Facebooklogo reflekteret i et øje

Slik påvirker Facebook hjernen din

Jakten på likerklikk på Facebook blir beskyldt for å føre til alt fra lav selvtillit til avhengighet. Skanninger avslører hva som skjer i hjernen når du blar gjennom mediet.

Jakten på likerklikk på Facebook blir beskyldt for å føre til alt fra lav selvtillit til avhengighet. Skanninger avslører hva som skjer i hjernen når du blar gjennom mediet.

Shutterstock

Facebook skader den mentale helsen

Utallige psykologiske studier viser at sosiale medier som Facebook og søstermediet Instagram påvirker den mentale helsen.

Bare for Facebook viser en treårig spørreskjemaundersøkelse fra Harvard at en stigning på en prosent i antall statusoppdateringer og likerklikk hos andre medfører et fall på 5–8 prosent i oppfattet mentalt velbefinnende.

En metaanalyse av 50 studier har blant annet vist at forekomsten av depresjon stiger hos personer som

  • bruker mye tid på sosiale medier
  • sjekker sosiale medier ofte

En av de mest omfattende studiene i sitt slag viser at humøret hos 1500 amerikanere steg etter at de sluttet med Facebook i en måned. Effekten var størst blant de yngste.

Om lag hver tiende brukte fortsatt ikke det sosiale mediet en måned etter forsøket.

VIDEO: Facebook tapper hverdagen for glede

En annen studie peker på at Facebook-blaing øker risikoen for angst for å gå glipp av ting, en virkning som man ikke har observert hos Snapchat-brukere.

En tredje studie kartla at brukernes angst steg i takt med den tiden de brukte på sosiale medier. Om angsten skyldes sosiale medier, eller om mennesker med angst bruker mer tid på sosiale medier, gir ikke studien svar på.

Noen studier har ved hjelp av MR-skanninger funnet mindre grå substans i accumbenskjernen i hjernen hos storforbrukere av Facebook. Accumbenskjernen, nucleus accumbens, ligger dypt i pannelappen.

Dette området er en del av belønningssystemet som aktiveres ved behagelige opplevelser og blant annet sender det lykkespredende signalstoffet dopamin rundt i hjernen.

Utgangspunkt, forventning og belønning påvirker produksjonen av dopamin i hjernen på ulike måter.

© Harvard University & SPL & Claus Lunau & Anders Bothmann

Uventet belønning skaper glede

Hvis du opplever en større belønning enn forventet, eller hvis belønningen er helt uventet – for eksempel at overraskende mange liker innlegget ditt på Instagram – frigis store mengder dopamin.

© Harvard University & SPL & Claus Lunau & Anders Bothmann

Forventninger overtar styringen

Med tiden forventer du bestemte belønninger for bestemte handlinger, og dopamin utløses ikke lenger av selve belønningen, men forventningen til den, for eksempel når du åpner Facebook.

© Harvard University & SPL & Claus Lunau & Anders Bothmann

Manglende belønning fører til en nedtur

Får vi ikke den belønningen vi forventer – for eksempel likerklikk når vi åpner en app der vi er vant til å få det – faller dopaminproduksjonen brått. Det signaliserer at vi bør vurdere om en vane er ønskelig.

Teorien er at reduksjonen i antallet hjernecellene i dette hjernesenteret påvirker den mentale helsen.

Psykologene peker blant annet på at sosiale medier tvinger særlig den yngre delen av befolkningen til å sammenligne seg selv med andre, noe som har stor betydning for selvtilliten.

Dessuten har studier vist at de som er veldig aktive på sosiale medier, har større problemer med å konsentrere seg og har dårligere hukommelse.

Facebooks egne studier forsøker å motbevise påstandene, mens flere forskere også understreker at sosiale medier kan ha mange gunstige virkninger som om mulig er enda vanskeligere å undersøke.

Facebook fanger holdningene dine i et ekkokammer

Når Facebook viste deg denne artikkelen, skyldes det nokså sikkert at det sosiale nettverkets programvare har beregnet at du vil være tilbøyelig til å være interessert i innholdet.

Det sosiale mediet er nemlig konstruert for å levere mer av det den enkelte brukeren kjenner, liker og er enig i – noe som har en selvforsterkende virkning.

En visualisering af bekræftelsesbias

Bekreftelsesskjevhet blir ofte illustrert med et Venn-diagram som viser at hjernen håndplukker den kunnskapen som overlapper med eksisterende holdninger.

© Shutterstock

MR-skanninger har vist at hjernesenteret pMFC, som ligger i pannelappen, og som styrer hjernens beslutninger og holdningsendringer, blir aktivert når man møter en bekreftelse av egne erfaringer. Derimot synker aktiviteten når man møter motstridende holdninger.

En MR-skanner ensretter atomer i et kraftig magnetfelt. Ved hjelp av radiobølgene som atomene sender ut, danner skanneren nøyaktige bilder av hjernen.

© VO TRUNG DUNG/LOOK AT SCIENCES/SPL

Atomene i kroppens væsker har forskjellige magnetiske poler, som alle har sin egen retning og rotasjon.

© VO TRUNG DUNG/LOOK AT SCIENCES/SPL

MR-skanneren er utstyrt med en kraftig magnet som snur alle atomene i væsken i samme retning, slik at de ligger som kompassnåler.

© VO TRUNG DUNG/LOOK AT SCIENCES/SPL

Elektromagnetiske impulser sendes inn i området som skal undersøkes. Atomene skyves ut av retning, og når impulsen stanser, svinger atomene tilbake og sender ut radiobølger.

© VO TRUNG DUNG/LOOK AT SCIENCES/SPL

En datamaskin registrerer radiobølgene. Jo flere, desto større aktivitet. Ut fra signalene danner datamaskinen bilder av hjernen.

Ifølge forskere kan sosiale medier fostre ekkokammer der meningsfeller samles uten utfordrende synspunkter, slik at holdningene etter hvert vokser seg mer ekstreme.

Studier har vist at

  • Facebook har en polariserende effekt
  • Reddit har en forsonende effekt
  • Twitter har en ubetydelig effekt

Ekkokammer er farlige fordi de ofte involverer feilinformasjon som få eller ingen i grupperingene faktasjekker, mens solide kilder og andre synspunkter blir diskreditert. Ifølge forskere foregår det for eksempel i forumer for klimafornektere.
Noen hevder at ekkokammer kan ha spilt en rolle i Donald Trumps valgseier i 2016.

Facebook gjør deg avhengig

Facebook-avhengighet er ikke en formell diagnose, men en økende mengde dokumentasjon tyder på at det sosiale mediet kan utløse en avhengighetslignende tilstand.

I 2015 viste en oppsiktsvekkende studie at Facebook aktiverer de samme områdene i hjernen som narkotika.

MR-skanninger viste for eksempel at amygdala og striatum ble aktivert når brukere så på bilder fra Facebook og av Facebook-logoen. Disse sentrene styrer hjernens impulsivitet.

Når vi sjekker sosiale medier, følger vi vaner som hjernen vår har bygd opp. Vanehandlinger får hjernen til å skille ut tre signalstoffer.

Stoffet noradrenalin styrer tankene våre mot vanen. Serotonin aktiverer selve den følelsen vanen gir oss. Dopamin styrker assosiasjonen vår mellom bestemte vanehandlinger og det velbehaget de gir oss – belønningen for å utføre vanen.

Over tid vil hjernen produsere mer dopamin ved selve vanehandlingen – altså før vi vet om vi får den belønningen vi pleier å få. Til gjengjeld faller dopaminproduksjonen hvis den forventede belønningen uteblir.

Forskning fra Harvard-universitetet viser at bruk av sosiale medier og bruk av narkotika påvirker det samme dopaminkretsløpet i hjernen.

© Harvard University & SPL & Claus Lunau & Anders Bothmann

Nytelse blir påvirket av dopamin

Veien fører til nedre striatum og påvirker nytelse og belønning.

© Harvard University & SPL & Claus Lunau & Anders Bothmann

Sanser spiller sammen med dopamin

Denne veien leder til øvre striatum og påvirker bevegelse og sansing.

© Harvard University & SPL & Claus Lunau & Anders Bothmann

Dopamin påvirker hvordan vi lærer

Ruten går til pannelappen og påvirker motivasjon og læring.

Tidligere studier har vist at storforbrukere av Facebook utviser de samme symptomene som narkomane.

I motsetning til avhengighet av for eksempel kokain, som også lammer de delene av hjernen som holder impulsene i sjakk, fungerer disse sentrene fint hos Facebook-avhengige.

Ikke overraskende har en tidligere toppsjef dessuten avslørt at Facebook i begynnelsen lot seg inspirere direkte av tobakksindustrien.