Den 25 år gamle franske designeren Anaïs kan ikke tro sine egne øyne når hun i desember 2012 ser en YouTube-video med en amerikansk skuespiller med nærmest nøyaktig samme utseende. Anaïs kontakter skuespilleren, Samantha, som blir like sjokkert når hun ser Anaïs.

De to kvinnene holder kontakten på sosiale medier, og det går raskt opp for dem at de har mye til felles.

De er født samme dag i Korea og har blitt adoptert – den ene til USA og den andre til Frankrike.

Da de kort tid etter møtes via en videosamtale, er kontakten så god at det nesten virker som om de er søstre. Og det er de, viser en DNA-test. De er tvillinger – eneggede tvillinger.

Jentenes personlighetstester underbygger en teori som hevder skjebnen vår er beseglet fra fødselen.

For forskere er eneggede tvillinger som aldri har sett eller kjent til hverandre før et godt stykke opp i voksenlivet, et fantastisk utgangspunkt for vitenskapelige studier av arv og miljø, men de er uhyre sjeldne.

Derfor er psykologen Nancy Segal ved California State University i USA fyr og flamme når hun hører om de to koreanske tvillingene som har vært atskilt siden fødselen for 25 år siden.

Segal er spesialist på evolusjonær psykologi og atferdsgenetikk, og hun sørger for at kvinnene gjennomgår intelligens- og personlighetstester.

Resultatene overrasker forskeren. De underbygger en teori som hevder at skjebnen vår er beseglet fra fødselen.

Sammen med en rekke andre studier viser Segals tester at personligheten vår blir fastlagt av genene.

Allerede mens vi befinner oss på fosterstadiet, er det avgjort hvilken type menneske vi ender med å bli.

Og koblingen mellom DNA og personlighet er et nøye orkestrert festfyrverkeri av hormoner og signalstoffer som former hjernen og styrer atferden.

HVILKET KJEMISK STOFF STYRER DIN HJERNE? LES BOKSEN UNDER OG TA TESTEN LENGER NEDE

© Shutterstock

Signalstoffer og hormoner deler oss inn i fire typer

Er personligheten din formet av dopamin eller testosteron? Forskeren Helen Fisher mener at alle kan plasseres i en av fire personlighetstyper – og at det er kjemi som avgjør hvilken du
hører til.
TA FISHERS TEST LENGER NEDE I ARTIKKELEN!

© Shutterstock

1. Eventyreren - Dopamin gjør deg nysgjerrig og energisk

Personer av typen «Eventyreren» har høy aktivitet i hjernens svarte substans, som er drevet av signalstoffet dopamin og er en viktig del av hjernens belønningssystem. Dopamin gir nytelse ved å oppleve noe nytt, undersøke og utrette bedrifter. Disse personene er kreative, spontane, positive og ofte dumdristige i jakten på nye opplevelser.

© Shutterstock

2. Byggeren - Serotonin øker forsiktighet og ansvarsfølelse

«Byggeren» er drevet av hjernens signalstoff serotonin og har høy aktivitet i pannelappenes ventrolaterale prefrontale cortex (VLPFC). Aktiviteten bidrar til velvære og en følelse av å høre til. Personer av denne typen liker rutiner og arbeider metodisk. De er sosiale, men har problemer med å akseptere andres måte å gjøre ting på.

© Shutterstock

3. Direktøren - Testosteron gir en analytisk og kontant hjerne

Folk av typen «Direktøren» har høy aktivitet i hjernens nakke- og isselapper, som hos begge kjønn påvirkes av kjønnshormonet testosteron under fosterutviklingen. Disse personene er analytiske og trives med regelbaserte systemer som datamaskiner, matematikk og musikk. De er ærlige og selvsikre, men er ikke alltid flinke til å lytte eller forstå andres behov.

© Shutterstock

4. Forhandleren - Østrogen leverer omsorg og medfølelse

«Forhandleren» er drevet av kjønnshormonet østrogen, som hos fosteret påvirker blant annet hjernens språksenter og den forreste insulære cortex. Sistnevnte er viktig for følelser og empati, og folk av denne typen er omsorgsfulle og medfølende. De har et åpent sinn, og med en høy grad av selvoppofrelse er de flinke til å bygge opp tillitsfulle forhold til andre.

Personlighet kan deles i fem

En av Segals tester er The Big Five-testen – eller femfaktortesten – forskernes foretrukne verktøy når de undersøker personlighet.

Testen deler opp personlighet i fem ulike karaktertrekk, og via et spørreskjema kan forskerne sette tall på hvor sterkt hvert karaktertrekk er hos den enkelte testpersonen.

De fem trekkene er bekymrethet, utadvendthet, åpenhet, vennlighet og samvittighetsfullhet. Kategoriene spenner vidt, og navnene avspeiler ikke helt hva de dekker.

Åpenhet handler for eksempel ikke om hvorvidt du er selskapelig anlagt – det hører under utadvendthet – men om kreativitet og nysgjerrighet.

Og vennlighet handler ikke bare om hvorvidt du er imøtekommende eller avvisende, men dekker også hvor tillitsfull og flink til å samarbeide du er.

Du tar poengene for "Jeg er alltid godt forberedt" og trekker fra poengene for "Jeg glemmer ofte tingene mine".

Dette spørreskjemaet består av om lag 50 utsagn som vedrører et av de fem grunnleggende personlighetstrekkene, og testpersonen skal på en skala fra en til fem gi poeng for i hvor høy grad utsagnet passer på vedkommende.

Poengene blir lagt sammen eller trukket fra hverandre etter en spesiell formel som gir en score for hvert personlighetstrekk; for eksempel blir en del av scoren innen samvittighetsfullhet regnet ut ved å ta poengene for utsagnet «Jeg er alltid godt forberedt», trekke fra poengene for «Jeg glemmer ofte tingene mine» og legge til poengene for «Jeg har sans for detaljer».

Finner er de mest innadvendte

Forskerne mener at femfaktortesten gir det mest troverdige bildet av personlighet på tvers av ulike kulturer, kjønn og ulike alderstrinn.

Derfor har de ofte blitt brukt til omfattende studier. I 2001 samlet psykologen Paul Costa jr. for eksempel over 23 000 svar på femfaktortesten fra 26 land, og han kunne konkludere med at kvinner alltid scoret høyere enn menn når det gjaldt vennlighet og bekymrethet, men forskjellen mellom kjønnene var vesentlig større i amerikanske og europeiske land enn i de afrikanske og asiatiske.

Dessuten har mange studier vist at mennesker overalt på jorden endrer personlighet gjennom livet, og at endringene generelt følger det samme forløpet; for eksempel blir vi som regel mindre utadvendte og mindre bekymret med årene, mens vi jevnt og trutt blir mer samvittighetsfulle og utfører oppgaver med større omhu og pliktoppfyllenhet.

Alt i alt er likhetene mellom kulturer mer dominerende enn forskjellene, men de enkelte kulturenes særpreg er likevel interessante.

Den svenske psykologen Petri Kajonius fra Högskolan Väst i Trollhättan gjennomførte i 2017 en onlinetest på 130 000 mennesker i 22 land.

Resultatene viste at landene rangerte seg ulikt innen de fem grunnleggende personlighetstrekkene, og i noen tilfeller bekreftet de fordommer om de ulike nasjonalitetene.

Finnene var for eksempel det minst utadvendte folket, mens franskmennene var de mest åpne og kulturelt interesserte. Nordmennene kunne skryte av å være det nest vennligste folket, bare overgått av irene.

Britene var de mest bekymrede, mens rumenerne var både de minst bekymrede og de mest samvittighetsfulle i studien

© Shutterstock

Dopamin i hjernen gjør deg kreativ og handlekraftig

Det får deg til å hungre etter nytelse, men gjør deg samtidig nysgjerrig og flink til å lære av dine feil. Dopamin er en uunnværlig budbringer i hjernen – og aktivitetsnivået i dopaminsentrene er helt avgjørende for hvilken personlighet du har.

Generelt for alle personlighetstrekk gjaldt det imidlertid igjen at forskjellene fra land til land var små.

Nordmennene var altså bare åtte prosent vennligere enn sørkoreanerne, som scoret lavest, mens finner bare var ti prosent mindre utadvendte enn meksikanerne, som scoret høyest.

Psykologen Peter Rentfrow ved University of Cambridge i England utførte i 2013 en lignende studie der han kartla personlighetstypene i USA. Her viste han at statene ved øst- og vestkysten i stor grad er bebodd av åpne og ubekymrede typer, mens innbyggerne i den sentrale delen av landet først og fremst er vennlige og jordnære.

Forskjellen i personlighet mellom land kan kanskje forklares med forskjeller mellom kulturene, men det er ikke nødvendigvis hele sannheten.

De enkelte landene skiller seg nemlig også på et annet viktig punkt: genene. Hvert land har en bestemt sammensetning av gener, og genene spiller en ekstremt viktig rolle når den enkeltes personlighet formes.

Tvillinger har lik personlighet

De eneggede tvillingene Anaïs og Samantha, som hadde blitt skilt ved fødselen og vokst opp på hvert sitt kontinent, gjennomfører en rekke ulike personlighets- og intelligenstester når de endelig blir gjenforent som 25-åringer – og i 2014 utgir psykologen Nancy Segal sin analyse av resultatene.

Intelligensmessig klarer amerikanske Samantha seg bedre enn franske Anaïs – de har en IQ på henholdsvis 129 og 112 – og IQ-testen viser at hver av tvillingene har sine sterke og svake sider.

Segal mener at forskjellene til en viss grad kan skyldes de ulike utfordringene kvinnene har møtt i arbeidet som henholdsvis skuespiller og motedesigner.

Hun konkluderer at individuell oppvekst og påvirkning fra miljøet omkring dem har preget intelligensen forskjellig, på tross av at det genetiske utgangspunktet stort sett er identisk.

Men når det gjelder personlighetstesten, er det stort sett ingen forskjell på de to tvillingene.

Segal sammenligner først søstrene med en test av 21 ulike karaktertrekk som for eksempel energi, kreativitet og åpenhet for endringer, og de to kvinnene avviker faktisk bare nevneverdig fra hverandre på fire av dem.

Samantha er litt mer selvsikker og entusiastisk og blir ikke så lett frustrert, mens Anaïs er flinkere til å håndtere stress.

Men på de andre 17 karaktertrekkene er det stort sett ingen forskjell på de to kvinnene, selv om de aldri har hatt mulighet til å speile seg i hverandre og lære av den andres måte å reagere og oppføre seg på.

Segal utsetter dem også for den klassiske femfaktortesten. Her avviker kvinnene litt fra hverandre innen bekymrethet og utadvendthet – franske Anaïs er mer bekymret og mindre utadvendt. Og psykologen mener at forskjellen skyldes miljømessige påvirkninger.

25 prosent av svensker er av forsker Helen Fishers personlighetstype «Byggeren». Kilde: Helen E. Fisher et al. 2015, Frontiers in Psychology

Samantha har blitt mer utadvendt fordi hun arbeider som skuespiller og kelner – to jobber som krever at hun involverer seg i andre mennesker.

Og Anaïs er mer bekymret, trolig fordi hun ble ertet på skolen. Til gjengjeld er tvillingene nesten like når det gjelder vennlighet, samvittighetsfullhet og åpenhet, og alt i alt avslører alle personlighetstestene en overraskende likhet. Kvinnenes identiske gener har tilsynelatende utstyrt dem med nesten like identiske personligheter.

Segals studie viser at personligheten vår i høy grad er fastlagt av DNA-et vårt lenge før vi blir født. Og en annen forsker, antropologen og atferdsforskeren Helen Fisher, har kanskje funnet bindeleddet mellom genene og personligheten.

Kjemi gjør deg nysgjerrig

Dopamin, serotonin, østrogen og testosteron – Helen Fisher mener at disse fire kjemiske stoffene er nøkkelen til å forstå personlighet.

Ifølge Fisher kan personlighet deles opp i fire såkalte temperamenter, og hvert temperament styres av et av de kjemiske stoffene.

Mengden av stoffene dikteres av genene, og dermed forklarer Fishers teori hvorfor genene påvirker personligheten.

Folk med store mengder dopamin i hjernen vil ha en personlighet som er dominert av temperamentet Nysgjerrig/Energisk, mens folk med et høyt serotoninnivå i stedet er karakterisert ved temperamentet Forsiktig/Ansvarlig.

Begge stoffer er signalstoffer som formidler beskjeder fra en nervecelle til en annen i bestemte områder i hjernen som er med på å forme personligheten vår.

Fishers to andre temperament er styrt av kjønnshormoner som sirkulerer i blodet. Hormonene påvirker særlig hjernen under fosterutviklingen, men effekten er livsvarig.

Testosteron øker størrelsen på hjernesentre som er involvert i temperamentet Analytisk/Kontant, mens østrogen øker veksten av områder som underbygger temperamentet Hjelpsom/Medfølende.

Alle mennesker er påvirket av alle fire kjemiske stoffer og har en viss grad av hvert av temperamentene, men Fisher mener at den enkeltes personlighet typisk er dominert av et av stoffene.

Hvert menneske kan derfor plasseres i en av fire personlighetstyper som Fisher har navngitt. Dopamin dominerer hos «Eventyreren», serotonin hos «Byggeren», testosteron hos «Direktøren», og østrogen hos «Forhandleren».

40 prosent av svenske menn tilhører personlighets­typen «Direktøren». Kilde: Helen E. Fisher et al. 2015, Frontiers in Psychology

Fishers teori er omdiskutert fordi den ikke er basert på direkte beviser – hun har for eksempel ikke målt testosteronnivået hos et foster og fulgt opp med en personlighetstest senere.

I stedet er den underbygget av massevis av indirekte beviser for stoffenes effekt på hjernen.

Et av dem kom hun selv med i 2013, da hun via hjerneskanninger viste at mennesker av typen «Eventyreren» hadde høy aktivitet i hjernens dopaminsenter, mens personer av typen «Forhandleren» hadde stor aktivitet i de hjernesentrene som ser ut til å bli stimulert av østrogen under fosterutviklingen.

Pubertet endrer personligheten

Genene og kroppens kjemiske stoffer fastsetter rammen for personligheten din allerede mens du ligger i mors liv, men de påvirker deg også løpende gjennom livet.

Mengden av kjønnshormonene testosteron og østrogen stiger for eksempel kraftig i puberteten og faller gradvis etter 50-årsalderen.

Hormonsvingninger påvirker veksten til nervecellene ulike steder i hjernen og får dem til å skape nye nerveforbindelser til hverandre.

Selv om forskerne ikke har det fulle overblikket over hormonenes effekt på hjernen, er de ikke i tvil om at endringene i kroppens hormoner er med på å prege de personlighetsendringene vi opplever gjennom livet.

© Kilde: Brent W. Roberts et al. 2006, Psychological Bulletin

Det samme gjør seg gjeldende for de delene av personligheten som påvirkes av signalstoffene serotonin og dopamin. Ikke bare mengden i hjernen, men også hjernens følsomhet overfor dem og den hastigheten som de blir brutt ned med, endrer seg gjennom livet. Det innebærer at stoffenes påvirkning av hjernen varierer gjennom livet.

Ditt ytre følger ditt indre

Tvillingene Anaïs og Samantha har mer til felles enn personligheten. Det som brakte dem sammen i første omgang, var det nesten identiske utseendet.

Genene og de kjemiske stoffene i kroppen spiller også en viktig rolle i utviklingen av fysiske trekk ved hver og en av oss, blant annet i ansiktet. Derfor ligner vi ofte på våre nærmeste slektninger.

Fordi kroppens kjemi påvirker både utseende og personlighet, mener noen forskere at bestemte fysiske trekk henger sammen med bestemte personlighetstrekk.

Den teorien testet den russiske IT-ingeniøren Alexander Kachur i 2020 da han utviklet et nevralt nettverk som ved hjelp av kunstig intelligens forsøkte å fastslå folks personlighet kun ved å se på et bilde av dem.

Datamaskinen lærte seg kunsten ved å studere 30 000 bilder av personer som forskere hadde fastslått personlighetstypen til.

38 prosent av svenske kvinner hører til personlighetstypen «Forhandleren». Kilde: Helen E. Fisher et al. 2015, Frontiers in Psychology

Den kunstige intelligensen brukte prøve-og-feile-­metoden og gjettet på hvilken personlighet som skjulte seg bak portrettet, før den sjekket det riktige svaret.

Etter hvert ble den flinkere og flinkere til å gjette riktig, og til slutt kunne den fastslå den rette personligheten i 79–88 prosent av bildene.

Ansiktet avspeiler altså personligheten din – fordi begge deler blir formet av kjemi.

Og akkurat som du for lengst har innsett at du har arvet den skjeve nesen eller framskutte haken din fra foreldrene dine, kan du nå også legge skylden for innadvendthet eller mangel på optimisme på dem.

HER SLUTTER TESTEN!

Du har gjennomført alle fire deler av Fishers personlighetstest, og det er på tide med det endelige resultat.

Spørsmålet er hvilken del av testen du fikk flest poeng i.

  • Flest poeng i del 1: Du tilhører typen Eventyreren, som er styrt av signalstoffet dopamin
  • Flest poeng i del 2: Du tilhører typen Byggeren, som er styrt av signalstoffet serotonin
  • Flest poeng i del 3: Du tilhører typen Direktøren, som er styrt av hormonet testosteron
  • Flest poeng i del 4: Du tilhører typen Forhandleren, som er styrt av hormonet østrogen

Fikk du like mange poeng i to av delene, kan du svare på et av spørsmålene under for å få den endelige avgjørelsen.

Helen Fisher har tidligere fått over 12.000 svensker til å gjennomføre testen, og resultatene så slik ut:

  • Eventyreren: 21 prosent av mennene og 20 prosent av kvinnene tilhørte denne typen
  • Byggeren: 26 prosent av mennene og 25 prosent av kvinnene tilhørte denne typen
  • Direktøren: 40 prosent av mennene og 15 prosent av kvinnene tilhørte denne typen
  • Forhandleren: 16 prosent av mennene og 38 prosent av kvinnene tilhørte denne typen