Søvngjengeri
Omkring fem prosent av befolkningen har opplevd å gå i søvne som barn, men hos de fleste opphører de nattlige turene helt av seg selv når de blir voksne.
En typisk søvngjenger setter seg opp i sengen midt under den dype, drømmeløse søvnen. Mens de ennå sover og er ubevisste, kan de gå rundt i flere minutter og snakke.
Noen ganger kan søvngjengere utføre kompliserte handlinger som å ommøblere stuen, kle på seg og lage mat, og i 2005 var det en britisk jente som til og med krabbet ut på en kran.
Oftest ender det med at søvngjengeren legger seg igjen og sover videre. Når de våkner neste morgen, kan de vanligvis ikke huske noen ting av episoden.
Søvnunderskudd, forsinket utvikling og angst
Hos voksne opptrer fenomenet særlig i perioder med søvnunderskudd. En av de beste måtene å kurere søvngjengeri på er derfor å sove godt og mye.
Noen forskere har knyttet søvngjengeri hos barn til en forsinket utvikling av sentralnervesystemet, mens det vanligvis hos voksne helst er blitt forbundet med psykiatriske lidelser som schizofreni og angst.
Andre undersøkelser igjen tyder dessuten uten på at migreneplagede personer oftere går i søvne enn andre. Men det er altså snakk om individuelle undersøkelser som ikke gir noe totalbilde, så i realiteten kan ikke forskerne egentlig forklare hva som er årsakene til at man går i søvne.