Neandertaler på jakt i Norden

Hvem kom først? Jakten på de første nordboerne

Jegere og sankere vandret inn i Norden etter istiden, og i århundrer satt Homo sapiens på tronen. Men nye funn og klimamodeller avslører at andre mennesker kan ha kommet til Norden lenge før oss.

Jegere og sankere vandret inn i Norden etter istiden, og i århundrer satt Homo sapiens på tronen. Men nye funn og klimamodeller avslører at andre mennesker kan ha kommet til Norden lenge før oss.

S. Entressangle/E. Daynes/Science Photo Library

De brede neseborene suger til seg iskald luft, mens den hårete knyttneven klamrer seg til et trespyd – dypt konsentrert følger de innsunkne øynene sporene til en gigantisk hjort over slettene et sted i Norden. Hjorten blir lydløst fulgt inn i et område med tett kratt, der den raskt overmannes med en rekke raske, kraftige spydstikk.

Bildet av neandertalerjakten i Norden ble i mange år ansett som urealistisk blant arkeologer. Den 55. nordlige breddegrad, langs sørspissen av Bornholm, var kjent som den nordligste grensen til neandertalerne.

Men det som en gang ble avvist som galskap, utvikler seg i dag til et helt nytt forskningsfelt.

Overraskende funn har fått forskere til å starte jakten på spor etter neandertalere i Norden, og de vil nå en gang for alle kartlegge om de virkelig dro på jaktturer langt mot nord.

Amatørarkeolog gjorde funn

Et av stedene der forskere har lett etter nye spor etter neandertalere, er et bratt kystområde ved Ejby i Danmark.

I kamp med bjørnebærbusker og andre ville planter gravde et team av danske arkeologer fra ROMU – en sammenslutning av ti danske museer, blant annet Roskilde Museum – og Nasjonalmuseet seg høsten 2020 gjennom tusenvis av år med geologiske lag.

De var på utkikk etter en gammel strand innkapslet i lag fra siste mellomistid.

På 1960-tallet fant amatørarkeologen Erik Madsen noen flintbiter som han trodde kunne være laget av neandertalere. På den tiden var det ingen museumsfolk som ville høre på ham.

Først nylig tok ROMU over samlingen hans på over tre hundre steiner. De fleste er funnet på stranden og er derfor umulig å datere ut fra geologiske lag.

Men Erik Madsen gravde seg også ned til det han trodde var en forhistorisk strand fra eem-mellomistiden for mellom 130 000 og 115 000 år siden, da gjennomsnittstemperaturen i Europa var fire grader høyere enn i dag.

Tre flintsteiner skilte seg ut. De så ut som om de hadde vært laget av neandertalerhender, med karakteristiske ujevnheter der flintbiter var slått av.

De tre steinene har siden forsvunnet, men høsten 2020 begynte forskerne å undersøke området nærmere.

Aarhus Universitet har satt i gang et stort forskningsprosjekt for å undersøke hvor langt nord neandertalerne kom, under navnet NeanderEDGE.

Tre flintstein

Tre biter av flint ble gravd ut av en amatørarkeolog ved Ejby Klint. Teorien hans var at de var bearbeidet av neandertalere, men steinene forsvant. Imidlertid har forskere funnet lignende steiner og tror de er skapt av naturen.

© Jens W. Johannsen, ROMU

Flere oppsiktsvekkende funn har nå ført til at jakten på de nordiske neandertalerne har utviklet seg til et nytt forskningsfelt.

Østruter åpner teori om Norden

Jakten på de nordiske neandertalerne foregår samtidig som historien om menneskets opprinnelse skrives om. Slektstreet er blitt et viltvoksende buskas, og forskerne har fått et mer nyansert bilde av hvordan våre forhistoriske slektninger levde.

Dette gjelder også neandertalerne, som først og fremst levde i Eurasia – dagens Europa og Vest-Asia – for mellom 400 000 og 40 000 år siden.

De siste årene har forskere oppdaget at neandertalere lignet mer på Homo sapiens enn vi trodde, og at de fikk barn med både Homo sapiens og en annen menneskeart: denisovaene.

Neandertalerne var dyktige jegere, noen ganger kannibaler, hardføre og tilpasningsdyktige overfor klimaendringer – og de var også omsorgsfulle overfor sine egne.

Særlig to funn har overrasket arkeologer. Den ene er fra Tsjagyrskaja-hulen i Altai-fjellene i det sørlige Sibir.

74 bein fra neandertalere, tusenvis av steinverktøy og fossiler fra planter og dyr har blitt hentet ut fra grotten siden den ble oppdaget i 2007. En studie fra 2020 konkluderte med at funnene ligner på verktøy funnet i Øst-Europa. Derfor mener forskerne at neandertalerne for 60 000 år siden migrerte nesten 3000 kilometer østover.

Dette viser at neandertalerne vandret over store avstander, og at de dermed kan ha spredt seg langt mot nord.

Basert på skjeletter av byttedyr og plantefossiler har forskerne fastslått at neandertalerne jaktet på bisoner og hester i Sibir i et tørt og kaldt klima. Oppdagelsen er et tegn på at fortidens mennesker var hardføre og tilpasningsdyktige.

Vandrende Neandertaler i Norden

Neandertalerne forsvant fra Norden rundt 40 000 f.Kr., men kan ha vært på nordlige jaktekspedisjoner før det.

© E. Daynes/SPL/Shutterstock

Kulden herdet neandertalerne

I løpet av 200 000–300 000 år tilpasset neandertalerne seg til utfordrende forhold. Fysiologiske og kulturelle tilpasninger gjorde dem hardføre og egnet til jakt i kalde strøk.

I tillegg kommer funn av steinredskaper og dyrebein fra Byzovaja-hulen ved foten av Uralfjellene lenger nord i Sibir. Hulen ligger like langt nord som Oslo – omtrent 1000 kilometer nord for de nordligste funnene etter neandertalere så langt.

Selv om forskere fortsatt diskuterer om steinverktøyene ble lagd av Homo sapiens, er et team russisk-franske forskere overbevist om at de stammer fra neandertalere.

Elefant spiddet i Nord-Tyskland

Trine Kellberg Nielsen er arkeolog ved Aarhus Universitet. Hun var prosjektleder for en spesialutstilling på Moesgaard Museum i Århus i 2021 om neandertalere, og hun har ansvaret for NeanderEDGE-prosjektet.

«Det fine med neandertalerne er at vi har relativt mange funn, så vi har et godt innblikk i hvordan de levde. Og de siste funnene har radikalt endret kunnskapen vår om disse menneskene», sier hun.

Portrett av Trine Kellberg Nielsen

Trine Kellberg Nielsen er leder for prosjektet NeanderEDGE, som har som mål å kartlegge hvor langt nord neandertalerne beveget seg.

© Lars Svankjær

Ifølge Trine Kellberg Nielsen er sjansen for å finne spor etter neandertalere størst i geologiske lag fra slutten av eem-istiden og begynnelsen av den siste istiden, weichsel, for 115 000 år siden, da vannstanden falt. Sjansene er også større på Jylland enn på Sjælland, som på slutten av mellomistiden var delt inn i to øyer.

Neandertalerne måtte krysse mye vann for å komme til Ejby Klint på den tiden, og forskerne vet ikke sikkert om de brukte farkoster.

Det mest spektakulære funnet så langt er fra Lehringen i Nord-Tyskland, drøyt 250 kilometer sør for Danmark: et langt trespyd i brystet til en skogselefant.

Funnet fanger en scene der skogselefanten synker sammen ved bredden av en innsjø mens blodet strømmer ut av såret i brystet. Snart begynner neandertalere å skjære kjøttbiter fra beina med flintverktøy.

Lehringenspyddet udstillet

Spydet fra Lehringen er 2,38 meter langt og ble funnet i 1948. For 120 000 år siden drepte neandertalerne en elefant med dette spydet.

© Rógvi Johansen/Moesgaard Museum

Dateringen viser at skogselefanten døde for 120 000 år siden, altså i mellomistiden, da Lehringen var preget av skog.

«Da det ble kjøligere, endret vegetasjonen seg slik at det ble mindre skog og mer åpent landskap. Dette innebar en høyere mobilitet blant neandertalere. Så derfor er det relevant å se på perioden rett etter mellomistiden og begynnelsen av weichsel», sier Trine Kellberg Nielsen.

Store deler av Norden var ved begynnelsen av siste istid en del av et tundralandskap med hardføre urter, lave busker og byttedyr som mammut, ullhåret neshorn, kjempehjort og steppebison.

Sannsynligheten er femti prosent

Trine Kellberg Nielsen mener sjansen for å finne spor etter neandertalere er om lag femti prosent, og peker på tre steder på Jylland der det er fornuftig å lete etter spor.

Neandertalere på jagt i skovområde

Nyere forskning viser at neandertalere hadde omtrent like god hørsel Homo sapiens. Det har hjulpet dem med å overleve i istidens Europa.

© Gorodenkoff/Getty Images

Mange steder i Danmark har isbreer rotet sammen jordlagene, men Nielsen har funnet steder der isen har lagt et «lokk» av grus og jord slik at det er mulig å grave seg ned til lagene og datere dem.

Og dette er steder med sannsynlighet for å finne fossiler: elvebredder eller innsjøer der dyr, planter og redskaper raskt dekkes og forsegles av gjørme og sand.

Stedene det er snakk om, er morenerygger på Sør-Jylland og nedgravde daler på Øst-Jylland ved Horsens og Århus – alle nær grustak der geologiske lag er tilgjengelige.

«Vi vet at neandertalerne kunne tilpasse seg ekstreme miljøer, og vi vet at det fantes byttedyr i Danmark. Spørsmålet er om de ble bremset av naturlige barrierer, for eksempel et sund mellom Danmark og Tyskland», sier Nielsen.

«Hvis Danmark derimot var en del av et større landskap med korridorer i form av daler de kunne følge, er det mer sannsynlig at neandertalerne var her på jaktturer.»

Naturligvis er forskningen mest konsentrert om de sørligste delene av Norden, men finske arkeologer er også interessert i neandertalere.

Den såkalte Uvehulen i Pohjanmaa har verktøy, et ildsted og et steingulv som kunne vært lagd av mennesker en gang i eem-mellomistiden.

Andre arkeologer og geologer er imidlertid uenige i den tolkningen. De mener funnene er naturlige.

Det eldste mennesket er ni tusen år gammelt

Så vi har enda ikke håndfaste beviser for neandertalere i Norden.

Kranie af Koelbjergmanden

I 1941 ble det funnet en Homo sapiens-hodeskalle på Vest-Fyn som skulle vise seg å tilhøre Koelbjergmannen. Det er i dag det eldste menneskefunnet i Norden.

© Jens G. Aagaard/Odense Bys Museer

Så inntil videre begynner historien om befolkningen i Norden mye senere, nemlig på slutten av den siste istiden, weichsel, som tok en brå slutt med raske temperaturstigninger for 11 700 år siden.

Lenge etter at alle andre mennesker enn Homo sapiens var utryddet.

De første immigrantene vi har sikre spor etter, er Hamburg-jegerne fra området sør for Elben i Tyskland. For nesten 15 000 år siden fulgte de reinsdyr på sesongjakt nordover.

Det eldste mennesket funnet i Norden er ni tusen år gammelt og fra en myr på Fyn. I mange ble vedkommende kalt Koelbjergkvinnen, men en DNA-analyse avslørte i 2017 at kroppen tilhørte en mann.

Ved Ejby Klint er utgravingen og analysene av funnene for lengst avsluttet.

Arkeologer drømte om å finne spor etter neandertalerne, men det lyktes ikke denne gangen, sier ROMU-arkeolog Ole Kastholm. Arkeologene fant blant annet noen flintsteiner som ser ut som de tre som forsvant.

«Vi tror steinene er naturlige. Under press fra isen oppstår ulike spaltninger som i sjeldne tilfeller kan se ut som slagsår. Vi tror det er tilfellet her», sier Kastholm.

Geologer har fortsatt ikke avgjort om området inneholder en strandkant fra eem-tiden eller bare en blanding av lag fra flere tidsperioder.

Arkeologer har fullført utgravningen, men den representerer fortsatt en begynnelse – for selv om saken om Erik Madsens stein er avsluttet, har hele spørsmålet om neandertalernes mulige migrasjon inn i Norden så vidt åpnet seg.