«Julen straffer fordøyelsen»

SANT

Oppblåst mage, sure oppstøt og forstoppelse – julen kan være hard for fordøyelsen. Mens de aller fleste av oss bare får lettere ubehag etter å ha overspist, er det mange som sliter med forstoppelse i juletiden.

Den fete julematen skaper utfordringer for kroppen, særlig for tarmene.

Fettrike måltider påvirker tarmfunksjonen og hindrer fordøyelsen ved å hemme muskelsammentrekninger i både magesekken og tarmene.

Derfor forblir maten i mage-tarmsystemet i lengre tid, og det kan skape både oppblåsthet, magesmerte, sure oppstøt, halsbrann og forstoppelse.

En studie av ulike risikofaktorer kom fram til at risikoen for forstoppelse fordobles ved inntak av måltider med et høyt innhold av mettet fett, som er det primære fettstoffet i brun saus, pinnekjøtt, ribbe, svinestek og mange desserter.

Dyreforsøk viser at et fettrikt måltid bruker dobbelt så lang på å gå gjennom fordøyelseskanalen som et fettfattig måltid. I tillegg til tarmens svekkede muskelsammentrekninger skyldes den langsomme gjennomgangen en redusert utskillelse av slim i tarmene.

Mangelen på slim hindrer maten i å gli effektivt gjennom fordøyelseskanalen, noe som kan føre til forstoppelse.

I tillegg til det høye nivået av fett har julematen et relativt lavt fiberinnhold, noe som senker tempoet i fordøyelsen ytterligere. Kaloririk mat med mye fett og lite fiber kultiverer dessuten en usunn tarmflora, noe som kan svekke fordøyelsen og bidra til forstoppelse.

Feil

Brun saus inneholder som regel smør, fløte og fettstoff fra kjøttet. Den er full av kalorier.

Derfor er sausen kjent som julemenyens store kalorisynder, men selv om bestemors brune saus inneholder mye fett, spiser vi sjelden mer enn 100 gram per person – altså bare 85–90 kalorier.

Hvis man for eksempel har svinestek til julemiddag, som kan inneholde rundt med 240 kalorier per 100 gram, eller ribbe, med godt over 400 kalorier per 100 gram, har ikke den største kalorisynderen kommet på bordet enda.

Dessertene er proppfulle av kalorier, og det samme gjelder konfekt, marsipanbrød, småkaker og alt det andre vi har til kaffen. Brun saus er ikke julemiddagens verste kalorisynder.

Sant

Julefråtsingen varer vanligvis til sent på kvelden, og det er ikke uvanlig at dessert og søtsaker inntas etter klokken 20. Men det er ikke kroppen særlig begeistret for. Det er nemlig ikke bare hva du spiser, som påvirker helsen, men også når du spiser.

De siste tiårene har forskere for alvor fått øynene opp for hvor stor rolle kroppens indre klokke spiller for evnen til å håndtere måltider.

Flere forskere mener nå at vekttapsprogrammer bør ta høyde for spisetidspunkt.

Den indre klokken følger døgnets syklus og koordinerer utallige prosesser i kroppen, også fordøyelsen, stoffskiftet og regulering av blodsukkeret, med tidspunktet på døgnet.

Gjennom millioner av år har kroppen blitt tilpasset en rytme der man inntar mat når det er lyst, og derfor er den betydelig dårligere rustet til å omsette mat sent på kvelden.

For eksempel er insulinproduksjonen sløvere i de sene kvelds- og nattetimene, og derfor forblir blodsukkeret høyt i lengre tid etter et sent måltid.

Kronisk høyt blodsukkernivå kan føre til betennelse og overvekt. Og forskere har oppdaget at det er større sannsynlighet for at kalorier inntatt sent på dagen blir sittende på kroppen.

I et 12 uker langt vekttapsprogram gikk de testpersonene som inntok hoveddelen av kaloriene om morgenen, mer ned i vekt enn de som inntok flest kalorier til kveldsmat – selv om de samlet sett inntok like mange kalorier.

Feil

En løpetur på ti kilometer for å forbrenne et måltid lyder kanskje voldsomt, men det er faktisk ikke nok. Et solid julemåltid kommer ofte på omkring 800 kalorier.

I tillegg kommer dessert, småkaker, øl og vin. Samlet sett kan du godt nå 2000 kalorier på julaften.

En person forbrenner rundt 65 kalorier per kilometer, så du må ut på en løpetur på 30 kilometer for å forbrenne alle de 2000 kaloriene.

Forbrenningen er imidlertid avhengig av en rekke faktorer. Tyngre mennesker forbrenner flere kalorier, og fart, terreng og vær er avgjørende.

Løper du i motvind, vil det kreve mer energi enn å løpe i medvind. Løper du i motbakke, forbrenner du mer energi enn på flatmark. Så en person på 100 kilo som løper raskt i motvind og motbakke, vil kunne forbrenne 80–90 kalorier per kilometer. I så fall vil en løpetur på om lag 20 kilometer forbrenne hele julemiddagen.

Alternativt kan en person på 62 kilo forbrenne alle de 2000 kaloriene ved å gå rundt juletreet i 13,5 timer med en fart på 3 km/t.

Delvis sant

Rødvin passer ikke bare godt til julemiddagens smaker – den hjelper også på fordøyelsen. Rødvin inneholder polyfenoler fra drueskall, en type antioksidanter som hjelper fordøyelsen og motvirker mange av de negative konsekvensene ved fet mat og overspising.

Antioksidantene beskytter celler i magesekken og tynntarmen og beskytter mot oksidering i mage-tarmsystemet. Oksiderte fettsyrer kan i verste fall føre til svulster og åreforkalking.

Dessuten sørger polyfenoler for at mer nitrogenoksid blir dannet i magesekken slik at musklene i magesekken slapper av. Det forbedrer fordøyelsen.

Disse naturlige antioksidantene i rødvin er også forbundet med lavere kolesterolnivåer, bedre blodomløp og lavere risiko for fedme, diabetes, kreft, nevrologiske sykdommer og hjerte-karsykdom.

Skyller man ned julemiddagen med ett eller to glass rødvin, kan det hjelpe fordøyelsessystemet, men drikker vi for mye, kan det ha stikk motsatt effekt. Større mengder alkohol kan føre til kvalme, oppkast og magesår fordi alkoholen irriterer tarmvevet og ødelegger magesekkens slimhinne.

En stresset slimhinne gjør magesekken sårbar overfor den sure og etsende magesyren, noe som i verste fall kan føre til magesår.