Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Hurtigvaksine skal bremse globalt mareritt

På et lugubert marked i den kinesiske millionbyen Wuhan muterer et harmløst virus og blir smittsomt og dødelig. Få måneder senere er korona­viruset covid-19 spredt over hele kloden og smitter over 100 000 mennesker. Forskere verden over kjemper for å utvikle en vaksine.

NEXU Science Communication, Han Suyuan/China News Service/Getty images

Den 30. desember 2019 sender Li Wenliang en melding på den kinesiske appen WeChat til kamerater fra legestudiet.

”I karantene på akuttavdelingen”, skriver han og henviser til sju pasienter som har havnet i karantene etter å ha fått en mystisk sykdom.

Li Wenliang arbeider som øyelege ved Central Hospital i byen Wuhan, som ligger i det nordlige Kina og har 11 millioner innbyggere.

Han er 34 år gammel, gift, har ett barn og blir snart tobarnsfar.

”Høres skremmende ut! Er det sars?”, svarer en av dem som får meldingen og viser til den epidemien som startet i Kina i 2002 og endte med å smitte over 8000 mennesker. 800 av dem døde.

Den kinesiske læge Li Wenliang advarer allerede 30. december 2019 mod en ny farlig sygdom. De kinesiske myndigheder tvinger ham til tavshed.

© Dr. Li Wenliang

Li Wenliang vet godt at han tar en stor sjanse ved å dele dette med studiekameratene.

Den kinesiske regjeringen legger vanligvis lokk på informasjon som kan utløse en krise, skremme innbyggerne og sette politikerne i et dårlig lys.

Da Li Wenliang sender meldingen, er han likevel ikke redd for å pådra seg de kinesiske myndighetenes vrede. Han er bare opptatt av at venner og familie ikke skal ende på samme sted.

Li Wenliangs beskjed blir raskt delt over hele verden, og midt på natten blir legen kontaktet av ansatte hos helsemyndighetene i Wuhan, som forlanger å få vite hvorfor han har delt informasjonen.

Tre dager senere tvinger politiet ham til å underskrive en erklæring om at advarselen var ”illegal atferd”.

I mellomtiden sprer den mystiske sykdommen seg blant de intetanende innbyggerne i millionbyen Wuhan.

Virus oppsto på lugubert marked

Sykdommen er ikke sars, men noe som ligner: et koronavirus.

Korona er en stor familie av forskjellige typer virus som kan variere litt.

Sars- og mersvirusene er også en del av koronafamilien, og det nye koronaviruset er nært beslektet med sars, som det er 79 prosent genetisk identisk med.

Det nye viruset får navnet Sars-CoV-2, som er en forkortelse for Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2 – nå kjent under navnet covid-19.

Normalt er ikke koronavirus farlig for mennesker. Når vi blir forkjølte eller får milde luftveisinfeksjoner om vinteren, skyldes det nemlig ofte koronavirus.

Sådan trænger viruscellerne sig ind i lungerne

1 / 3
123

Når viruscellene først har satt seg fast på overflaten av lungecellene, trenger de inn i cellene og frigir arvemateriale.

© Shutterstock

I sjeldne tilfeller kan imidlertid et koronavirus mutere og smitte fra dyr til mennesker, og da kan det bli farlig. Covid-19 hører til denne mer alvorlige typen.

Koronavirus trives når mennesker og dyr har nærkontakt. Det så vi med utbruddet av mers i Saudi-Arabia i 2012, der kameler og dromedarer var hovedårsaken til at viruset ble spredt til mennesker.

Også i 2002 fikk kameldyr skylden for en stor del av sarsepidemien, som også da kunne spores tilbake til et kinesisk matmarked.

Episenteret for det nye korona­viruset var Huanan Seafood Market i Wuhan. Markedet hadde et virvar av boder som solgte kjøtt, fjærfe og fisk sammen med mer eksotiske matvarer som krypdyr og vilt, som mange kinesere anser for å være delikatesser.

Ifølge en rapport fra Wuhans overvåkningsenhet for smittsomme sykdommer var det elendig hygiene og dårlig ventilasjon på markedet, og søppelet lå i store hauger på tilsølte gulv – kort sagt perfekte forhold for et korona­virus.

Svinekjøttselgeren Hu Xiaohu jobbet under disse forholdene da viruset brøt ut i slutten av desember 2019.

Han skjønte at noe var virkelig galt da mange arbeidere ble syke og fikk feber. Ingen visste hvorfor, men flere av de syke ble sendt i karantene.

© Matteo Biatta/Avalon Red/Ritzau Scanpix
  1. januar dukket det opp politimenn og embetsfolk og stengte markedet.

Lokale myndigheter sendte ut en melding om at markedet skulle rengjøres og desinfiseres.

Samme morgen rykket arbeidere iført beskyttelsesdrakter inn, spylte bodene og sprøytet med desinfiseringsmidler.

Rengjøringen var det første synlige tegnet på at regjeringen prøvde å stanse sykdommen.

Dagen før, 31. desember, hadde myndighetene slått alarm og meldt fra til WHOs kontor i Beijing om at det hadde brutt ut en smittsom sykdom.

Flaggermus sannsynlig årsak

Det er ikke endelig påvist hvilket dyr som bar med seg det nye koronaviruset, men forskerne mistenker at det kan være flaggermus.

Flaggermus har et helt spesielt immunforsvar som ikke reagerer når det møter et virus.

Flaggermus kan altså bevege seg upåvirket og bringe med seg virusinfeksjoner som kan være skadelige for andre dyr – og for mennesker.

Sarsviruset kom fra flaggermus. Det samme gjorde ebolavirus, som tok livet av mer enn 11 000 mennesker i Vest-Afrika i perioden fra 2013 til 2016.

På det virologiske instituttet i Wuhan undersøkte man prøver fra de pasientene som ble innlagt på sykehusene i byen mot slutten av 2019.

En av forskerne, Zheng-Li Shi, var i sin tid med i det teamet som sporet opprinnelsen til sarsviruset.

Viruset dukket opp i den sørlige provinsen Guangdong i Kina. Zheng-Li Shi og kollegene fastslo raskt hva slags koronavirus man sto overfor.

Den genetiske sammensetningen tydet også på at den opprinnelige verten var den samme, nemlig flaggermus.

Det var imidlertid sannsynlig at koronavirusets vei fra dyr til menneske hadde gått gjennom et annet dyr, en såkalt mellomvert.

Mellomverten vil som regel være et pattedyr eller en fugl som har blitt bitt av en flaggermus eller har spist den.

Når blod eller kroppsvæsker fra mellomverten kommer i kontakt med et menneske, kan viruset hekte seg på den nye verten.

Overbefolkning gjør oss syke

Siden 1980 er antallet virusutbrudd firedoblet på verdensbasis, og vi har fått mange nye sykdommer. I alt har det vært 12 103 utbrudd av 216 ulike virus i 219 land. 65 prosent av utbruddene er sykdommer som opprinnelig kommer fra dyr. Etter hvert som verdens befolkning vokser, kommer flere mennesker i kontakt med ville dyr, og befolkningstettheten i storbyene og større reiseaktivitet gjør at virus lettere kan spre seg.

Flere mennesker kommer i kontakt med dyr

Forskerne ved Wuhans virologiske institutt antok at det var mest sannsynlig at det nye koronaviruset hadde fulgt en lignende vei fra dyr til menneske.

En studie ved Beijing Normal University og China Wildlife Conservation Association fra 2012 viser at en tredel av alle innbyggerne i Kinas største byer har spist ville dyr eller brukt dem i produksjon av medisiner eller klær.

Det er likevel ikke bare i Kina at befolkningen kommer i nærkontakt med ville dyr.

Behovet for å gi plass til flere mennesker i storbyene har betydd at stadig større skogarealer blir ryddet for å bygge veier og boliger.

Derfor lever stadig flere mennesker i Afrika, Asia og Sør-Amerika tett på ville dyr som flaggermus, gnagere og aper – og i mange land blir dyrene jaktet på for å bli solgt eller ender på middagsbordet.

Hele 60 prosent av alle nye sykdommer som smitter mennesker, stammer fra dyr, ifølge biolog Kate Jones ved Zoological Society of London.

© iStock

Og i takt med at flere og flere mennesker kommer i kontakt med potensielle smittebærere, bryter flere epidemier ut.

Siden 1980 er antallet epidemier på verdensbasis blitt firedoblet, og i dag finnes det cirka 40 nye infeksjonssykdommer som ikke fantes for 40 år siden, herunder fryktede sykdommer som sars, hiv, fugle­influensa, nipah, lassa, zika og nå altså covid-19.

60 % av verdens befolkning kan bli rammet

Etter den første uken i januar 2020 var akuttmottaket på Wuhan Central Hospital fylt opp med pasienter smittet med verdens nyeste infeksjonssykdom.

Kapasiteten ved sykehuset var fullstendig sprengt på grunn av alle pasientene, og sykehusansatte fra alle avdelinger ble satt til å pleie de smittede.

Det gjaldt også øyelegen Li Wen­liang, som var den første som gjorde oppmerksom på den nye epidemien.

  1. januar begynte Li Wenliang å hoste kraftig. Like etterpå fikk han selv konstatert covid-19 og ble pasient på sykehuset.

Den 34-årige øyelegen var først ved godt mot og gledet seg til å bli frisk av sykdommen, slik at han kunne hjelpe til med å bremse epidemien.

”Når jeg blir frisk, går jeg tilbake til frontlinjen. Epidemien sprer seg fortsatt, og jeg har ikke tenkt å desertere”, fortalte han til en kinesisk avis i slutten av januar.

Mens Li Wenliang måtte holde sykehussengen i Wuhan, slo verden alarm.

Nøyaktig en måned etter Wenliangs oppsiktsvekkende beskjed til studiekameratene erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) det potensielt dødelige koronaviruset som en internasjonal helsekrise.

  1. februar 2020 møttes 400 av verdens ledende forskere i Geneve for å diskutere den nye epidemien.

På dette tidspunktet hadde antallet smittede og døde i Kina steget til henholdsvis 42 638 og 1016. På møtet slo forskerne fast at personer som blir smittet av viruset, fører smitten videre til gjennomsnittlig 2,5 personer.

© European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC)

Episenteret flytter seg fra Kina til Europa

Midt i mars har tøffe tiltak fra myndighetene i Kina bremset virusspredningen, mens kurven beveger seg oppover i Europa. Grafen viser antallet smittede i Kina (rødt) og utenfor Kina (oransje) i tiden fra 1. februar 2020 til 12. mars 2020, og hvordan episenteret for koronavirus altså har flyttet seg fra Kina til Europa.

I så fall er koronaviruset mer smittsomt enn for eksempel sars.

Professor Gabriel Leung, formann for Public Health Medicine ved Hong Kong University, uttalte på møtet at sykdommen kan komme til å smitte 60 prosent av verdens befolkning hvis den ikke kommer under kontroll. Det er lettere sagt enn gjort.

Covid-19 er luftbåret og derfor enormt smittefarlig. Viruset har på kort tid spredt seg til alle kontinenter unntatt Antarktis.

Og det er svært vanskelig å demme opp for epidemien, for koronaviruset kan smitte fra person til person uten at smittebæreren i det hele tatt er klar over at han eller hun er syk.

Ifølge en undersøkelse ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health i USA er inkubasjonstiden på 11,5 dager i mer enn 97 prosent av de undersøkte tilfellene. Inkubasjons­tiden er den tiden det tar fra man blir smittet til man får symptomer på sykdommen.

Dessuten er symptomene på covid-19 i de fleste tilfeller begrenset til hoste, feber og tretthet, så det er vanskelig å skille korona fra et vanlig for­kjø­lel­ses­virus.

I alvorlige tilfeller kan imidlertid sykdommen utvikle seg til farlig lungebetennelse og organsvikt. Da må man legges inn på sykehus, ettersom den lungebetennelsen som viruset kan forårsake, er viral og ikke bakteriell. Det betyr at antibiotika ikke vil ha effekt.

Ny vaksine beskytter mot alle virus

En helt ny metode gjør det mulig å utvikle effektive vaksiner mot ethvert virus i løpet av noen få uker. Mens tradisjonelle vaksiner består av svekkede viruspartikler, inneholder den nye vaksinen i stedet en bit av genene i viruset. Når de injiseres i kroppen, produserer cellene noen av virusets overflateproteiner, som alarmerer immunforsvaret.

  • © mikkel juul jensen/sara hougaard bagge

    Genbit skjæres ut av viruset

    Forskerne tar ut en liten bit av virusets gener, som sitter på en RNA-streng (gul). Biten inneholder oppskriften på et protein på virusoverflaten.

  • © mikkel juul jensen/sara hougaard bagge

    Genene settes inn i et molekyl

    Genene pakkes inn i et molekyl (blå) som er på størrelse med de fleste viruspartikler. Molekylet sprøytes deretter inn i kroppen.

  • © mikkel juul jensen/sara hougaard bagge

    Kroppen lager virusprotein

    Molekylet trenger inn i en celle (blå), og virusgenene får den til å produsere virusproteinet (røde stumper). Immunforsvaret (rød celle) reagerer med å utvikle antistoffer (rødt bindeledd).

  • © mikkel juul jensen/sara hougaard bagge

    immunforsvaret kjenner igjen viruset

    Når personen senere utsettes for det aktuelle viruset, gjenkjenner antistoffene proteinene
    på overflaten og kan raskt nedkjempe viruset. RNA-vaksinemetoden gjør det lett å utvikle en ny vaksine hvis viruset muterer. Det krever bare en bit av genene som koder for det nye virusproteinet.

Dødeligheten er høy og ligger på cirka 3,4 prosent. Til sammenligning har et vanlig influensavirus en dødelighet på rundt 0,2 prosent. Det svarer til mellom 1000 og 2000 dødsfall i året, som fortrinnsvis rammer eldre og personer som allerede er svekket.

Korona er et RNA-virus, som influensa. RNA står for ribonukleinsyre og er virusets arvemasse.

I motsetning til de virusene som består av en DNA-streng, har et RNA-virus som covid-19 evnen til å mutere og tilpasse seg slik at det smitter lettere.

Det skyldes at utsiden av viruskapselen som omgir arvestoffet, består av piggformete proteiner.

Piggene kan feste seg til celler og er svært fleksible. Det betyr at proteinene på overflaten kan forandre seg hvis arvestoffet muterer, men uten at de slutter å virke.

Mutasjonene endrer altså proteinene på en slik måte at immunforsvaret ikke lenger kjenner igjen trusselen, selv om immunsystemet kanskje allerede har motstandskraft mot noen typer koronavirus.

3,4% – Så mange smittede vil dø. Først lå dødsraten for korona-virus på omtrent samme nivå som alvorlig influensa, rundt 0,3–1 prosent. I mars 2020 justerte WHO tallet kraftig opp.

Forskerne frykter at covid-19 vil mutere og bli enda mer smittsomt.

Under ebolaepidemien i Vest-Afrika dukket det opp mange mutasjoner, og ifølge britiske og amerikanske forskere var en av de nye variantene av ebola­viruset, GPA82V, mer smittsom enn de tidligere variantene og spredte seg dobbelt så fort i befolkningen.

Det nye koronaviruset muterte allerede da det ble overført fra dyr til mennesker og deretter begynte å smitte mellom mennesker.

Det er derfor en stor risiko for at viruset vil mutere igjen, noe som kan forsinke utviklingen av en vaksine.

Mutasjonen kan også bety at egenskapene til viruset vil bli styrket eller svekket.

Uansett hvordan det utvikler seg, kan mutasjoner raskt gjøre en potensiell vaksine ubrukelig.

3 virus som kan bli den neste epidemien

Organisasjonen CEPI vil hindre nye epidemier ved å utvikle vaksiner mot de farligste virusene. CEPI fokuserer spesielt på tre virus med høy risiko for å mutere til nye varianter som er både smittsomme og dødelige.

Hele verden jakter på en kur

Utvikling av en vaksine er derfor også en kamp mot klokken, og forskerne må hele tiden være forberedt på å endre taktikk hvis viruset utvikler seg.

Heldigvis har innsatsen for å utvikle en vaksine mot det nye koronaviruset allerede ekstraordinært høy prioritet, og mange hindringer er allerede ryddet av veien.

Før en vaksine kan fremstilles, må man kartlegge arvemassen til viruset, RNAet.

Det skjedde allerede i begynnelsen av 2020 da kinesiske myndigheter meldte at de hadde avdekket hele RNA-sekvensen til viruset.

Kartleggingen var startskuddet til å dyrke covid-19 i laboratoriet, og bare noen få uker senere klarte forskere ved Doherty University i Australia å gjøre nettopp det.

Så kunne arbeidet med å forstå viruset begynne, en oppgave som nå følges opp av flere institutter over hele verden.

Overalt tester man også allerede eksisterende antiviral medisin for å finne ut om den kan lind­re og i beste fall utradere covid-19.

© NEXU Science Communication, Han Suyuan/China News Service/Getty images

I USA har man gitt det ennå ikke godkjente middelet Remdesivir til en pasient med koronavirus. Middelet er egentlig utviklet for å behandle ebola, men ser også ut til å virke mot korona.

Pasienten viste bedring etter å ha tatt medisinen, og det ble ikke meldt om bivirkninger. Et annet middel, Chloroquine, virker også lovende.

Chloroquine brukes normalt mot malaria, men i laboratorietester stoppet det også spredning av koronavirus. I tillegg forbereder japanske forskere kliniske forsøk med hiv-medisin mot koronaviruset.

Bill Gates kan bli redningsmannen

I Europa evaluerer og godkjenner Det europeiske legemiddelbyrået EMA ny medisin og nye vaksiner.

Normalt tar det opptil 210 dager å få godkjent en medisin, men i begynnelsen av februar 2020 aktiverte EMA nødprosedyren, slik at godkjenningsprosedyren nå tar bare rundt 70 dager.

Dette er mulig blant annet fordi vaksinebedriftene fortløpende sender data til vurdering i stedet for å sende en samlet pakke til slutt, slik man normalt gjør.

Nødprosedyren er tidligere blitt brukt ved svineinfluensaen H1N1 og mot ebola.

Under den dødelige epidemien i Vest-Afrika utviklet et internasjonalt forskerteam ledet av den norske virusforskeren John-Arne Røttingen en ny ebolavaksine ved navn rVSV-ZEBOV, som ble testet på tusenvis av smittede med det samme.

© CDC/The economist

Kampen for den flate kurven

Land etter land i Europa innfører i mars lover og retningslinjer som skal forhindre en eksplosiv stigning i antallet smittede (rød kurve), noe som vil få helsesystemet til å bryte sammen. Grafen viser hvor mange smittede det ville være uten forebyggelse (rød) og med forebyggelse (oransje). Den stiplede linjen angir kapasiteten i helsevesenet.

Vaksinen rVSV-ZEBOV er en manipulert versjon av et virus fra hov- og klovdyr som er ufarlig for mennesker.

Noen av genene i ebolaviruset som koder for den karakteristiske overflaten, settes inn i det ufarlige viruset, som så blir injisert i en person og infiserer cellene.

Det får kroppen til å produsere viruspartikler som ligner ebola, og på den måten aktiveres immunforsvaret, slik at vedkommende blir beskyttet mot riktig virus.

Denne typen vaksineteknologi er basert på RNA, og forskerne håper at en lignende metode kan brukes til å bekjempe covid-19.

I motsetning til tradisjonelle vaksiner kan RNA-vaksiner utvikles på få dager og raskt tilpasses til å bekjempe nye virusmutasjoner.

Fremst i kampen for å utvikle en ny RNA-vaksine mot koronavirus står den globale, filantropiske organisasjonen CEPI, som er grunnlagt og finansiert av Microsoft-grunnleggeren Bill Gates og konen Melinda Gates.

I 2018 utga CEPI en rapport der de advarte om at en ny, global epidemi sannsynligvis ville ramme oss i løpet av de neste 10–15 årene.

Året etter uttalte Bill Gates: ”Verden må forberede seg like godt på pandemier som vi forbereder oss på krig.”

  1. februar 2020 tapte Li Wenliang kampen mot covid-19 på sykehuset i Wuhan, men øyelegens minne lever videre – som et symbol på hvor viktig åpenhet og samarbeid er når verden står overfor en epidemi.

Som Li Wenliang selv sa det i et intervju med New York Times rett før han døde: ”Hvis myndighetene hadde frigitt informasjon om epidemien tidligere, tror jeg det ville ha gått langt bedre. Det bør være mer åpenhet og gjennomsiktighet.”

Les også:

Kroppen

7 grunner til å elske kroppshåret ditt

2 minutter
Hjernen

Ny forskning: Venstrehendte er bedre i matematikk

1 minutt
kuer hellige India
Mennesket

Hvorfor er kuer hellige i India?

1 minutt

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul