Facebook skader den mentale helsen
Utallige psykologiske studier viser at sosiale medier som Facebook og søstermediet Instagram påvirker den mentale helsen.
Bare for Facebook viser en treårig spørreskjemaundersøkelse fra Harvard at en stigning på en prosent i antall statusoppdateringer og likerklikk hos andre medfører et fall på 5–8 prosent i oppfattet mentalt velbefinnende.
En metaanalyse av 50 studier har blant annet vist at forekomsten av depresjon stiger hos personer som
- bruker mye tid på sosiale medier
- sjekker sosiale medier ofte
En av de mest omfattende studiene i sitt slag viser at humøret hos 1500 amerikanere steg etter at de sluttet med Facebook i en måned. Effekten var størst blant de yngste.
Om lag hver tiende brukte fortsatt ikke det sosiale mediet en måned etter forsøket.
VIDEO: Facebook tapper hverdagen for glede
En annen studie peker på at Facebook-blaing øker risikoen for angst for å gå glipp av ting, en virkning som man ikke har observert hos Snapchat-brukere.
En tredje studie kartla at brukernes angst steg i takt med den tiden de brukte på sosiale medier. Om angsten skyldes sosiale medier, eller om mennesker med angst bruker mer tid på sosiale medier, gir ikke studien svar på.
Noen studier har ved hjelp av MR-skanninger funnet mindre grå substans i accumbenskjernen i hjernen hos storforbrukere av Facebook. Accumbenskjernen, nucleus accumbens, ligger dypt i pannelappen.
Dette området er en del av belønningssystemet som aktiveres ved behagelige opplevelser og blant annet sender det lykkespredende signalstoffet dopamin rundt i hjernen.
Belønninger gjør at det produseres dopamin i hjernen
Uventet belønning skaper glede
Hvis du opplever en større belønning enn forventet, eller hvis belønningen er helt uventet – for eksempel at overraskende mange liker innlegget ditt på Instagram – frigis store mengder dopamin.
Forventninger overtar styringen
Med tiden forventer du bestemte belønninger for bestemte handlinger, og dopamin utløses ikke lenger av selve belønningen, men forventningen til den, for eksempel når du åpner Facebook.
Manglende belønning fører til en nedtur
Får vi ikke den belønningen vi forventer – for eksempel likerklikk når vi åpner en app der vi er vant til å få det – faller dopaminproduksjonen brått. Det signaliserer at vi bør vurdere om en vane er ønskelig.
Teorien er at reduksjonen i antallet hjernecellene i dette hjernesenteret påvirker den mentale helsen.
Psykologene peker blant annet på at sosiale medier tvinger særlig den yngre delen av befolkningen til å sammenligne seg selv med andre, noe som har stor betydning for selvtilliten.
Dessuten har studier vist at de som er veldig aktive på sosiale medier, har større problemer med å konsentrere seg og har dårligere hukommelse.
Facebooks egne studier forsøker å motbevise påstandene, mens flere forskere også understreker at sosiale medier kan ha mange gunstige virkninger som om mulig er enda vanskeligere å undersøke.
Facebook fanger holdningene dine i et ekkokammer
Når Facebook viste deg denne artikkelen, skyldes det nokså sikkert at det sosiale nettverkets programvare har beregnet at du vil være tilbøyelig til å være interessert i innholdet.
Det sosiale mediet er nemlig konstruert for å levere mer av det den enkelte brukeren kjenner, liker og er enig i – noe som har en selvforsterkende virkning.
Bekreftelsesskjevhet blir ofte illustrert med et Venn-diagram som viser at hjernen håndplukker den kunnskapen som overlapper med eksisterende holdninger.
MR-skanninger har vist at hjernesenteret pMFC, som ligger i pannelappen, og som styrer hjernens beslutninger og holdningsendringer, blir aktivert når man møter en bekreftelse av egne erfaringer. Derimot synker aktiviteten når man møter motstridende holdninger.
Magneter måler hjernens aktivitet
Atomene i kroppens væsker har forskjellige magnetiske poler, som alle har sin egen retning og rotasjon.
MR-skanneren er utstyrt med en kraftig magnet som snur alle atomene i væsken i samme retning, slik at de ligger som kompassnåler.
Elektromagnetiske impulser sendes inn i området som skal undersøkes. Atomene skyves ut av retning, og når impulsen stanser, svinger atomene tilbake og sender ut radiobølger.
En datamaskin registrerer radiobølgene. Jo flere, desto større aktivitet. Ut fra signalene danner datamaskinen bilder av hjernen.
Ifølge forskere kan sosiale medier fostre ekkokammer der meningsfeller samles uten utfordrende synspunkter, slik at holdningene etter hvert vokser seg mer ekstreme.
Studier har vist at
- Facebook har en polariserende effekt
- Reddit har en forsonende effekt
- Twitter har en ubetydelig effekt
Ekkokammer er farlige fordi de ofte involverer feilinformasjon som få eller ingen i grupperingene faktasjekker, mens solide kilder og andre synspunkter blir diskreditert. Ifølge forskere foregår det for eksempel i forumer for klimafornektere.
Noen hevder at ekkokammer kan ha spilt en rolle i Donald Trumps valgseier i 2016.
Facebook gjør deg avhengig
Facebook-avhengighet er ikke en formell diagnose, men en økende mengde dokumentasjon tyder på at det sosiale mediet kan utløse en avhengighetslignende tilstand.
I 2015 viste en oppsiktsvekkende studie at Facebook aktiverer de samme områdene i hjernen som narkotika.
MR-skanninger viste for eksempel at amygdala og striatum ble aktivert når brukere så på bilder fra Facebook og av Facebook-logoen. Disse sentrene styrer hjernens impulsivitet.
Dopaminets tre veier
Nytelse blir påvirket av dopamin
Veien fører til nedre striatum og påvirker nytelse og belønning.
Sanser spiller sammen med dopamin
Denne veien leder til øvre striatum og påvirker bevegelse og sansing.
Dopamin påvirker hvordan vi lærer
Ruten går til pannelappen og påvirker motivasjon og læring.
Tidligere studier har vist at storforbrukere av Facebook utviser de samme symptomene som narkomane.
I motsetning til avhengighet av for eksempel kokain, som også lammer de delene av hjernen som holder impulsene i sjakk, fungerer disse sentrene fint hos Facebook-avhengige.
Ikke overraskende har en tidligere toppsjef dessuten avslørt at Facebook i begynnelsen lot seg inspirere direkte av tobakksindustrien.