Person i julesweater med mave

«Julen straffer fordøyelsen»

Det er jul i alle hjerter, men hvordan står det til i tarmene? Vi gasser oss med store mengder fet mat, men hvor ille er det egentlig for fordøyelsen? Vi tar for oss fem myter om julematens effekt på kroppen.

Det er jul i alle hjerter, men hvordan står det til i tarmene? Vi gasser oss med store mengder fet mat, men hvor ille er det egentlig for fordøyelsen? Vi tar for oss fem myter om julematens effekt på kroppen.

Shutterstock

«Julemat gir deg forstoppelse»

Mand på toilet

Fet julemat hindrer fordøyelsen og kan føre til magesmerter, sure oppstøt eller i verste fall forstoppelse.

© Shutterstock

SANT

Oppblåst mage, sure oppstøt og forstoppelse – julen kan være hard for fordøyelsen. Mens de aller fleste av oss bare får lettere ubehag etter å ha overspist, er det mange som sliter med forstoppelse i juletiden.

Den fete julematen skaper utfordringer for kroppen, særlig for tarmene.

Fettrike måltider påvirker tarmfunksjonen og hindrer fordøyelsen ved å hemme muskelsammentrekninger i både magesekken og tarmene.

Derfor forblir maten i mage-tarmsystemet i lengre tid, og det kan skape både oppblåsthet, magesmerte, sure oppstøt, halsbrann og forstoppelse.

En studie av ulike risikofaktorer kom fram til at risikoen for forstoppelse fordobles ved inntak av måltider med et høyt innhold av mettet fett, som er det primære fettstoffet i brun saus, pinnekjøtt, ribbe, svinestek og mange desserter.

Indre organer
© Shutterstock

Kaloriholdig mat sliter på organene

Julemiddagen er spekket med fettrik mat som tvinger kroppen til å jobbe hardt. Den belaster tarmene og magesekken og øker fettnivået i leveren.

Magesyre gir oppstøt

Fet mat blir lengre tid i magesekken. Den langsomme tømmingen gjør at magen fylles opp og legger press på lukkemuskelen mellom spiserøret og magesekken. Derfor kan magesyre trenge inn i spiserøret og gi sure oppstøt og halsbrann.

Tarmen rammes

Mat med store mengder kalorier påvirker tarmene ved å hemme de såkalte peristaltiske bevegelsene som skyver maten framover ved hjelp av koordinerte muskelsammentrekninger. Derfor blir maten sittende lengre tid i tarmen, noe som kan føre til forstoppelse.

Leveren lider

Store mengder fett blir tatt opp i tynntarmen og derfra sendt med blodomløpet til leveren, der det lagres. Særlig det mettede fettet øker risikoen for forstørret lever, også kjent som fettlever.

Dyreforsøk viser at et fettrikt måltid bruker dobbelt så lang på å gå gjennom fordøyelseskanalen som et fettfattig måltid. I tillegg til tarmens svekkede muskelsammentrekninger skyldes den langsomme gjennomgangen en redusert utskillelse av slim i tarmene.

Mangelen på slim hindrer maten i å gli effektivt gjennom fordøyelseskanalen, noe som kan føre til forstoppelse.

I tillegg til det høye nivået av fett har julematen et relativt lavt fiberinnhold, noe som senker tempoet i fordøyelsen ytterligere. Kaloririk mat med mye fett og lite fiber kultiverer dessuten en usunn tarmflora, noe som kan svekke fordøyelsen og bidra til forstoppelse.

Juleguirlande
© Shutterstock

«Brun saus er den verste kalorisynderen»

Brun sovs fra sovsekande

Brun saus er langt fra den verste kalorisynderen på julebordet.

© Shutterstock

Feil

Brun saus inneholder som regel smør, fløte og fettstoff fra kjøttet. Den er full av kalorier.

Derfor er sausen kjent som julemenyens store kalorisynder, men selv om bestemors brune saus inneholder mye fett, spiser vi sjelden mer enn 100 gram per person – altså bare 85–90 kalorier.

Hvis man for eksempel har svinestek til julemiddag, som kan inneholde rundt med 240 kalorier per 100 gram, eller ribbe, med godt over 400 kalorier per 100 gram, har ikke den største kalorisynderen kommet på bordet enda.

Dessertene er proppfulle av kalorier, og det samme gjelder konfekt, marsipanbrød, småkaker og alt det andre vi har til kaffen. Brun saus er ikke julemiddagens verste kalorisynder.

Juleguirlande
© Shutterstock

«Sene måltider er mer fetende»

Menneskehjerne med ur

Mange julemiddager blir inntatt sent, men det er en utfordring for kroppens indre klokke, som ikke er innstilt på store mengder mat sent på kvelden.

© Shutterstock

Sant

Julefråtsingen varer vanligvis til sent på kvelden, og det er ikke uvanlig at dessert og søtsaker inntas etter klokken 20. Men det er ikke kroppen særlig begeistret for. Det er nemlig ikke bare hva du spiser, som påvirker helsen, men også når du spiser.

De siste tiårene har forskere for alvor fått øynene opp for hvor stor rolle kroppens indre klokke spiller for evnen til å håndtere måltider.

Flere forskere mener nå at vekttapsprogrammer bør ta høyde for spisetidspunkt.

Den indre klokken følger døgnets syklus og koordinerer utallige prosesser i kroppen, også fordøyelsen, stoffskiftet og regulering av blodsukkeret, med tidspunktet på døgnet.

Gjennom millioner av år har kroppen blitt tilpasset en rytme der man inntar mat når det er lyst, og derfor er den betydelig dårligere rustet til å omsette mat sent på kvelden.

For eksempel er insulinproduksjonen sløvere i de sene kvelds- og nattetimene, og derfor forblir blodsukkeret høyt i lengre tid etter et sent måltid.

Kronisk høyt blodsukkernivå kan føre til betennelse og overvekt. Og forskere har oppdaget at det er større sannsynlighet for at kalorier inntatt sent på dagen blir sittende på kroppen.

I et 12 uker langt vekttapsprogram gikk de testpersonene som inntok hoveddelen av kaloriene om morgenen, mer ned i vekt enn de som inntok flest kalorier til kveldsmat – selv om de samlet sett inntok like mange kalorier.

Juleguirlande
© Shutterstock

«Du må løpe ti kilometer for å forbrenne et julemåltid»

Mand der løber

Det må en løpetur på minst 20 kilometer til hvis du skal forbrenne julemåltidet.

© Shutterstock

Feil

En løpetur på ti kilometer for å forbrenne et måltid lyder kanskje voldsomt, men det er faktisk ikke nok. Et solid julemåltid kommer ofte på omkring 800 kalorier.

I tillegg kommer dessert, småkaker, øl og vin. Samlet sett kan du godt nå 2000 kalorier på julaften.

En person forbrenner rundt 65 kalorier per kilometer, så du må ut på en løpetur på 30 kilometer for å forbrenne alle de 2000 kaloriene.

En person på 62 kilo må gå rundt juletreet i 13,5 timer for å forbrenne julemiddagen.

Forbrenningen er imidlertid avhengig av en rekke faktorer. Tyngre mennesker forbrenner flere kalorier, og fart, terreng og vær er avgjørende.

Løper du i motvind, vil det kreve mer energi enn å løpe i medvind. Løper du i motbakke, forbrenner du mer energi enn på flatmark. Så en person på 100 kilo som løper raskt i motvind og motbakke, vil kunne forbrenne 80–90 kalorier per kilometer. I så fall vil en løpetur på om lag 20 kilometer forbrenne hele julemiddagen.

Alternativt kan en person på 62 kilo forbrenne alle de 2000 kaloriene ved å gå rundt juletreet i 13,5 timer med en fart på 3 km/t.

Juleguirlande
© Shutterstock

«Rødvin forbedrer fordøyelsen av fet mat»

Folk skåler i rødvin

Polyfenoler i rødvin kan hjelpe fordøyelsen på vei, men nøkkelen til en gunstig effekt er moderate mengder.

© Shutterstock

Delvis sant

Rødvin passer ikke bare godt til julemiddagens smaker – den hjelper også på fordøyelsen. Rødvin inneholder polyfenoler fra drueskall, en type antioksidanter som hjelper fordøyelsen og motvirker mange av de negative konsekvensene ved fet mat og overspising.

Antioksidantene beskytter celler i magesekken og tynntarmen og beskytter mot oksidering i mage-tarmsystemet. Oksiderte fettsyrer kan i verste fall føre til svulster og åreforkalking.

Dessuten sørger polyfenoler for at mer nitrogenoksid blir dannet i magesekken slik at musklene i magesekken slapper av. Det forbedrer fordøyelsen.

Disse naturlige antioksidantene i rødvin er også forbundet med lavere kolesterolnivåer, bedre blodomløp og lavere risiko for fedme, diabetes, kreft, nevrologiske sykdommer og hjerte-karsykdom.

Rødvin bliver hældt op i glas
© Shutterstock

Rødvin kan styrke helsen

Alkoholen i rødvin irriterer systemet vårt hvis vi drikker for mange glass, men holder vi oss til et par glass under middagen, har de røde druene gunstige virkninger.

Skyller man ned julemiddagen med ett eller to glass rødvin, kan det hjelpe fordøyelsessystemet, men drikker vi for mye, kan det ha stikk motsatt effekt. Større mengder alkohol kan føre til kvalme, oppkast og magesår fordi alkoholen irriterer tarmvevet og ødelegger magesekkens slimhinne.

En stresset slimhinne gjør magesekken sårbar overfor den sure og etsende magesyren, noe som i verste fall kan føre til magesår.