Omkring 86 milliarder hjerneceller gløder akkurat nå under kraniet ditt.
De sørger for at hjertet ditt slår og styrer alt fra tankene dine til dine minste bevegelser.
Derfor har også bygget opp kroppen en nesten ugjennomtrengelig festning som sørger for at bare oksygen, næring og enkelte andre stoffer kan trenge inn til de hardtarbeidende cellene. Og at virus og mikrober holder seg langt unna.
Likevel klarer enkelte av de farlige organismene å krype inn i bak forsvarsverket og infisere hjernen. Og nå har forskere kanskje fått litt mer kunnskap om hvordan.
Gjærsopp invaderer hjernen
I en ny studie utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Plos Pathogens har forskere fått et innblikk i hvordan en gjærsopp som kalles Cryptococcus neoformans tar en uhyggelig svipptur fra blodet og inn bak hjernens beskyttende blod-hjerne-barriere.
Her skaper soppen en sjelden form for hjernehinnebetennelse som kalles kryptokokkose, som er en alvorlig og ekstremt livsfarlig tilstand som rammer mennesker med svekket immunforsvar.
Liten ferskvannsfisk avslørte hemmeligheten
I forsøket brukte forskerne en ørliten tropisk ferskvannsfisk som kalles sebrafisker, som de selv skapte i laboratoriet.
Ved å farge både fiskens celler og gjærsoppen med fluorescerende væske og bruke en spesiell bildeteknologi kunne forskerne følge soppens dødelige rute inn i fiskens hjerne.
Ifølge en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Nature har sebrafisker og mennesker 70 prosent av genene våre til felles. Dessuten har det lille virveldyret både ryggrad, hjerne, bukspyttkjertel, nyrer, knokler og brusk. Noe som gjør det populært i forsøk som skal forbedre behandlinger hos mennesker. På bildet ser vi et foster.
Og det viser seg at den lille sykdomsfremkallende mikroben bruker et enkelt, men ekstremt effektivt triks til å omgås de tre lagene av celler som utgjør hjernens forsvarsverker:
Den setter seg i de små blodårene langs hjernen og blokkerer blodgjennomstrømningen. Det gjør at blodårene utvider seg og til slutt sprekker slik at soppsporene kan sive ut og invadere hjernevevet.
Og ifølge studien var det ikke bare blodårene rundt blokaden som sprakk – veggene i blodårene i nærheten ble også mer sårbare.
Her beveger gjærsoppen C. neoformans seg ut av de lillafargede blodårene og infiserer hjernevevet (de mørke områdene med gul farge).
To dager før det er for sent
Tidligere studier av hjernene på hjernehinnebetennelsepasienter har også avslørt skader på blodårene i hjernen. Men nøyaktig hvordan skadene oppstår, kan den nye studien gi oss mer kunnskap om.
Samtidig viste forsøket at gjærsoppens celler i gjennomsnitt bruker to dager på å formere seg og blokkere blodårene før de sprekker. Og det etterlater, ifølge forskerne, et kort vindu der legene kan rekke å behandle med soppdrepende midler før skaden har skjedd.
Et viktig poeng er at oppdagelsen fortsatt bare er gjort på bitte små sebrafisker – og altså ingen mennesker enda. Likevel håper forskerne at studien kan være med på å forbedre behandlingene og kanskje til og med gi oss mer kunnskap om hvordan andre infeksjoner som skader blodårene, oppstår.