En pipetone i øret etter en brakende høy festivalkonsert kan være et tegn på at øret har tatt skade. Og antallet hørselsskader øker stadig.
I 2017 hadde 12,7 prosent av alle dansker – altså omtrent en halv million mennesker – lidelsen tinnitus. Det viser en stor dansk undersøkelse.
Det er en økning på 1,6 prosentenheter fra 2010. Eldre menn sto for de fleste av tilfellene.
I Sverige er tallene enda høyere, ifølge den svenske foreningen for hørselsskadde. Her lider 15 prosent, halvannen million mennesker, av tinnitus.
Lignende tendenser ser man i Storbritannia og i flere EU-land.
Alvorlige konsekvenser
Pipetonen bør tas alvorlig. For det er ikke «bare» den plutselig syngende lyden som er problemet. Det store problemet ligger i følgevirkningene av nedsatt hørsel og tinnitus.
Det er nemlig bare en tredel av folk med tinnitus som lever med hørselsskaden uten nevneverdige plager.
Resten opplever følgesymptomer som depresjon, angst, konsentrasjons- og søvnvansker, lydoverfølsomhet og kjevespenninger. Det er konklusjonen i en metaundersøkelse foretatt ved Universitetet i Nottingham i 2016.
Les om hvorfor du får tinnitus, under bildet.
Sånn fanger øret ditt opp lyd
Det ytre øret leder lyden inn
Lydbølgene som et band eller en artist lager, treffer det ytre øret. Her ledes bølgene gjennom ørekanalen og inn til trommehinnen i mellomøret.
Lyd setter trommehinnen i mellomøret i sving
Lydbølgene treffer til slutt trommehinnen, som begynner å vibrere akkurat som et trommeskinn. Bevegelsen forplanter seg til tre bitte små knokler – hammeren, ambolten og stigbøylen – som forsterker lyden og sender den gjennom en membran til det indre øret.
Det indre øret forvandler lyd til signaler
Det indre øret er fylt av væske som settes i bevegelse. Væsken dytter på de rundt femti mikroskopiske flimmerhårene som sitter på hver sansecelle, som det er tusenvis av. Cellene lager elektriske signaler som går via hørselsnerven til hjernen, der de oppfattes som lyd.
Derfor får du tinnitus
Sneglehuset består, som navnet sier, av et spiralformet rør. Inne i sneglehuset er det tusenvis av sanseceller i en tyktflytende væske. Siden sneglehust blir jevnt smalere mot midten, vil ulike sanseceller bli stimulert avhengig av hvilken frekvens lyden har.
Bevegelsene i sansecellene omdannes til elektriske impulser som sendes til hjernen gjennom hørselsnerven.
Etter en høylydt festival vil mange av disse sansecellene være så overstimulerte at de fortsetter å sende signaler signaler til hjernen – selv om musikken har stoppet.
Det er disse signalene som oppfattes som en pipende lyd i øret. Vanligvis forsvinner lyden etter en stund. Men hvis man stadig utsetter seg selv for høy musikk eller støy, er det fare for at pipetonen kan bli permanent. Det er denne svært ubehagelige tilstanden vi kaller tinnitus.
