Nyutklekkede havskilpadder finner veien til havet selv, og sjirafføll går på egne bein noen få timer for fødselen.
Menneskeunger kan derimot fortsatt ikke løfte hodet uten støtte etter to måneder, og etter et halvt år kan de ikke engang sitte oppreist.
Barnets hjelpeløshet har ofte blitt forklart med at morens snevre fødselskanal setter en begrensning for hvor store hjerner vi kan utvikle i livmoren. Ved fødselen er babyens hjerne under 30 prosent av voksenstørrelsen.
En amerikansk forskergruppe har nå utfordret den teorien. Ifølge forskerne legger graviditetens siste fase et massivt press på morens stoffskifte.
Stoffskiftet blir fordoblet under graviditet
Med unntak av toppidrettsutøvere er det maksimale stoffskiftet en person kan oppnå, 2-2,5 ganger høyere enn basalstoffskiftet. I sjette måned er gravides energibehov allerede fordoblet på grunn av fostrets økende behov. Og stoffskiftet fortsetter å stige, slik at det etter ni måneders graviditet er 2,1 ganger høyere enn normalt.
Deretter blir det stadig vanskeligere å sørge for nok energi til både fosteret og seg selv. Derfor fødes barn med ekstremt underutviklede hjerner og er ute av stand til å ta vare på seg selv.
Å begynne livet som hjelpeløs er altså en pris som følger av menneskets store hjerne, som senere i livet gjør oss i stand til utføre ekstremt komplekse oppgaver.