Tenåringer tenker som om de har hjerneskade
Tenåringers hjerner er under så kraftig ombygning at noen områder rett og slett ikke fungerer. Resultatet er ofte en uforutsigbar, voldsom eller tankeløs atferd – men den kaotiske hjernen har også noen spesielle evner.
Smøret står halvsmeltet på kjøkkenbenken ved siden av en tom melkekartong, og vasken er full av skitne tallerkener, glass og bestikk. Tenåringen sitter rolig og ser på telefonen i stedet for å rydde opp – men når foreldrene påpeker rotet, bryter han eller hun sammen i gråt.
Den voldsomme – og i den voksnes øyne urimelige – reaksjonen er resultatet av en voldsom ommøblering i hjernen. Tenåringens hjerne brytes ned, ommøbleres og bygges opp på en gang. Hjernen er faktisk så kaotisk at tenåringene ikke bare er en prøvelse for omgivelsene, men også kan utgjøre en fare for seg selv.
Likevel viser ny forskning at tenåringens kaotiske hjerne har noen helt spesielle, og veldig nyttige, evner.
Hjernen begår selvmord
Hjernen når sin fulle størrelse allerede rundt seksårsalderen, og forskerne trodde lenge at den derfor var ferdigutviklet. Men det stemmer absolutt ikke. De neste 15 årene skjer det nemlig en omfattende nedbrytning og omstrukturering av hjernen.
Etter det sjette leveåret danner ikke hjernen lenger nerveceller i stor skala, for det ble faktisk dannet langt flere enn det var behov for. Derfor begynner noen av nervecellene helt systematisk å begå selvmord, og i noen deler av hjernen dør over halvparten av alle nerveceller i løpet av barndommen og tenårene. Tilsvarende begynner mange av forbindelsene mellom nervecellene – de såkalte synapsene – å degenerere.
MORGEN
Dårlig døgnrytme gir dårlig start på dagen
De har vansker med å komme seg ut av sengen og holde seg skjerpet på skolen. Forklaringen ligger i de kaotiske hjernene.
Klokken 7.00: Lys forvandler tenåringer til natteravner og morgenzombier
I tenårene blir den indre klokken hos ungdommene stilt fram om lag to timer slik at de føler at klokken er fem om morgenen når den egentlig er sju. Forskning viser også at tenåringer sover lettere og dårligere enn andre på grunn av voldsom ombygning i hjernen.
Hjerneforskeren Eva Telzer undersøkte i 2015 sammenhengen mellom varierende søvnmønster og hjernens oppbygning. Resultatene viste at hvis søvnmengden varierer mye fra natt til natt, har det en uheldig påvirkning på nerveforbindelsene mellom ulike sentre i hjernen.
Søvnmengden var ikke avgjørende for å danne de riktige forbindelsene – bare hvor stor variasjon det var.
De unge blir også veldig lett påvirket av lys før sengetid. Lys fra for eksempel en skjerm eller en lampe demper produksjonen av søvnhormonet melatonin – særlig i de tidlige tenårene.
Her går det galt: Døgnrytmesenteret kommer ut av kontroll slik at den indre klokken løper løpsk.
Klokken 11.00: Uferdig hjerne gir uro og dårlig konsentrasjon
Når tenåringen mister konsentrasjonen fem minutter ut i skoletimen, skyldes det at hjernen sparker i gang aktiviteten i altfor mange sentre på en gang. Risikoen for å begynne å tenke på noe annet midt i en matteoppgave er derfor høy. I motsetning til de unge bruker voksne bare de nødvendige hjernesentrene når de skal løse en bestemt oppgave.
En studie fra 2014 tyder dessuten på at de unges bruk av mobiltelefon kan ødelegge konsentrasjonsevnen. I en undersøkelse med sju tusen skolebarn fant kinesiske forskere ut at jo lengre tid de unge brukte på mobilen, jo dårligere var de til å konsentrere seg på skolen. Konsentrasjonsproblemet var størst hos dem som alltid hadde mobilen ved siden av seg.
Her går det galt: Konsentrasjonen kontrolleres av pannelappene, som først er ferdigutviklet i 25-årsalderen.
Tenåringers hjerner bruker ekstra mye energi på å konsentrere seg sammenlignet med andre aldersgrupper. Søylediagrammet under viser hjerneaktiviteten i høyre (gult) og venstre (rødt) pannelapp under en oppgave som krever høy konsentrasjon. Tenåringene (i midten) har større aktivitet enn mindre barn (til venstre) og voksne (til høyre).
Hjernen luker særlig i de nervecellene og forbindelsene som brukes lite. Prosessen kan sammenlignes med en billedhogger som møysommelig fjerner alt det overflødige fra en stein, slik at bare den endelige formen blir igjen.
Uttynningen er voldsom, men flere forsøk viser at den er helt nødvendig for å styrke de gjenværende nervene.
Ombygning påvirker IQ
I en amerikansk studie fulgte forskerne hjernens utvikling samt de mentale ferdighetene hos en gruppe barn gjennom en årrekke. Resultatene viste at jo mer som ble tynnet ut i nerveceller i den øverste delen av pannelappene, jo bedre ble barna til å huske ord.
En lignende studie viste dessuten at en utluking av nerveceller i den bakerste delen av pannelappene ga barn bedre finmotorikk.
Samtidig med nedbrytningen av gamle forbindelser danner hjernen også nye forbindelser mellom eksisterende nerveceller. Og samspillet mellom nedriving og oppbygning har en kaotisk effekt på tenåringenes intellektuelle evner.
Nevrologen Cathy Price ved University College London målte en gruppe tenåringers IQ fra de var 14 til de ble 18 år gamle. Hos noen av dem falt IQ-en med opptil 20 poeng, mens den hos andre steg med opptil 23 poeng. Og hos en og samme person kunne den språklige intelligensen gå opp, mens evner relatert til for eksempel problemløsning og romsans ble svekket.
Endringene hang nøye sammen med hvordan bestemte hjernesentre enten ble styrket eller svekket.
Tenåringen er sårbar
De store endringene i tenåringens hjerne følger et bestemt mønster: De bakerste hjernesentrene modnes først, mens pannelappene må vente helt til begynnelsen av tjueårene på å bli fullt funksjonsdyktige. Og den rekkefølgen kan forklare tenåringers manglende impulskontroll.
En amerikansk studie fra 2018 utsatte tenåringer for en test der de enten kunne velge å få et lite pengebeløp her og nå eller et større beløp om et halvt år. Jo yngre tenåringene var, jo mindre tålmodige var de. Og hjerneskanninger avslørte at de minst tålmodige fortsatt ikke hadde dannet sterke nerveforbindelser mellom pannelappene og hjernens belønningssenter.
Pannelappene, som rommer fornuften vår, legger med andre ord fortsatt ikke en tilstrekkelig demper på impulsene fra belønningssenteret. En lignende mangel på impulskontroll ser vi blant annet hos voksne med hjerneskader i pannelappene.
ETTERMIDDAG
Trang til belønning går utover skolen
Et sultent belønningssenter og umodne pannelapper gir tenåringer hang til skulking og et manglende overblikk.
Klokken 15.00: Hang til belønning gjør tenåringer til skulkere
Det er ikke uvanlig at tenåringer skulker, og årsaken er blant annet at de har hjerner som oppsøker stimulering av belønningssenteret. Lekser gir ikke belønning, men det gjør for eksempel dataspill og pengespill.
I forsøk der tenåringer kan vinne penger, velger de ofte en strategi som kan gi høye gevinster, selv om den er så risikabel at de taper i det lange løp. Voksne kan derimot leve med mindre gevinster hvis strategien er tryggere.
Her går det galt: Tenåringer higer etter å få stimulert hjernens belønningssenter.
Klokken 17.00: Umodne hjerner gjør tenåringer helt forvirret
De glemmer avtaler og kommer stadig for sent. Det manglende overblikket skyldes at tenåringens pannelapper ikke er ferdig utviklet. Det viste forskeren Dustin Albert i 2011.
Albert satte unge forsøkspersoner til å spille spillet Tower of London, der tårn av klosser i ulike farger skal flyttes. Spillet stiller høye krav til strategisk planlegging som kontrolleres av nettopp pannelappene. Resultatene viste at de unge med alderen klarte seg bedre og bedre i takt med at pannelappene utviklet seg.
Her går det galt: Pannelappene som rommer logikk og selvkontroll, er ikke ferdigutviklet.
Pannelappene hos tenåringer er heller ikke ferdige med å bygge opp forbindelser til hjerneområder slik som amygdala og sgACC, som begge spiller en sentral rolle for følelser som glede og frykt. Derfor har tenåringer vansker med å kontrollere følelsene sine – og det skal ikke mye til før de enten blir rasende eller bryter ut i gråt.
Det kommer blant annet til uttrykk når de unge er på sosiale medier. For å studere det fenomenet laget psykologen Jennifer Silk ved universitetet i Pittsburgh i USA sin egen versjon av et sosialt medium der tenåringer kan velge eller avvise hverandre mens de blir hjerneskannet.
I et forsøk fra 2022 viste Silk at en avvisning utløste høy aktivitet i hjerneområdet sgACC. Fenomenet forekommer i mindre grad hos voksne – et tegn på at aktiviteten er et resultat av tenåringenes umodne hjerner.
Da Silk fulgte opp tenåringene et år senere, oppdaget hun at de som hadde hatt særlig høy aktivitet i sgACC under forsøket, var mer tilbøyelige til å utvikle symptomer på depresjon. Den umodne hjernen er med andre ord sårbar, og kanskje nettopp derfor har tenåringer høy risiko for psykiske lidelser.
En brasiliansk studie fra 2020 viste for eksempel at minst en fjerdedel av verdens tenåringer har en psykiatrisk lidelse, og andre analyser har vist at problemet vokser år for år. Forskerne er ikke sikre på hva som er årsaken, men de har foreslått alt fra sosiale medier til søvnmangel.
Kaos i hjernen gir kreativitet
Tenåringer er også sårbare på andre punkter. Den uferdige hjernen gjør dem nemlig mer dristige, trassige og uforsiktige. Risikoen for å dø i en ulykke er for eksempel seks ganger så høy i aldersgruppen 15 til 19 sammenlignet med aldersgruppen 10 til 14. De unge er dessuten utsatt for å havne i kriminalitet eller narkotikamisbruk.
KVELD
Følsomt hjernesenter gjør tenåringer dumdristige
Tenåringer oppfører seg som dumdristige psykopater takket være manglende forbindelser og følsomme hjernesentre.
Klokken 20.00: Manglende kontakt gjør tenåringer psykopatiske
Hjerneområdet amygdala håndterer følelser som glede, sorg og frykt. Amygdala er fullt utviklet ved fødselen, men senterets forbindelse til pannelappene blir ferdig utviklet først etter tenårene. Dermed har tenåringenes pannelapper vansker med å legge en demper på følelsene og se dem i et større perspektiv.
De to områdene er også svakt forbundet hos psykopater, og det er antagelig årsaken til at psykopater er ute av stand til å føle skam, ha dårlig samvittighet og medfølelse.
Her går det galt: Dårlig kontakt mellom amygdala og pannelappene gir psykopatiske trekk.
Klokken 22.00: Venner setter tenåringer i fare
Forskere ved Temple-universitetet i Philadelphia i USA har vist at tenåringer som spiller bilspill alene, kjører like forsiktig som voksne. Hvis venner ser på, kjører de villere, mens de voksne fortsatt kjører forsiktig.
Ifølge forskerne er ikke årsaken at tenåringene har vansker med å vurdere risiko. I stedet er forklaringen at de legger mer vekt på mulige gevinster – i dette tilfellet å vinne et kappløp – enn på risikoen.
Hjerneskanninger viste at ønsket om gevinster skyldes at hjernens belønningssenter blir mer følsomt når vennene er i nærheten. Belønningen blir dermed større og mer fristende.
Her går det galt: Følsomt belønningssenter gjør dumdristig atferd fristende.
I bilspillet skulle forsøkspersonene på et øyeblikk bestemme seg for om de ville stoppe på gult eller ikke. Søylene til venstre i diagrammet nedenfor viser at tenåringer mellom 13 og 16 år (gult), unge mellom 18 og 20 år (oransje) og voksne (rødt) alle tok like store sjanser når de var alene. Sølene til høyre viser imidlertid at tenåringene var klart dristigst når de visste at andre så på.
Tenåringenes risikable og impulsive atferd er imidlertid ikke alltid en ulempe. Et forsøk utført av nederlandske forskere tyder på at tenåringens kaotiske hjerne er mer kreativ enn den fullt utviklede hjernen hos voksne.
Når tenåringene i forsøket lærte noe nytt, var de bedre enn de voksne til å utnytte den nye kunnskapen og kombinere den med eksisterende kunnskap slik at de kunne finne helt nye og originale løsninger på et problem. De nederlandske forskerne mener at den store ombygningsprosessen i tenåringenes hjerne gjør den mer fleksibel slik at de unge har lettere for å tilpasse seg nye situasjoner og utfordringer.
Tenåringens kaotiske hjerne er mer kreativ og bedre til å tenke utenfor boksen.
Uansett vil ommøbleringen av tenåringshjernen være ferdig på et tidspunkt. Uttynningen av overflødige hjerneceller avtar, og de nye forbindelsene mellom hjerneområder slik som pannelappene og belønningssenteret blir bygd ferdig.
Dermed er det slutt på tenåringenes kreative tankegang, men til gjengjeld vil de unge menneskene nå klare å treffe mer veloverveide og fornuftige valg – med mindre risiko for voldsomme, følelsesladde angrep på sine uforstående foreldre.