Vi mennesker er ofte egosentriske. Ikke bare når vi skal ta viktige beslutninger i livet, men også når vi skal orientere oss i omgivelsene. Slik er det i hvert fall i vestlige kulturer, der vi benytter begreper som høyre og venstre ved retnings- og stedsangivelser.
Her går vi alltid ut fra oss selv, og det kan lett føre til misforståelser, for eksempel hvis du ber om sveitserosten i høyre hjørne av ostedisken. Hvilken høyre side mener du? Din egen? Eller ekspeditørens?
Mange foreldre får også i problemer når de skal lære barna forskjellen på venstre og høyre – det er vanskelig for barna å forstå. Faktisk viser en studie at opp mot en tredjedel av befolkningen har problemer med å skille mellom venstre og høyre. Mange naturfolk kjenner til gjengjeld ikke til den slags problemer. De retter seg etter de uforanderlige himmelretningene og sier for eksempel: ”Kniven ligger øst for bålet” eller ”Gå litt mot nord”. Dermed er tingene alltid klart definert, uansett hvor man står.
Barn, voksne og aper under lupen
Denne måten å orientere seg på kalles allosentrisk, og det er menneskets opprinnelige metode for å finne veien rundt i omgivelsene, selv om den i dag kanskje virker underlig, forteller den tyske forskeren Daniel Haun ved Max-Planck-Institut für Evolutionäre Anthropologie i Leipzig.
Haun har undersøkt navigeringsstrategier hos flere apearter (gorillaer, sjimpanser, bonoboer og orangutanger) og hos fireårige tyske barn, åtteårige og voksne nederlendere og åtteårige og voksne medlemmer av haillomstammen – en jeger- og sankerkultur i Namibia.
Haun har utført en rekke forsøk, og ett av dem var ganske enkelt, men likevel nøye gjennomtenkt: En forsøksleder la en trebit under et av flere begere på et bord mens forsøkspersonene så på. Hos apene var trebiten skiftet ut med en drue, noe dyrene setter stor pris på. Så ble forsøksdeltagerne snudd 180 grader og ledet bort til et annet bord med nøyaktig samme plassering av begrene. De som før så mot vest på det første bordet, så nå mot øst. Spørsmålet var: Hvilket beger velger forsøkdeltagerne på det andre bordet for å finne trebiten eller druen? Hvis man orienterer seg egosentrisk, er det likegyldig om man er blitt snudd. Da må objektet bare være plassert i samme forholdet til personens egen kropp. For eksempel: Hvis objektet før omdreiningen lå under begeret ytterst til venstre i forreste rad, er det også bare begeret ytterst til venstre i forreste rad som vil bli valgt etter omdreiningen.
Hvis man derimot orienterer seg allosentrisk, ignorerer man kroppens plassering i rommet. I dette tilfellet er det bare gjenstandens plassering i forhold til omgivelsene – altså himmelretningene – som teller. Hvis objektet befant seg ytterst til venstre i forreste rad, ville et allosentrisk tenkende menneske bestemt seg for begeret ytterst til venstre i bakerste rad etter omdreiningen. For det begeret står mot sørvest.
Kulturelt system
Mange av resultatene overrasket overhodet ikke Daniel Haun. De nederlandske åtteåringene og de voksne tenkte i forhold til egen kropp. Haillomfolket valgte beger med utgangspunkt i omgivelsene. Også apene foretrakk strategien som var orientert mot himmelretningene. Men Haun og kollegene var svært forbauset over at også de fire år gamle tyske barna orienterte seg etter omgivelsene.
Resultatet tyder på at ”venstre-høyre-strategien ved navigering er et kulturelt system som våre foreldre lærer oss på et tidlig tidspunkt”, som Haun sier. Men evolusjonært er mennesket opprinnelig orientert etter omgivelsene og himmelretningene. Derfor er det så vanskelig å lære venstre-høyre-systemet.