Tidens tand Alderdom nyfødt

I kappløp med tiden: Kroppen din forfaller raskt

Immunforsvaret ditt når toppen i 13-årsalderen, og hjernen din er fullt utviklet i 20-årene. Men deretter begynner synet å svikte, hjertet å forkalkes og sæden å forvitre.

Immunforsvaret ditt når toppen i 13-årsalderen, og hjernen din er fullt utviklet i 20-årene. Men deretter begynner synet å svikte, hjertet å forkalkes og sæden å forvitre.

Getty Images

Barndom

Tidens tand baby immunforsvar

Dopamin og serotonin er med på å forme spedbarns temperament.

© Shutterstock

Biokjemisk fest i hjernen former temperamentet ditt

Barndommen er det tidspunktet der den medfødte personligheten begynner å endre seg. I fostrets hjerne konkurrerer fire biokjemiske stoffer – dopamin, serotonin, testosteron og østrogen – om hvordan nervebanene blir lagt mellom hjernens ulike sentre.

Dopamin og serotonin er med på å bestemme hvilke veier nervesignalene tar gjennom hjernen, og alt etter hvilket av dem som får den dominerende rollen, vil personen vanligvis bli henholdsvis nysgjerrig og energisk eller forsiktig og ansvarlig.

I toårsalderen kan barnet føle stolthet, flauhet eller skam, og det blir oppmerksomt på sine egne behov.

Kjønnshormonene har derimot innflytelse på størrelsen på de ulike hjernesentrene, og en overvekt av testosteron vil bidra til en analytisk og kontant personlighet, mens man blir mer hjelpsom og medfølende hvis østrogen har vært dominerende.

I toårsalderen begynner barnet å utvikle selvbevissthet og sosial forståelse slik at det kan føle seg stolt, flaut eller skamfullt, og det blir oppmerksomt på sine egne behov.

Det medfødte temperamentet er i begynnelsen avgjørende for hva barnet er villig til å gjøre for å tilfredsstille behovene sine, men det endrer seg i seks- til niårsalderen. Da begynner binyrene å produsere mer av hormonet DHEA, som stimulerer veksten av nevroner og dermed hjernens fortsatte utvikling. Hormonene påvirker personligheten slik at mange barn får mindre selvtillit eller blir mer aggressive.

Fram til 13-årsalderen er immunforsvaret mest effektivt og holder barnet fri for alvorlige infeksjoner. Barnet overlever dermed lenge nok til selv å kunne få barn og føre slekten videre.

Tidens tand immunforsvar T-celle
© Ken Ikeda Madsen

1. Immunforsvaret får færre soldater

Brisselen (thymus) er en kjertel øverst i brystkassen, rett over hjertet, som modner immunforsvarets T-celler, som dreper celler som er infisert av virus og bakterier. Men etter hvert krymper brisselen og blir gjort om til fettvev.

Tidens tand immunforsvar T-celle antistoffer
© Ken Ikeda Madsen

2. Produksjonen av antistoffer faller

Beinmargens stamceller danner nye celler til immunforsvaret, men fra puberteten går det saktere. Dermed faller antallet B-celler, som produserer antistoffer, som bekjemper infeksjoner, kreftceller eller farlige stoffer.

Tidens tand immunforsvar T-celle angiber
© Ken Ikeda Madsen

3. Celler angriper den friske kroppen

Mangel på modne T-celler og færre B-celler gjør at immunforsvaret kan miste evnen til å skille mellom kroppens fiender og friske celler. Det kan for eksempel føre til autoimmune sykdommer som leddgikt, glutenallergi (cøliaki) og type 1-diabetes.

Mengden hormoner, samt signalstoffene serotonin og dopamin, stiger og faller brått i tenårene, noe som forandrer kroppens og hjernens kjemi voldsomt. Variasjonene fører blant annet til humørsvingninger og nedsatt impulskontroll, slik at de unge handler spontant uten å tenke seg om.

Samtidig medfører behovet for å speile seg i andre og sikre seg en god posisjon i vennekretsen at tenåringen eksperimenterer med ulike personligheter, noe som imidlertid ikke har stor innflytelse på personligheten senere i livet.

De største og mest varige endringene i personligheten skjer i de unge voksenårene, når livets store omveltninger stiller krav til ansvarlighet når det gjelder utdanning, arbeid, bolig og familie. I den perioden opplever mange en stigende følelsesmessig stabilitet, og de blir mer rolige.

Selv om overgangsalderen og midtlivskriser senere i livet kan påvirke personligheten, viser de langvarige endringene hos den middelaldrende seg først og fremst vet at man blir mer tillitsfull og samarbeidsvillig og åpner opp for nye interesser, for eksempel kunst og kultur.

Ungdom

Tidens tand hjernecelle nerveforbindelse

Hver hjernecelle knytter forbindelse til flere tusen andre hjerneceller, men allerede i de tidlige ungdomsårene begynner nerveforbindelsene å brytes ned, slik at man gradvis glemmer og mister ferdigheter.

© Claus Lunau/Shutterstock

Hjernen blir voksen i 20-årene

I teorien burde hele kroppen fungere optimalt i 20- og 30-årene, men noen organer har allerede opplevd sin storhetstid. Det gjelder først og fremst hjernen.

Fra graviditetens sjuende uke og fram til to år etter fødselen danner barnet omkring 1000 nye hjerneceller per sekund. Men i midten av 20-årene stopper dannelsen av nye hjerneceller nesten fullstendig opp, og når de dør en naturlig død, blir de ikke erstattet.

Gjennom resten av livet blir hjernebarken derfor gradvis tynnere, og med færre hjerneceller til rådighet er det ikke mulig å løse oppgaver like raskt som før.

Også huden og lungene begynner å forfalle i 20- eller 30-årene. Huden produserer mindre av bindevevsfibrene kollagen og elastin, som er det som gir huden smidighet og styrke. Samtidig blir fettlaget under huden tynnere, og det bidrar til at huden blir svakere og mer rynkete.

Voksen

Tidens tand par barnløshed

Det blir vanskeligere å få barn i løpet av 30-årene, og enda vanskeligere i 40-årene.

© Shutterstock

Fertiliteten lider i kamp mot alderen

Allerede i 30-40-årsalderen begynner kroppen for alvor å eldes. Først og fremst går det ut over evnen til å få barn, men mange opplever også at synet og de fysiske kreftene svikter.

Kvinner mister mulighetene for å få barn etter overgangsalderen, men sjansene for å bli gravid begynner å falle et par tiår tidligere.

Tidens tand æggestokke færre æg
© Ken Ikeda Madsen

Eggstokkene: Lageret krymper

Ved fødselen har en jente omtrent 2 millioner egg i eggstokkene, men når den unge kvinnen blir kjønnsmoden, er det tallet nede i om lag en halv million. Etter 50 år er hele lageret tømt.

Tidens tand æggestokke lageret svinder
© Ken Ikeda Madsen

Egglederne: Flere aborter

Siden kvinnen er født med alle eggene sine, har det modne egget samme alder. Jo eldre egg, jo høyere er risikoen for spontanabort. For 30-åringer er risikoen om lag 10 prosent, mens den for 45-åringer er 95 prosent.

Tidens tand livmoderen
© Ken Ikeda Madsen

Livmoren: Vugge forandrer seg

Det befruktede egget setter seg fast og utvikler seg i livmorveggens slimhinner, men med alderen blir det vevet svekket, slik at egget får problemer med å sette seg fast og utvikle seg.

Selv om mannen i prinsippet kan få barn hele livet, vil han vanligvis bli rammet av dårlig sædkvalitet, reisningsproblemer og synkende produksjon av sædvæske fordi prostata gradvis mister sin funksjon.

Tidens tand mandlige kønsorgan 1
© Ken Ikeda Madsen

Penis: Ereksjonen uteblir

De små blodkarene i penis blir forkalket med alderen. Om lag 40 prosent av alle menn i 40-årsalderen opplever noen ganger reisningsproblemer, og den risikoen stiger ytterligere med 10 prosentpoeng for hvert tiår.

Tidens tand mandlige kønsorgan 2
© Ken Ikeda Madsen

Testiklene: Produksjon svikter

Testiklene danner sædceller gjennom hele mannens voksne liv, men sædcellene blir mer og mer misdannede og får for eksempel altfor store eller små hoder, eller haler som er krøllet sammen eller røket.

Tidens tand mandlige kønsorgan 3
© Ken Ikeda Madsen

Bitestiklene: Hastighet faller

Bitestiklene lader opp sædcellenes batterier ved å styrke kraftverkene deres, mitokondriene, men fra 20-årsalderen går det saktere. Sædcellene blir om lag 0,8 prosent langsommere hvert år.

I voksenalderen begynner de fleste å få problemer med synet. Linsene i øynene blir stivere, slik at det blir vanskelig å fokusere på nært hold, og de blir også tettere, slik at mindre lys slipper igjennom til netthinnen.

Alderdom

Tidens tand portræt alderdom

Hjertet kan fortsatt håndtere vanlige oppgaver, men får det vanskeligere under press når vi blir eldre.

© Shutterstock

Hjertet er slitt

Når vi blir gamle, er de fleste av kroppens organer slitt. Hørselen svikter, gikten setter inn, og hjertet og mange andre organer, som for eksempel nyrer og tarmer, presterer ikke like godt som før.

Selv om et gammelt hjerte har slitt uavbrutt gjennom hele livet, kan det i de fleste tilfellene godt klare det daglige arbeidet og pumpe blodet rundt i kroppen. Det er først under fysisk belastning, når musklene trenger mer blod og hjertet må pumpe raskere, at problemene oppstår.

Hørselen blir vanligvis dårligere med alderen, og det skyldes først og fremst at vi gjennom livet mister noen av de små hårcellene i øret. Det er særlig de høye tonene vi har problemer med å høre, og dermed blir det vanskelig å oppfatte konsonanter, som for eksempel f, s og t, uansett hvor høyt folk snakker.

Derfor har de fleste eldre faktisk lettere for å forstå menn, som snakker med en dyp stemme, enn kvinner og barn.

Tarmsystemet fungerer heller ikke optimalt lenger og produserer færre fordøyelsesenzymer enn normalt, slik at mange får oppblåst mage. Selve tarmbevegelsene blir også langsommere, noe som kan føre til forstoppelse.

Nyrene fungerer dårligere og skiller ut for mye vann og for få salter, slik at vi lett blir dehydrert. Dessuten svikter funksjonen av blæren og urinveiene slik at eldre mennesker oftere må toalettet eller opplever ufrivillig vannlating.