I virkeligheten er nok venstre den mest opprinnelige siden å ferdes på, så britene har bare holdt på en tradisjon som kanskje stammer helt fra oldtiden eller middelalderen.
I riktig gamle dager var den største faren ved å ferdes på veien at man kunne bli overfalt, og derfor foretrakk de reisende å gå eller ri på venstre side, det vil si sverdarm mot sverdarm. Skikken varte helt til den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet.
Til da hadde den franske allmuen og senere de revolusjonære regnet det for mest trygt å gå på høyre side av veien for ikke å bli overrasket bakfra av adelens kjøretøyer, som holdt seg på venstre side eller midt på veien. Da de revolusjonære henrettet adelen og vant makten i Frankrike, ble høyrekjøring innført ved lov.
Under napoleonskrigene ble høyrekjøring spredt til det meste av Europa. Napoleons hovedfiende, England, var imidlertid et unntak. Der holdt man fast ved venstrekjøringen, som ble opphøyd til lov i 1835.
Generelt ble venstrekjøringen beholdt bare av de landene som holdt stand mot Napoleon. I dag kjører britene fortsatt på venstre side av veien, og i mange britiskpåvirkede Commonwealth-land sverger man også til venstrekjøring.
Det gjelder blant annet Australia og New Zealand, begge øyriker i likhet med Storbritannia. Der er det ingen problemer med å skifte kjørebane ved grensen.