Makta rår. I skolegården, på arbeidsplassen, i familien og ikke minst i storpolitikken: når ledere for militære stormakter truer og invaderer mindre land.
Og ifølge tiår med vitenskapelige studier kan selv litt makt endre alt fra handlinger til hvor raskt blodet pumper rundt i kroppen din.
Forskere har faktisk oppdaget at makt kan endre hjernen i en grad som minner om en hjerneskade.
Les hvordan makt påvirker kropp og hjerne her:
1. Følelsen av makt gjør deg mindre empatisk
En av verdens ledende forskere på maktpsykologi heter Dacher Keltner og er professor i psykologi ved California-universitetet i Berkeley.
Etter flere tiår med studier av hvordan makt påvirker mennesker, har han lansert det som heter «maktens paradoks»:
- Mennesker får makt ved å arbeide for det felles beste gjennom verdier som empati og samarbeidsvillighet, men mister nettopp de samme egenskapene så snart de får makten.
På bakgrunn av egne og andre forskeres studier forklarer Keltner at makt i noen tilfeller kan få mennesker til å oppføre seg på samme måte som hvis de hadde fått en hjerneskade i pannelappene:
De blir for eksempel mer impulsive og får problemer med å se verden fra andre menneskers synsvinkel.
Det fikk stor oppmerksomhet da George W. Bush snudde det amerikanske flagget baklengs for å heie på sine svømmende landsmenn under OL i 2008. En berømt studie avslører at makt gjør det vanskeligere å se ting fra andres synsvinkel.
Og nettopp det siste ble tydelig i et berømt forsøk fra 2006.
Her ble forsøksdeltakerne bedt om at å tegne bokstaven «E» i pannen slik at andre kunne lese den. En oppgave som krevde at de kunne å se seg selv fra andres synsvinkel.
I studien oppdaget forskerne at de forsøkspersonene som følte seg mest mektige, hadde tre ganger så stor sannsynlighet for å tegne bokstaven slik at den ble riktig for dem selv og speilvendt for alle andre.
2. Makt gjør deg egoistisk
I det såkalte Kakemonster-forsøket avslørte noe så uskyldig som småkaker hvordan makt kan gjøre oss egoistiske.
Selv en liten mengde makt kan endre personlighetstrekkene dine drastisk og gjøre deg egoistisk. Det viser en studie fra 1998 som forskerne populært kaller Kakemonster-forsøket:
Her sendte de en gruppe forsøksdeltakere inn i et laboratorium og delte dem deretter opp i grupper på tre. En person i hver gruppe ble utnevnt til leder og skulle vurdere de andre.
Deretter satte forskerne et fat med fem småkaker inn i rommet.
Og ifølge studien var det tydelig hvordan den tilfeldig utvalgte lederen hadde større tendens til å ta en ekstra småkake.
Og ikke nok med det. Den utnevnte lederen spiste småkaken mer uhemmet enn de andre: med åpen munn og mer smuling.
Det gjaldt særlig de mannlige lederne i forsøket.
3. Makt endrer personligheten din
En liten krusning ved munnviken, et forløsende glis eller et velment nikk med hodet.
Vi bombarderer hverandre hele tiden med små kroppslige meldinger. Og menneskehjernen er utstyrt med egne nerveceller som kalles speilnevroner, som gjør at vi hele tiden speiler andre menneskers bevegelser som om det var vi selv som utførte dem.
Speilnevronene sitter hovedsakelig i den forreste delen av hjernebarken. Og nervecellene gjør det for eksempel mulig å etterligne andres bevegelser under en samtale slik at det blir enklere å forstå andres atferd og hensikter.
Du speiler andre hele tiden
Speilnevroner ble første gang oppdaget under et forsøk med rhesusaper i 1992. Både hos aper og mennesker sitter speilnevronene først og fremst i hjernebarken.
Hjernebarken er den delen av hjernen vi blant annet bruker til å planlegge og kontrollere bevegelsene våre med. På bildet ser vi en nyfødt makakape.
Samtidig sørger speilnevronene for å aktivere de samme hjerneområdene som hos den som utfører handlingen – selv om vi ikke direkte utfører handlingen selv:
Hvis du for eksempel sitter ved siden av noen som kjører bil, vil de samme hjerneområdene lyse opp hos deg som hos sjåføren.
Men en studie fra 2014 avslørte at speilnevronene er mye mindre aktive hos personer med makt.
I studien ble forsøkspersonene bedt om å se en video av en hånd som klemmer en ball, mens forskerne overvåket hjerneaktiviteten ved hjelp av såkalt transkraniell magnetstimulering.
Det viste seg at den delen av hjernen som står for bevegelser og muskelaktivitet i kroppen, den såkalt motoriske hjernebarken, var mye mindre aktiv hos de forsøkspersonene som følte seg mektige.
4. Blodet pumper raskere hos de mektige
En av blodets viktigste oppgaver er å forsyne cellene i kroppen med oksygen fra lungene og å transportere karbondioksid den andre veien. Den oppgaven løses av de røde blodlegemene, som har mye av det jernholdige proteinet hemoglobin.
Hvert eneste minutt sørger hjertet ditt for å pumpe omkring fem liter oksygenrikt blod rundt i organer og vev og føre det oksygenfattige blodet til lungene.
Særlig hjernen er et av kroppens mest energi- og oksygenkrevende organer. For selv om den bare utgjør to prosent av kroppsvekten, står den for tjue prosent av det samlede oksygenforbruket.
Og nettopp tilførselen av friskt oksygen og næringsstoffer fra hjertet til hjernen ser ut til å gå raskere hos mennesker med en mektig posisjon.
Det var i hvert fall en av konklusjonene i en studie fra 2013. Forskere ved California-universitetet fant ut at det oksygenrike blodet fraktes raskere fra hjertet og opp til hjernen hos mennesker med høy sosial status, som for eksempel politibetjenter.