Middellevetid, eller gjennomsnittlig levealder, er et statistisk uttrykk for det antallet år nyfødte barn gjennomsnittlig kan vente å leve. Det forutsetter imidlertid at dødelighetsforholdene i samfunnet fortsetter å være slik de var det året da statistikken ble lagd – og det er det ikke særlig stor sannsynlighet for. I praksis forteller middellevetiden derfor ikke så mye om hvor lenge en konkret person kan vente å leve. En rekke forhold har betydning for hvor lenge hver enkelt kommer til å leve, og det påvirker middellevetiden.
Livsstil, trafikksikkerhet og medisinske fremskritt er bare noen av dem, og ettersom disse faktorene endrer seg, endrer middellevetiden seg også. Av samme grunn beregner statistikerne den gjennomsnittlige levealderen hvert år, og hittil har den vært stigende i lang tid. Middellevetiden beregnes ut fra dødshyppigheten i hver enkelt årgang. Når forskerne for eksempel skal beregne dødeligheten for 73 år gamle menn, dividerer de antallet 73 år gamle menn som døde i vedkommende år, med det samlede antallet 73 år gamle menn i befolkningen.
Ved hjelp av disse tallene setter statistikerne opp en såkalt dødelighetstabell for hele befolkningen. Det er den som danner grunnlaget for beregning av middellevetiden. Det er en utbredt misforståelse at stigende middellevetid betyr at de eldste i samfunnet lever lenger. I virkeligheten kan det være et utslag av at det f.eks. er færre som dør av hjerte-karsykdommer i 40–50-årsalderen.