Det hersker ingen tvil om at det er mulig å dø av skrekk. Du kan til og med drepe noen ved å skremme dem.
I 2009 ble en mannlig amerikaner dømt til fengsel på livstid for å ha skremt til døde en 79-årig kvinne som han hadde brutt seg inn hos.
Kvinnen ble så forskrekket over å se den fremmede mannen i sitt hjem at hun fikk hjertestans og døde.
Som de fleste andre høyerestående dyr reagerer også mennesket på faresignaler med den såkalte ”kjemp eller flykt”-responsen.
Den setter nesten øyeblikkelig kroppen i en stresstilstand som gjør at vi reagerer raskt og handler målrettet.
Responsen utløses av hjernen som via det sympatiske nerve-systemet gir ordre til binyrene om å skille ut stresshormonene adrenalin og noradrenalin.
Hjernen skrur angsten opp og ned
Når vi oppdager en mulig trussel, utløser det instinktivt angst i hjerneområdet amygdala. Bevisstheten vår fokuserer på faren og forsterker angsten, men den rasjonelle hjernen avgjør om det faktisk er fare på ferde.
Trussel aktiverer amygdala
Når sansene fanger opp et skremmende syn, passerer nervesignaler til amygdala, som behandler negative følelser. Hvis amygdala mener at du er i fare, sender den beskjed til kroppen om å produsere stresshormon.
Bevisstheten retter seg mot faren
Hjerneregionen ACC i hjernebarken i pannelappen retter oppmerksomheten vår mot det som er viktigst å konsentrere seg om. Regionen fokuserer på farer og sender signaler til amygdala, som forsterker angsten.
Fornuften legger lokk på frykten
Området vmPFC i pannelappenes forreste og nederste del er involvert i selvkontroll og rasjonell beslutningstaging. Hvis området mener at faren er liten, sendes det signaler til amygdala, som demper angsten.
Hormonene føres med blodet rundt i hele kroppen og resulterer blant annet i at pulsen og åndedrettet øker, fordøyelsen stanser opp og store mengder blod ledes til musklene.
Samtidig bryter stoffskiftet ned glukose og fett slik at musklene kan yte maksimalt. Selv om stressresponsen er nyttig i kritiske situasjoner, er den også en enorm belastning for kroppen.
Hjertet er spesielt følsomt overfor store adrenalinmengder som kan få hjerterytmen helt ut av kontroll. Da kan det ikke lenger pumpe blodet effektivt rundt i kroppen, og da risikerer du å dø.