Teenager råber

Tenåringer er programmert til å ignorere mors stemme

Rundt 13-årsalderen skjer en endring i hjernen som får tenåringer til å lytte mindre til mors stemme og mer til ukjente. Og ifølge forskerne er det faktisk veldig bra.

Rundt 13-årsalderen skjer en endring i hjernen som får tenåringer til å lytte mindre til mors stemme og mer til ukjente. Og ifølge forskerne er det faktisk veldig bra.

Shutterstock

Halloo – hører du etter? Hvis du har en tenåring som kan være vanskelig å kommunisere med, venter det kanskje en veldig god forklaring.

Den selektive hørselen er nemlig ikke nødvendigvis tenåringens egen skyld.

Det viser en ny studie som samtidig avslører at mors røst får ekstra problemer med å trenge gjennom barrieren etter pubertetens inntog i kroppen – og at det faktisk er veldig bra.

Hjernen er programmert til å søke vekk

I 13-årsalderen begynner hjernens såkalte belønningssenter nemlig å reagere mye mindre på mors stemme og mye mer på nye, ukjente stemmer.

Alt sammen som en del av en velorkestrert biologisk prosess som, ifølge forskerne, skal drive de unge menneskene lenger og lenger unna foreldrenes trygge favn:

«Akkurat som når spedbarn vet at de skal høre på sin mors stemme, vet tenåringer at de skal lytte til nye stemmer», forteller en av forfatterne bak studien, psykiater Daniel Abrams i en pressemelding.

Mødre snakket rent nonsens

I den nye studien utførte Abrams og resten av teamet såkalte MRI-skanninger av personer i alderen mellom 13 og 16,5 år for å oppklare hva som skjer når hjernen dynkes i hormoner.

Før skanningene gjorde forskerne opptak av tenåringenes mødre mens de sa tre nonsens-ord som varte under et sekund. Dermed sikret de seg at deltakerne verken forholdte seg til ordenes betydning eller følelsesmessige innhold.

Deretter tok forskerne opp de nøyaktig samme nonsens-ordene uttalt av to fremmede kvinner.

Hver deltaker lyttet flere ganger til opptakene i vilkårlig rekkefølge. Tenåringene ble også utsatt for ulike husholdningslyder som for eksempel en oppvaskmaskin, slik at forskerne kunne følge med i hvordan hjernen reagerte på lyder i forhold til stemmer.

Ukjente stemmer satte fart på hjernen

På hjerneskanningene kunne forskerne følge med på hvordan alle stemmer satte fart på langt flere hjerneområder enn hos yngre barn under tolv år.

Teamet kunne blant annet se hvordan stemmeopptakene satte fart på et område som kalles «superior temporal sulcus» som filtrerer hvilke lyder som er viktige for oss. Men også i et område som kalles den «cingulate cortex» som er involvert i vår sosiale intelligens.

Hjerneaktiviteten steg gradvis i takt med deltakernes alder. Så mye at forskerne til slutt kunne gjette deltakernes alder – kun ut fra hjerneskanningene.

Forskere: «Dette er bra»

Men forskerne observerte også hvordan en spesiell del av hjernens såkalte belønningssenter som kalles nucleus accumbens, var mye mer aktiv når tenåringene hørte ukjente stemmer.

Det samme gjaldt et spesielt område i den såkalte prefrontale cortex som blant annet står for å vurdere sosial informasjon.

Og det er veldig god grunn til hjernens plutselige tiltrekning mot det nye og ukjente. Ifølge forskerne som står bak studien, er det nemlig en del av en sunn modningsprosess:

«På ett eller annet tidspunkt blir et barn uavhengig, og det skal få støtte av en biologisk endring», forteller hovedforfatteren bak studien, Vinod Menon, som er professor i psykiatri og atferdsvitenskap ved Stanford University.

«Det er det vi har avslørt her: en endring som hjelper tenåringer med å engasjere seg i verden og danne relasjoner som gjør dem sosialt dyktige utenfor familien», sier han.