Treklosser gir deg bedre stedsans

Hjernen din kan skape tredimensjonale bilder som du kan snu og vende på i hodet uten å åpne et øye eller løfte en finger. Og det krever ikke annet enn lek å trene denne utrolige mentale evnen.

Hjernen din kan skape tredimensjonale bilder som du kan snu og vende på i hodet uten å åpne et øye eller løfte en finger. Og det krever ikke annet enn lek å trene denne utrolige mentale evnen.

Claus Lunau & SHUTTERSTOCK

Du danner virkeligheten i ditt eget hode.

Millioner av syns­inntrykk strømmer inn gjennom øynene dine hvert sekund, men før de kommer fram til bevisstheten, har hjernen din manipulert dem.

Det du ser, er ikke en presis gjengivelse av det som er foran deg. Manipulasjonen kan lure deg, men den har et livsviktig formål.

Den hjelper deg med å sette en ellers uoverskuelig verden i system. Og hjernen din er så effektiv til å danne falske virkeligheter at den fortsetter med det selv når du lukker øynene.

Synssentrene kan skape sine egne bilder helt fra bunnen – du har fantasi.

© claus lunau/shutterstock

Her trener du din visuelle intelligens

Når du ser verden eller skaper dine egne bilder i hodet, bruker du en rekke ulike hjernesentre. Det er dem du får styrket med treningsprogrammet vårt.

I den såkalte synsbarken samles alle synsinntrykkene, slik at de kan kobles med signaler fra andre deler av hjernen.

Assosiasjonsområdene sitter ved siden av synsbarken og hjelper deg med å fortolke det du ser.

Evnen til å gjenkjenne ansikter er forbundet med aktivitet i visse områder av tinninglappen på siden av hodet.

Mellom det limbiske systemet og lillehjernen sitter det et senter som hjelper deg med å rotere objekter inne i hodet.

Ved hjelp av hjernens kraftige visuelle maskineri kan du få øye på viktige detaljer i et virvar av irrelevante inntrykk, løse komp­liserte oppgaver, finne veien eller forutsi begivenheter som fortsatt ikke har skjedd.

Denne evnen krever verken at du er flink med tall eller språk – forskerne har vist at folk kan ha høy visuell intelligens uten å ha høy IQ. De har også oppdaget at du kan trene deg til å få et skarpere blikk for detaljene eller bedre stedsans.

Og forskernes kunnskap om din visuelle tankegang går enda dypere. Det er like før de bryter koden som vil la dem lese fantasien.

Synet krysser gjennom hjernen

Hjernen blir bombardert straks du åpner øynene. Omkring 125 millioner celler i netthinnen registrerer lyset fra omverdenen og sender opp mot 20 millioner elektriske signaler mot hjernen hvert sekund.

© Shutterstock

1. Hva forestiller bildet?

Når du først har sett svaret, er det innlysende.

© Shutterstock

2. Har firkantene A og B den samme fargen?

Ignorer resten av bildet og fokuser på de to firkantene.

Overføringen skjer gjennom de to synsnervene. Hver av dem inneholder en million nerveceller som forbinder et øye med hjernen.

Nervecellene fra de to synsnervene møtes i den såkalte synsnervekryssingen. Her sorteres inntrykkene slik at signaler fra høyre side av synsfeltet – fra både høyre og vens­tre øye – omdirigeres til en nervebunt i venstre side av hjernen, mens signalene fra den venstre delen av synsfeltet havner i en nervebunt i hjernens høyre side.

Neste stopp på veien er hjernesenteret talamus, som fungerer som omstillings­sentral for de fleste av sansene våre – den står for å dirigere alle sanseinntrykkene til de hjernesentrene som skal ta seg av den endelige bearbeidingen.

© Blocks Rock & Shutterstock

Lek gjør hjernen mer effektiv

Noen få dagers lek med fargerike klosser forbedrer aktiviteten markant i hjernens visuelle senter. Resultatet er en topptrent hjerne klar til å løse kompliserte oppgaver og finne veien gjennom byen.

Hjernen din kan skape nye og sterkere forbindelser mellom hjernecellene, slik at de elektriske signalene kan flyte lettere fra det ene området til det andre.

Men det krever at du trener de små grå cellene. Treningen kan blant annet bestå i å løse oppgaver på et ark, men amerikanske forskere har nå vist at du kan leke deg til en skarpere hjerne.

I det amerikanske forsøket testet forskerne de visuelle evnene til en gruppe barn ved å la dem løse oppgaver som krevde at de snudde og vendte på figurer inne i hodet – en aktivitet som blant annet spiller en rolle for stedsansen.

Deretter ble barna satt til å enten spille brettspillet Scrabble eller et spill med klosser som kalles Blocks Rock! I klossespillet skal barna bygge bestemte figurer med klossene, og de må derfor snu på klossene i hodet.

I alt spilte barna spillene 5 omganger på 30 minutter hver. Da barnas visuelle evner deretter ble testet igjen, klarte barna som hadde lekt med klossene seg bedre enn før treningen, og de klarte seg også bedre enn de barna som hadde spilt Scrabble.

I talamus fordeles synsinntrykkene slik at informasjon om form og farge havner i ett lag av nerveceller, og informasjon om dybde og bevegelse havner i et annet.

Signalet sendes deretter videre til endestasjonen, synsbarken, som ligger i bakhodet. Hjernen er likevel ikke ferdig med jobben sin.

Før vi blir bevisste på det som foregår foran øynene våre, må synsinntrykkene kobles sammen med et virvar av informasjon fra andre regioner i hjernen.

Hjernen endrer virkeligheten

Bare 80 prosent av det bildet du ser, er dannet ut fra signalene fra øynene. Resten er et produkt av tidligere erfaringer. Særlig de såkalte assosiasjonsområdene spiller en viktig rolle for å skape den virkeligheten du oppfatter.

De hjelper deg med å peke ut de viktigste elementene i synsfeltet ditt og samle dem til mønstre som kan sammenlignes med tidligere synsinntrykk.

Den evnen gjør deg blant annet i stand til å gjenkjenne ansikter – selv når folk har klippet seg, fått briller eller bare blitt eldre.

Den effektive fortolkningen og bearbeidingen av inntrykkene blir særlig tydelig når du blir lurt av en såkalt optisk illusjon.

I en av disse illusjonene kaster et objekt en skygge på et sjakkbrett (se oppgave 2 på foregående side).

På bildet er et hvitt felt i skyggen i virkeligheten identisk med et svart felt i lyset, men hjernen din forteller deg antagelig noe annet.

Den bruker tidligere erfaringer med sjakkbrettmønstre og effekten av lys og skygge og gir deg i stedet en oppfatning av at det hvite feltet i skyggen i praksis er lysere enn det mørke feltet i lyset.

Forestill deg en vei med fem hus som har hver sin farge. I hvert hus bor en person som foretrekker en bestemt drikk og et sigarettmerke og har et bestemt kjæledyr. Ingen av personene har samme nasjonalitet. Bruk ledetrådene til å danne deg det komplette bildet av veien.

  • Engelskmannen bor i det røde huset. Svensken har en hund som kjæledyr.
  • Dansken drikker te. Det grønne huset står til venstre for det hvite.
  • Mannen i det grønne huset drikker kaffe. Personen som røyker Pall Mall, har fugler som kjæledyr.
  • Personen i det gule huset røyker Dunhill. Personen som bor i det midterste huset, drikker melk.
  • Nordmannen bor i det første huset. Personen som røyker Blend, bor ved siden av personen som har en katt som kjæledyr.
  • Personen som har en hest som kjæledyr, bor ved siden av personen som røyker Dunhill.
  • Personen som røyker Blue Master, drikker øl. Tyskeren røyker Prince.
  • Nordmannen bor ved siden av det blå huset. Personen som røyker Blend, har en nabo som drikker vann.
© Shutterstock

1. Hvem har en fisk som kjæledyr?

© Shutterstock

2. Hvem drikker vann?

© Shutterstock

3. Hvem bor i det blå huset?

© Shutterstock

4. Hvem røyker Blue Master?

Denne feilaktige konklusjonen kan virke upraktisk, men den er en forholdsvis ufarlig bivirkning i et ellers ekstremt effektivt system.

Den tette sammenkoblingen av nye og gamle inntrykk gjør det blant annet mulig for deg å oppdage selv små endringer i møns­tre som du har støtt på før – en evne som for eksempel gjør leger i stand til å oppdage en kreftsvulst på et skanningsbilde av en lunge.

Og forskerne har nå utviklet en ny teknikk som kan hjelpe deg med å styrke nettopp denne evnen.

I et forsøk satte engelske forskere elektroder på forsøkspersonenes hode og målte aktiviteten i hjernen.

Personene fikk lov til å se sin egen hjerneaktivitet på en skjerm og ble så bedt om å øve seg på å øke aktiviteten i et bestemt område i synsbarken – det kunne de for eksempel gjøre ved å forestille seg bestemte bilder i hodet.

Dement VS Sjakkmester

© Shutterstock & Berit Roald/NTB scanpix/Ritzau Scanpix

Dement

Forestill deg at du kan se gjenstander, men ikke forstå hva de er. Slik er virkeligheten for pasienter med visuell dysgnosi. Sykdommen skyldes nedbrytning av de hjernesentrene som er forbundet med visuell intelligens – ofte i forbindelse med demens. Pasientene kan for eksempel se på bokstavene i en bok uten å kunne koble dem sammen til ord. I stedet må de klare seg ved å bruke de andre sansene til å oppfatte verden.

© Shutterstock & Berit Roald/NTB scanpix/Ritzau Scanpix

Skakmester

Sjakkspillere må kunne se inn i framtiden og danne seg et bilde av brettet mange trekk framover. Og hjerneskanninger har vist at de ofte har spesielt utviklede visuelle sentre i hjernen. Den bare 27 år gamle sjakkongen Magnus Carlsen er et ekstremt eksempel. Han ble i 2013 verdensmester i sjakk som den yngste noen gang, og han har ikke noen problemer med å spille mot tolv personer samtidig.

Deretter skulle de se på en rekke bilder og forsøke å oppdage små forskjeller i kont­rast på bildene.

Forsøket viste at de personene som, takket være treningen, var i stand til å bevisst øke aktiviteten i synsbarken, klarte oppgaven best.

Du kan forutsi framtiden

En sterk visuell intelligens byr på mye mer enn evnen til å oppdage små detaljer. Den lar deg også se inn i framtiden.

Når du for eksempel ser på en sykkel, kan du spå at det å tråkke på pedalene vil få tannhjulet til å trekke i kjedet og få hjulet til å gå rundt.

Og når du står på en vei i hjembyen din, kan du forutsi hvilke bygninger du vil se når du går rundt hjørnet.

Årsaken er at du kan kombinere synsinntrykk med tidligere erfaringer og deretter skaper nye bilder i hodet som simulerer bevegelsen til delene av sykkelen eller danner en tredimensjonal modell av hjembyen.

© Shutterstock

Hjernen blir raskere

Barna fikk flere riktige svar på testene etter at de hadde lekt med klosser, og de var samtidig vesentlig raskere til å svare.

Forklaringen ser ut til å gjemme seg dypt inne i hjernen. Hjerneskanninger avslørte blant annet at områder i det limbiske systemet og lillehjernen – som er forbundet med visuell intelligens – ble markant mer aktive etter leken.

© Shutterstock

Reaksjonstid

Reaksjonstid i sekunder før lek med klosser (grå) og etter lek med klosser (rød).

© Shutterstock

Nøyaktighet

Prosent riktige svar før lek med klosser (grå) og etter lek med klosser (rød).

Dine synske evner er et resultat av aktivitet i synsbarken, assosiasjonsområdene og en rekke andre områder i blant annet det limbiske systemet og lillehjernen.

Men du utnytter antagelig ikke potensialet til disse hjernesentrene fullt ut – ny forskning viser at de indre nettverkene av nerveforbindelser kan bygges ut slik at hjernesentrene blir mye mer effektive.

Det eneste du må gjøre, er å trene. Treningen trenger verken være kjedelig eller slitsom.

I et amerikansk forsøk fra 2016 klarte for eksempel et team av fors­kere å forbedre forsøkspersonenes visuelle intelligens ved å la dem leke med fargerike treklosser.

Forskere hacker fantasien din

Når du skaper et bilde av en trekloss inne i hodet for å regne ut hvordan den passer sammen med en annen kloss, bruker du mange av de samme hjernecellene som hvis du faktisk ser klossen foran deg.

Det utyttet japanske forskere i 2018 for å lese tankene til sine forsøkspersoner.

Se svarene i bunnen av artikkelen.

© Anker Tiedemann

1.

Etter hvor mange omdreininger av A vil de to røde tennene igjen stå overfor hverandre?

© Anker Tiedemann

2.

Hvilke rammer inneholder nøyaktig de samme tegnene?

© Anker Tiedemann

3.

Hvilke snorer danner en knute når det trekkes i endene?

© Anker Tiedemann

4.

Hvilken figur skiller seg ut fra de fire andre?

© Anker Tiedemann

5.

Hvilken terning er brettet ut?

© Anker Tiedemann

6.

Hvilken figur er den neste i rekken?

© Anker Tiedemann

7.

Det er uorden i sokkeskuffen. Finnes det et helt par?

Personene skulle først se på tusen bilder mens hjernene deres ble skannet.

På bakgrunn av skanningene kunne forskerne lage et program som kunne gjenskape det bildet personene så på – kun ut fra hjerneaktiviteten. Datamaskinens bilder var ikke perfekte, men de var gjenkjennelige.

Neste skritt var å be personene om å skape bilder for sitt indre øye. Programmet forsøkte nå å avlese det indre bildet ved hjelp av hjerneskanningen – og resultatet var lovende.

Når personene tenkte på enkle geometriske figurer, kunne datamaskinen skape et gjenkjennelig bilde i 83 prosent av tilfellene.

Forskerne håper forbedringer i skanningsteknologi snart vil gjøre metoden enda bedre. Hvis det skjer, kan du om ikke lenge la hele verden få innblikk i din topptrente visuelle intelligens.

Løsninger