Treklosser gir deg bedre stedsans

Ved hjelp av hjernens kraftige visuelle maskineri kan du få øye på viktige detaljer i et virvar av irrelevante inntrykk, løse komp­liserte oppgaver, finne veien eller forutsi begivenheter som fortsatt ikke har skjedd.

Denne evnen krever verken at du er flink med tall eller språk – forskerne har vist at folk kan ha høy visuell intelligens uten å ha høy IQ. De har også oppdaget at du kan trene deg til å få et skarpere blikk for detaljene eller bedre stedsans.

Og forskernes kunnskap om din visuelle tankegang går enda dypere. Det er like før de bryter koden som vil la dem lese fantasien.

Synet krysser gjennom hjernen

Hjernen blir bombardert straks du åpner øynene. Omkring 125 millioner celler i netthinnen registrerer lyset fra omverdenen og sender opp mot 20 millioner elektriske signaler mot hjernen hvert sekund.

Overføringen skjer gjennom de to synsnervene. Hver av dem inneholder en million nerveceller som forbinder et øye med hjernen.

Nervecellene fra de to synsnervene møtes i den såkalte synsnervekryssingen. Her sorteres inntrykkene slik at signaler fra høyre side av synsfeltet – fra både høyre og vens­tre øye – omdirigeres til en nervebunt i venstre side av hjernen, mens signalene fra den venstre delen av synsfeltet havner i en nervebunt i hjernens høyre side.

Neste stopp på veien er hjernesenteret talamus, som fungerer som omstillings­sentral for de fleste av sansene våre – den står for å dirigere alle sanseinntrykkene til de hjernesentrene som skal ta seg av den endelige bearbeidingen.

I talamus fordeles synsinntrykkene slik at informasjon om form og farge havner i ett lag av nerveceller, og informasjon om dybde og bevegelse havner i et annet.

Signalet sendes deretter videre til endestasjonen, synsbarken, som ligger i bakhodet. Hjernen er likevel ikke ferdig med jobben sin.

Før vi blir bevisste på det som foregår foran øynene våre, må synsinntrykkene kobles sammen med et virvar av informasjon fra andre regioner i hjernen.

Hjernen endrer virkeligheten

Bare 80 prosent av det bildet du ser, er dannet ut fra signalene fra øynene. Resten er et produkt av tidligere erfaringer. Særlig de såkalte assosiasjonsområdene spiller en viktig rolle for å skape den virkeligheten du oppfatter.

De hjelper deg med å peke ut de viktigste elementene i synsfeltet ditt og samle dem til mønstre som kan sammenlignes med tidligere synsinntrykk.

Den evnen gjør deg blant annet i stand til å gjenkjenne ansikter – selv når folk har klippet seg, fått briller eller bare blitt eldre.

Den effektive fortolkningen og bearbeidingen av inntrykkene blir særlig tydelig når du blir lurt av en såkalt optisk illusjon.

I en av disse illusjonene kaster et objekt en skygge på et sjakkbrett (se oppgave 2 på foregående side).

På bildet er et hvitt felt i skyggen i virkeligheten identisk med et svart felt i lyset, men hjernen din forteller deg antagelig noe annet.

Den bruker tidligere erfaringer med sjakkbrettmønstre og effekten av lys og skygge og gir deg i stedet en oppfatning av at det hvite feltet i skyggen i praksis er lysere enn det mørke feltet i lyset.

Denne feilaktige konklusjonen kan virke upraktisk, men den er en forholdsvis ufarlig bivirkning i et ellers ekstremt effektivt system.

Den tette sammenkoblingen av nye og gamle inntrykk gjør det blant annet mulig for deg å oppdage selv små endringer i møns­tre som du har støtt på før – en evne som for eksempel gjør leger i stand til å oppdage en kreftsvulst på et skanningsbilde av en lunge.

Og forskerne har nå utviklet en ny teknikk som kan hjelpe deg med å styrke nettopp denne evnen.

I et forsøk satte engelske forskere elektroder på forsøkspersonenes hode og målte aktiviteten i hjernen.

Personene fikk lov til å se sin egen hjerneaktivitet på en skjerm og ble så bedt om å øve seg på å øke aktiviteten i et bestemt område i synsbarken – det kunne de for eksempel gjøre ved å forestille seg bestemte bilder i hodet.

Deretter skulle de se på en rekke bilder og forsøke å oppdage små forskjeller i kont­rast på bildene.

Forsøket viste at de personene som, takket være treningen, var i stand til å bevisst øke aktiviteten i synsbarken, klarte oppgaven best.

Du kan forutsi framtiden

En sterk visuell intelligens byr på mye mer enn evnen til å oppdage små detaljer. Den lar deg også se inn i framtiden.

Når du for eksempel ser på en sykkel, kan du spå at det å tråkke på pedalene vil få tannhjulet til å trekke i kjedet og få hjulet til å gå rundt.

Og når du står på en vei i hjembyen din, kan du forutsi hvilke bygninger du vil se når du går rundt hjørnet.

Årsaken er at du kan kombinere synsinntrykk med tidligere erfaringer og deretter skaper nye bilder i hodet som simulerer bevegelsen til delene av sykkelen eller danner en tredimensjonal modell av hjembyen.

Dine synske evner er et resultat av aktivitet i synsbarken, assosiasjonsområdene og en rekke andre områder i blant annet det limbiske systemet og lillehjernen.

Men du utnytter antagelig ikke potensialet til disse hjernesentrene fullt ut – ny forskning viser at de indre nettverkene av nerveforbindelser kan bygges ut slik at hjernesentrene blir mye mer effektive.

Det eneste du må gjøre, er å trene. Treningen trenger verken være kjedelig eller slitsom.

I et amerikansk forsøk fra 2016 klarte for eksempel et team av fors­kere å forbedre forsøkspersonenes visuelle intelligens ved å la dem leke med fargerike treklosser.

Forskere hacker fantasien din

Når du skaper et bilde av en trekloss inne i hodet for å regne ut hvordan den passer sammen med en annen kloss, bruker du mange av de samme hjernecellene som hvis du faktisk ser klossen foran deg.

Det utyttet japanske forskere i 2018 for å lese tankene til sine forsøkspersoner.

Personene skulle først se på tusen bilder mens hjernene deres ble skannet.

På bakgrunn av skanningene kunne forskerne lage et program som kunne gjenskape det bildet personene så på – kun ut fra hjerneaktiviteten. Datamaskinens bilder var ikke perfekte, men de var gjenkjennelige.

Neste skritt var å be personene om å skape bilder for sitt indre øye. Programmet forsøkte nå å avlese det indre bildet ved hjelp av hjerneskanningen – og resultatet var lovende.

Når personene tenkte på enkle geometriske figurer, kunne datamaskinen skape et gjenkjennelig bilde i 83 prosent av tilfellene.

Forskerne håper forbedringer i skanningsteknologi snart vil gjøre metoden enda bedre. Hvis det skjer, kan du om ikke lenge la hele verden få innblikk i din topptrente visuelle intelligens.