Synet bedrar: Hvilket felt er mørkest - A eller B?

Uansett om gressplenen ligger i sol eller skygge, ser den alltid grønn ut. Det skyldes at synet beregner lys og skygge når det bestemmer hvilke farger vi ser. Vanligvis en praktisk mekanisme – men den kan også bedra.

© Edward H. Adelson & Thomas Arnoldi

Vi er slett ikke i tvil: A er et svart felt og B et hvitt felt på sjakkbrettet. Men egentlig har de to feltene nøyaktig samme farge.

Den eneste forskjellen er at felt B ligger i skyggen og derfor er omgitt av svarte felter som er litt mørkere enn det svarte feltet A.

Hvis hjernen presenterte vår bevissthet for omgivelsene slik øyet ser dem, ville vi få problemer med å bestemme farger.

En hvit gjenstand i skygge kan godt reflektere mindre lys enn en mørkegrå gjenstand i sollys, og den ville plutselig virke mørkere.

Synet justerer fargene

For å kompensere for skyggene blir endringer i lysintensiteten for det første nesten oversett av synssansen hvis de skjer gradvis.

Til gjengjeld er synet sterkt fokusert på store kontraster. Fordi overgangen fra lys til skygge er gradvis og diffus, overser vi at feltene rundt B ikke er ensfarget, men blir mørkere der hvor skyggen faller på dem.

For det andre oppfatter hjernen alltid en gjenstand som er lysere enn omgivelsene som relativt lys.

Feltet B er for eksempel omgitt av svært mye mørkere felter, og A av mye lysere felter. Derfor blir felt B relativt sett lyst, mens A relativt sett er mørkt.