Alvorlige konsekvenser
Pipetonen bør tas alvorlig. For det er ikke «bare» den plutselig syngende lyden som er problemet. Det store problemet ligger i følgevirkningene av nedsatt hørsel og tinnitus.
Det er nemlig bare en tredel av folk med tinnitus som lever med hørselsskaden uten nevneverdige plager.
Resten opplever følgesymptomer som depresjon, angst, konsentrasjons- og søvnvansker, lydoverfølsomhet og kjevespenninger. Det er konklusjonen i en metaundersøkelse foretatt ved Universitetet i Nottingham i 2016.
Les om hvorfor du får tinnitus, under bildet.
Derfor får du tinnitus
Sneglehuset består, som navnet sier, av et spiralformet rør. Inne i sneglehuset er det tusenvis av sanseceller i en tyktflytende væske. Siden sneglehust blir jevnt smalere mot midten, vil ulike sanseceller bli stimulert avhengig av hvilken frekvens lyden har.
Bevegelsene i sansecellene omdannes til elektriske impulser som sendes til hjernen gjennom hørselsnerven.
Etter en høylydt festival vil mange av disse sansecellene være så overstimulerte at de fortsetter å sende signaler signaler til hjernen – selv om musikken har stoppet.
Det er disse signalene som oppfattes som en pipende lyd i øret. Vanligvis forsvinner lyden etter en stund. Men hvis man stadig utsetter seg selv for høy musikk eller støy, er det fare for at pipetonen kan bli permanent. Det er denne svært ubehagelige tilstanden vi kaller tinnitus.
Hertz: Frekvens måles i hertz (Hz) og er antall svinginger eller bølger per tidsenhet. 1 Hz betyr 1 svingning eller bølge per sekund.
Desibel: Lydstyrke måles i desibel, db(A). Desibelskalaen er logaritmisk. Den stiger altså eksponentielt. Hver gang lydtrykket dobles, økes antallet desibel med 3. Det doble av et lydtrykk på 80 db(A) er altså ikke 160 db(A), men derimot 83 db(A)