Kannibalisme, det vil si fortæring av ens egne artsfeller, er vidt utbredt i dyreverdenen, men en sjeldenhet blant mennesker – og har alltid vært det.
Ikke desto mindre har det vært en kilde til både undring og vemmelse siden den tyske sjømannen Hans Staden midt på 1500-tallet beskrev hvordan han hadde sett en indianerstamme i Sør-Amerika forberede et festmåltid som besto av drepte mennesker.
Siden har enkelte antropologer påstått at alle historier om kannibalisme beror på misforståelser og forskjellige folkeslags bakvaskelse av hverandre. Men i dag er det bred enighet om at kannibalisme har vært et reelt fenomen.
Som regel har det hatt en religiøs bakgrunn. Ved å spise sin fiende mente man at en kriger kunne overta hans krefter og visdom. Kannibalisme har eksistert i hvert fall til langt ut på 1800-tallet.
For eksempel ble omkring 500 mennesker spist på Fijiøyene i løpet av en fem år lang periode i 1840-årene. Senere har denne praksisen etter hvert forsvunnet, mange steder rett og slett fordi myndighetene har forbudt den.
Imidlertid er det mulig at det fortsatt finnes isolerte stammer som praktiserer en eller annen form for rituell kannibalisme.