Gærsvampen C. neoformans spreder sig fra blodkar

Sjelden hjernehinnebetennelse sprer seg til hjernen med uhyggelig triks

En spesiell gjærsopp har funnet sin helt egen uhyggelige rute inn bak hjernens beskyttende barriere der den skaper livsfarlig hjernehinnebetennelse.

En spesiell gjærsopp har funnet sin helt egen uhyggelige rute inn bak hjernens beskyttende barriere der den skaper livsfarlig hjernehinnebetennelse.

University of Sheffield

Omkring 86 milliarder hjerneceller gløder akkurat nå under kraniet ditt.

De sørger for at hjertet ditt slår og styrer alt fra tankene dine til dine minste bevegelser.

Derfor har også bygget opp kroppen en nesten ugjennomtrengelig festning som sørger for at bare oksygen, næring og enkelte andre stoffer kan trenge inn til de hardtarbeidende cellene. Og at virus og mikrober holder seg langt unna.

Likevel klarer enkelte av de farlige organismene å krype inn i bak forsvarsverket og infisere hjernen. Og nå har forskere kanskje fått litt mer kunnskap om hvordan.

Blod-hjerne-barrieren er hjernens eget forsvar

  • På innsiden av blodårene i hjernen sitter en tett membran som sørger for å holde fast på en konstant kjemisk miljø i hjernen din og sikrer hjernecellene de beste betingelsene.
  • Barrieren fungerer som en slags dørvakt som blant annet sørger for å holde ubudne stoffer og virus ute og samtidig sørger for at for eksempel oksygen og næring kan slippe inn.
  • Blod-hjerne-barrieren består av såkalte endothelceller, som sitter i alle blodårene i kroppen din – men er ekstra tett bundet sammen i hjernen.

Gjærsopp invaderer hjernen

I en ny studie utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Plos Pathogens har forskere fått et innblikk i hvordan en gjærsopp som kalles Cryptococcus neoformans tar en uhyggelig svipptur fra blodet og inn bak hjernens beskyttende blod-hjerne-barriere.

Her skaper soppen en sjelden form for hjernehinnebetennelse som kalles kryptokokkose, som er en alvorlig og ekstremt livsfarlig tilstand som rammer mennesker med svekket immunforsvar.

Hvem blir rammet?

  • Hos de fleste mennesker vil en gjærsopp som Cryptococcus neoformans være ufarlig.
  • Hvis man derimot har et svekket immunforsvar på grunn av HIV-infeksjon eller organtransplantasjon, kan man være sårbar overfor infeksjonen.
  • Sykdommen kan i sjeldne tilfeller også forekomme hos personer i langvarig behandling med binyrebarkhormon ved visse kreftformer.
  • Man blir smittet ved å inhalere soppsporer som kan gi infeksjon i lungene og spre seg til blodet.

Kilde: sundhed.dk

Liten ferskvannsfisk avslørte hemmeligheten

I forsøket brukte forskerne en ørliten tropisk ferskvannsfisk som kalles sebrafisker, som de selv skapte i laboratoriet.

Ved å farge både fiskens celler og gjærsoppen med fluorescerende væske og bruke en spesiell bildeteknologi kunne forskerne følge soppens dødelige rute inn i fiskens hjerne.

sebrafisk-foster

Ifølge en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Nature har sebrafisker og mennesker 70 prosent av genene våre til felles. Dessuten har det lille virveldyret både ryggrad, hjerne, bukspyttkjertel, nyrer, knokler og brusk. Noe som gjør det populært i forsøk som skal forbedre behandlinger hos mennesker. På bildet ser vi et foster.

© Shutterstock

Og det viser seg at den lille sykdomsfremkallende mikroben bruker et enkelt, men ekstremt effektivt triks til å omgås de tre lagene av celler som utgjør hjernens forsvarsverker:

Den setter seg i de små blodårene langs hjernen og blokkerer blodgjennomstrømningen. Det gjør at blodårene utvider seg og til slutt sprekker slik at soppsporene kan sive ut og invadere hjernevevet.

Og ifølge studien var det ikke bare blodårene rundt blokaden som sprakk – veggene i blodårene i nærheten ble også mer sårbare.

Gærsvampen C. neoformans sprer seg fra blodkar

På bildet: Gjærsoppen C. neoformans flyter ut av de lillafargede blodårene og infiserer hjernevevet (de mørke områdene med gul farge).

© University of Sheffield

To dager før det er for sent

Tidligere studier av hjernene på hjernehinnebetennelsepasienter har også avslørt skader på blodårene i hjernen. Men nøyaktig hvordan skadene oppstår, kan den nye studien gi oss mer kunnskap om.

Samtidig viste forsøket at gjærsoppens celler i gjennomsnitt bruker to dager på å formere seg og blokkere blodårene før de sprekker. Og det etterlater, ifølge forskerne, et kort vindu der legene kan rekke å behandle med soppdrepende midler før skaden har skjedd.

Et viktig poeng er at oppdagelsen fortsatt bare er gjort på bitte små sebrafisker – og altså ingen mennesker enda. Likevel håper forskerne at studien kan være med på å forbedre behandlingene og kanskje til og med gi oss mer kunnskap om hvordan andre infeksjoner som skader blodårene, oppstår.