aktive, mens antallet faller gradvis fram til september.
Færre hår og økt blodsirkulasjon sørger for mer næring til hårsekkene
Færre hårstrå, men mer varme og næring. Det gir ideelle betingelser for proteinet keratin, som utgjør mesteparten av håret.
Det skyldes at vi, akkurat som mange pelsdyr, får færre hår når temperaturen begynner å stige. Hårtapet når toppen i august og september. Da mister vi i gjennomsnitt 60 hår om dagen, noe som er mer enn dobbelt så mye som om vinteren.
Når vi har færre hår, blir det mer næring – for eksempel sukker, mineraler og aminosyrer – tilgjengelig for de hårene som er igjen, noe som får dem til å vokse raskere. Og det er ikke bare håret på hodet som opplever framgang. Menns skjegg kan ifølge en studie vokse opp mot 60 prosent raskere om sommeren.
MYTEN OM HÅRVEKST ER: SANN
